torsdag 2. august 2007

TANKER PÅ SENSOMMEREN - om dommedag og sånnt..



Dette må sies å være den rareste sommeren jeg tror jeg har opplevd!

Joda været har hatt en stor skyld i at jeg tenker sånn, her jeg sitter og kan skrive datoen 1.august. Kan vel knapt huske en dag i sommer hvor det har vært sol og så varmt at man kunne sitte ute hele dagen + kvelden. Faktisk satt vi ute en gjeng i går kveld og det var nydelig temperatur helt til vi skiltes ved 01.30 tiden - men da var det jo ikke sol før på dagen. Det er DET jeg mener! ;-)

Jeg jobbet jo på Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival fra 19 mai til 24 juni og DA var det faktisk kjempefint vær - og ikke en regndråpe - det jeg kan huske. Jeg begynte å jobbe der FØR jeg var ferdig med eksamene og jeg kjente at jeg var kjempesliten etter jobb og skole. Jeg så frem til resten av sommeren til å dyrke min store lidenskap HAGEN! I dag sitter jeg og ser en hage som nærmest er regnet bort. Blomster som bare ser triste ut og som har fått store arr på bladene eller blitt liggende nede og brukket etter vind og store mengder regn.

Har dere lagt merke til at det hvert år er værrekorder? Alt fra tørreste til våteste, vindrekorder, kulderekorder og varmerekorder. "det har ikke regnet slik siden 18 hundreognoe" sier metrologene. Kristne varsler dommedag. Tegnene står i Bibelen. Alt er ventet! hmm.. Men sa ikke meterologene akkurat at "det har ikke regnet slik siden 18hundreognoe?" "Det har ikke vært en slik orkan siden 19hundreognoe!" "dette er den største flommen siden 19hundreognoe!"


Noen ganger tenker jeg at de kristne higer etter bevis. Se, vi fikk rett! Dommedag er her!! Bare synd at den dagen dommedagen kommer har neppe folk tid til å reflektere så mye over hvem som har rett eller ikke.

Livets slutt ja... Dommedag og sånnt. Det snakkes om i kristne kretser som om de gleder seg. De er garantert en plass i himmelen må vite. En slags first-class billett hvor de er sikret de beste plassene med den beste serveringen og størst plass for beina. Resten får ta til takke med tourist-class, charter - trangt om plassen og det er ikke sikkert alle får blitt med. Ikke engang sikkert det er en second-chance.


Jeg sitter og undrer.. Hva med livet de lever på jorden? Betyr ikke det noe?

Jeg skjønner at man kan ikke oppføre seg som man vil for å få denne garanterte enveisbillett til Himmelen. Man må fortjene den. Men er det nok å smykke seg med tittelen K R I S T E N??? Hva er en kristen?

- er det han/hun som har blitt frelst en gang i løpet av livet?
- er det han/hun som er blitt født inn i en kristen familie med en far og en mor som kaller seg kristne?
- er det han/hun som går i kirken hver søndag?
- er det nok med søndagsskole i barndommen?
- hva med barnetro?
- hva om du er homofil OG kristen?
- hva om du har drept et menneske og SÅ blitt kristen?
- må du kunne tale i tunger?
- eller er det nok at du kan utenat noen salmevers i sangboken?

ELLER

ER DU SIKRET EN PLASS I HIMMELEN NÅR DU..

- har brukt store deler av ditt liv til å omvende andre til å bli som deg - kristen?
- har brukt store deler av ditt liv til å fortelle at du som kristen er bedre enn andre?
- har brukt store deler av ditt liv til å fortelle andre hva som er rett og galt etter hvordan DU tolker en menneskeskrevet Bibel skrevet for 2000 år siden?
- har brukt store deler av ditt liv til å fremheve at du selv kommer til himmelen men advarer alle andre at de står i fare for å havne i helvete uten å ha evne til selv å se at man er en synder på lik linje med alle andre?

Hva er synd? Kan synd graderes?
Er det like ille å lyve som å drepe?
Er du like stor synder om du begjærer dama som går på gaten i korte skjørt som at du er utro mot kona du har vært gift med i tyve år?
Er du like stor synder om du elsker en av samme kjønn som om du elsker en av det motsatte kjønn?

Jesus døde på korset for oss, heter det. Han tok vår synd på sine skuldre.
Betyr dette at vi kan synde så mye vi vil? Betyr dette at han satte vilkår for syndene? Ser Han bare syndene våre eller ser han også det gode vi har gjort?
Er himmelen også gradert? Jeg mener: Av alle mennesker som endelig har fortjent en plass i himmelen er det også plasser i himmelen som er bedre enn andre? Er gresset grønnere på andre siden der også?

Saken er jo at vi mennesker er ulike alle mann. Hva er et godt menneske? En som ofrer seg KUN for andre og som lever sitt liv HELT i tråd med Bibelen... Jeg merker når jeg skriver denne setningen at jeg tenker - det går jo ikke!!!


INGEN MENNESKER ER FULLKOMMEN! HVA ER FULLKOMMEN??
Er Mor Theresa fullkommen?
Er Martin Luther King fullkommen?
Er JESUS fullkommen?
Er Gud selv fullkommen?

Hitler selv trodde kanskje har var fullkommen og han ville skape mennesker fullkomne. Han ville ha sin ariske verden - alle andre gasset han i hel.
I følge kristne vil også Gud skape mennesket fullkomment. Noe gikk galt og et epletre, adam og eva og en viss slange sørget for at vi mennesker ikke ble slik Gud ville ha oss.

Er Gud eller satan størst? Noen ganger tenker jeg når jeg leser hva kristne skriver på blogger o.l. at de tror satan er størst. Jo det er sant! Jeg tenker det. Hvis jeg tror Gud er størst av alt og at Han er den som har skapt alt, bestemmer alt og at hans ord er lov - hvem er redd for satan da? Ikke jeg. Jeg tror ikke engang på satan. Jeg tror bare på menneskene. Ja og så tror jeg på en slags Gud - bare ikke på Bibelen, skrevet av mennesker. Skrevet av mennesker som har tolket Gud akkurat slik kristne gjør det i dag. Finnes det to like tolkninger av Guds ord? Nei.

I dag skriver vi 2. august. Det er grått vær i dag også!!! PUKE!!!
JEG ER SÅ LEI!!! Kanskje det er en satan allikevel... En som sitter der og godter seg over at mennesker blir redde for dommedag. hmm.. Smak på ordet. DOMMEdag. Den dag mennesker skal dømmes. Dette gleder de kristne seg til. Hovmod er jo en av de største synder. Verden er full av hovmodige mennesker som kaller seg kristne. De gleder seg til dommedag for da kommer de til himmelen. Jeg ber om at de ikke skal bli dømt....

2 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg kan jo skrive hva jeg tenker om dette da.

Du skriver:"Livets slutt ja... Dommedag og sånnt. Det snakkes om i kristne kretser som om de gleder seg.De er garantert en plass i himmelen må vite."

Tja, jeg vet ikke om jeg gleder meg akkurat..og jeg er ikke sikret en billett til Himmelen som du skriver. I Bibelen står det at vi er frelst av tro. MEN ikke la deg villede til å tro at dette betyr at en drittsekk av en kristen automatisk lever evig. For videre står det jo at en tro er død uten gjerninger ;)

Videre skriver du:"Hva med livet de lever på jorden? Betyr ikke det noe?"

Vel, jo..det betyr alt for hvordan neste liv skal bli. Jeg intervjuet i går en evangelist (jeg skriver for Dagen i sommerjobben min), og han sa et godt sitat: "Alle har et evig liv å finne eller å miste", og hvordan vi er på jorden har alt å si for hvordan vi får det når vi dør. Jesus selv sier jo tross alt i Bibelen at "Det dere binder på jorden skal dere også binde i Himmelen" Og er det noe vi angrer på, så har vi han å komme til å be om unnskyldning til. Og det stopper ikke der..han kan legge våre byrder på seg. Han kan gjøre oss lettere. Dette har jeg selv erfart. men på samme tid er det viktig å presisere at herlighetsteologi, der alt skal bli så utrolig bra, når en blir kristen, er farlig..problemer vil vi alltid ha. Men det essensielle her er hvordan vi velger å reagere på problemene våre. Når vi har tatt imot Jesus, trenger det å være et forhold basert på tillit. Vi kan velge å være dårlige venner med Jesus og ta noen svært negative valg, og da må vi ta konsekvensene av dette. Det kan føre til katastrofale konsekvenser for å si det mildt.

Så når du sier at: "Jeg skjønner at man kan ikke oppføre seg som man vil for å få denne garanterte enveisbillett til Himmelen. Man må fortjene den. Men er det nok å smykke seg med tittelen K R I S T E N???"

Vel, nei det er ikke nok..det er fullstendig feil. Bibelen klargjør at ikke et eneste menneske fortjener å komme til Himmelen fordi vi er fyllt med mye ondskap og mangler etter syndefallet. Men i TROEN på Jesus kan vi komme til rett sted, om vel å merke våre gjerninger er i samsvar med troen. Eller for å si det på en mye bedre måte: Ingen mennesker kan leve opp til Guds standard, så her er det hva som ligger i hjertene våre som er essensielt for Gud. Han ser helheten.

Vi burde være hel i vår ferd og tro mot Gud, og god mot våre neste. Gud ønsker å helliggjøre oss, å føre oss stadig nærmere ham. Han ønsker ikke slavisk kristendom. Prøv å distanser ordet "religion" fra "Jesus". Vennskapet med ham er viktigst, og fruktene som kommer av dette. Ikke at man statisk følger lover og regler og glemmer Kjærligheten. Jesus selv ER kjærligheten. Han er ikke som NEW AGE eller islam proklamerer, bare en stor profet eller en vis mann. Han er Guds sønn, vår innfalsvinkel og dør inn til Gud.

Når det gjelder synder: Jeg tror du, som dessverre mange kristne også, misforstår helt syndeaspektet. Graderinger av synd finnes. I Bibelen selv står det at en burde gjøre en liten synd om en forhindrer en stor. F.eks vil du lyge om du kan redde et liv. Men nå r man sier at det er like å gale å ha sex utenfor ekteskapet som å TENKE på det, så mener jeg at dette må tolkes som at ALL synd, selv den minste flekk av synd, er ikke godt nok for Gud. Gud tåler ikke synd. Men Jesus kan gjøre oss ren ovenfor ham, om vi bekjenner våre synder.

Du skriver at ikke et eneste menneske kan leve etter Bibelen. Jeg mener du har helt rett. Derfor har jeg sagt til flere kristne at jeg mener ordet "bibeltro" er et absurd ord. Jeg synes det er rart at ikke alle kristne er enige med meg i dette, men men...
Uansett, det er takket være Guds nåde at vi er frelst, som Bibelen sier. For av oss selv fortjener vi ikke evig liv. Men fordi han ELSKER oss, døde han for våre synder =)

Jeg har virkelig lyst at du skal bli kjent med Jesus, Kjell Morten. Det hadde vært fantastisk. Det er ihverfall ingen tvil om at du grubler mye på Kristendommen, så det virker som du har en åpning Gud kan virke gjennom, på tross av eventuell tvil på enkelte læreområder. Du er ikke lunken. Du viser engasjement! Og det synes jeg er veldig flott. Du er definitivt ikke noen idiot

Jeg forstår at det kan virke absurd, men åndeverdenen skal da ikke være helt "logisk"? I såfall hadde jo vitenskapsmennene kunne bevise at den eksisterte. Men det handler om tro. Mirakler hender jo stadig men disse kan heller ikke bevis i allminnelig naturvitenskapelig forstand. De er nemlig ikke etterprøvbare.

Men hvorfor skriver du følgende?
"Noen ganger tenker jeg når jeg leser hva kristne skriver på blogger o.l. at de tror satan er størst."

Hvordan det?..det er stadig en åndelig kamp. Gud vil vinne til slutt, det er ingen tvil om. Men på denne reisen må hvert menneske finne sin vei. Og det er her, i eksistensens stadige veikryss, at Satan kan virke inn på mennesket.

Og ja, Bibelen er jo skrevet av mennesker. Dette mener jo kristne også. Derfor er den selvsagt preget av sin tid og kultur. Men dens budskap er det samme i dag som for 2000 år siden. Den gir et dystert bilde av menneskets natur som det selv har utviklet i sin forkastelse av Gud, og samtidig gir Bibelen et sterkt befriende budskap: At Gud elsker oss så høyt at han velger å ofre sitt eget barn for å redde oss mennesker som har vendt oss bort fra ham. Tenk på dette, og prøv å ta innover deg noe av den kraftige nåden i en slik gjerning. Jeg har selv problemer, som alle mennesker har, med å faktisk fatte dette. Det er et gudommelig mysterium, som virkelig er enerådende i Kristendommen. Det er selve stjerneeksemplet på ordtaket "gjør mot andre det du vil at de skal gjøre for deg". Det er selve kjernen i begrepet "nestekjærlighet".

Avslutningsvis er jeg enig med deg i at det finnes flere hovmodige kristne, og det er godt av deg å be for dem, om du ber til Jesus. Jeg har erfart at en del kristne, også Frode, fra Anti-konservativt forum, som ironisk nok kaller seg liberal, mener at de har rett til å si hvor andre mennesker ender.

Men kun Gud dømmer hvor mennesker skal gå. Ikke vi. Jeg vet ihvertfall at jeg har nok med mine egne feil. Ja visst ber jeg for venner, familie og bekjente. Og jeg er der for dem om de trenger støtte, hjelp eller om de trenger å få høre hva jeg mener. Men jeg skal være ytterst forsiktig med å opptre som en moralist, og si hva de skal gjøre i mange tilfeller. Det handler i stor grad om en balansegang.

Som jeg skrev til Arild Holta på Kristenblogg:
"Vi mennesker kan ikke forvente av andre det vi vi ikke engang vet om vi selv hadde klart om vi hadde vært i deres sted. Dette er veldig viktig, og går under det å ikke fordømme eller dømme andre mennesker."

Forøvrig:Om du har msn og har lyst å legge meg til så er msn-adressen min:fuglamentalist@hotmail.com
(jeg er veldig glad i fugler skjønner du, hehe)

;P

Guds fred!
Martin

kjellemann sa...

Hei Martin ;-) Har lagt deg til msn!

Ja, jeg skrev at det kan virke som at kristne gleder seg til dommedag. Mange kaller det å komme hjem og det følger gjerne med et halleluja etterpå! Spør du en kristen så sier han at han er sikret en plass i himmelen - FORDI han er kristen. Ikke alle som vet de er drittsekker vet du! ;-)

Livet på jorden burde telle en del ja. Som jeg sa: "ikke alle vet at de er drittsekker" - ikke alle vet at deres liv påvirker andre negativt. Jeg setter ydmykhet og respekt for andre høyt i livet mitt. Det er en kamp og en utfordring men jeg prøver. Jeg tror stort sett jeg lykkes også. Jeg har selv opplevd manges hovmod og mangel på respekt og ydmykhet - ikke minst i kristne blogger - og derfor er jeg mer obs på å ikke havne på samme lave nivå selv. Dette lykkes jeg med så lenge jeg ikke blir sinna og fornærmet. Det har du sikkert sett der jeg har deltatt i blogging. Jeg drømmer om en verden der folk får være som de vil så lenge de ikke "skader" andre, tror de er bedre enn andre, eller prøver å forandre mennesker til å bli som dem selv (i det så ligger det nemlig at du anser deg selv som "bedre"). Jeg synes det er en forskjell på å forkynne og misjonere. (slik jeg forstår begrepene)
Jeg tror å ta imot Jesus forplikter - og jeg tror det er her mange kristne gjør feil. Å ta imot Jesus medfører ikke en automatikk at man dermed er et bedre menneske. Jeg tror et forhold til Jesus er personlig og mitt forhold til Han tror ikke jeg kan sammenlignes med feks DITT forhold til Han. Vi kan begge fortelle hverandre hva HAN gir oss men vi kan ikke sammenligne eller gjøre regnskap av det. Vi har to forskjellige liv og to forskjellige forhold til Han. Derfor mener jeg også det blir feil om jeg skal misjonere.

Jeg har sagt mange ganger før at jeg kan tro på en Gud og Jesus men jeg kan ikke tro på en Bibel. Jeg kan tro på at Jesus viser vei i livet mitt og at ved at jeg samtaler med Han kan ta valg i livet mitt. Disse valgene kan jeg ikke ta ved å ta utgangspunkt ved en Bibel skrevet av mennesker for over 2000 år siden. DEN Bibelen er datidens menneskers opplevelser av Gud og Jesus - ikke mine. Min Bibel oppdateres hver dag den og jeg skriver den selv gjennom de erfaringer og de samtaler jeg har med min Gud. Du skriver om fruktene av Jesus - mitt liv er "fruktene".

Hva synd angår mener jeg man må skille mellom den valgte synd og den synd man ikke kan noe for. Man kan velge om man vil være utro - men man kan ikke velge om man synes en jente er sexy og begjæres av henne. Vel, man kan jo selvfølgelig se bort men like fullt har du sett det du har sett og du vil kjenne begjæret i deg. Og hva er galt med det? Jeg vil kalle det en gave. Om du da er gift så vil denne "gaven" og attråen komme din kone til gode senere... hehe.. Å bekjenne en synd mener jeg ikke er så viktig da jeg tror at samvittigheten er sett av Gud allerede. Har du god samvittighet har du ikke gjort noe galt etter min mening.

Ingen er Bibeltro. Når Torp skriver til meg at han ønsker meg velsignelse i stedet for å si det han EGENTLIG mener om meg - at jeg har vært et STORT rusk i øyet hans på hans blogg, så tror jeg også at Gud ser hva han egentlig tenker. Kanskje jeg ser på Gud som større enn det Torp gjør???

Jeg har ikke definert min tro overfor andre. Hvorfor er det viktig? Jeg vet hva jeg selv tenker og mener og hva mitt forhold til Gud og Jesus er og det holder for meg. Jeg har ikke noe stort behov for å sette meg selv i en bås så andre skal se hva jeg er og dømme eller synes godt om meg utifra det. Jeg bruker livet mitt og mine erfaringer slik jeg mener det er riktig. Jeg følger min samvittighet og prøver å påvirke andre mennesker slik min samvittighet forteller meg er riktig. Lyver jeg så sier min samvittighet fra. Samme hvis jeg skulle finne på å stjele eller være utro. Aller helst sier min samvittighet fra FØR jeg gjør gale ting noen ganger skjer det ikke før etterpå.

Jeg er mange ganger fortvilet over kristne på blogger som snakker mer om satan, synder, det mørke og triste MER enn de gode budskapene. Jeg selv tror ikke på satan. Jeg tror bare på gode krefter. Kall kreftene Gud og jeg tror Han er størst! De onde, gale tingene kan jeg selv for - og de er valgt. Det onde som ikke er valgt men som jeg allikevel påfører andre er ubevisste og i og med at de ikke er ment å være onde kan det like godt være "den andres" tolkning eller valgte synd som gjør at det oppleves ondt. hm.. håper du forstår hva jeg mener.

Vel, tror jeg på mange måter har svart på det meste du skriver her.
Ja, mange mennesker er hovmodige - også kristne - også jeg noen ganger. Det er menneskelig også å være hovmodig noen ganger. Slik er det når vi opplever en lykke vi tror vi er fortjente til. Det blir straks noe annet når vi er hovmodige på andres bekostning...