søndag 9. september 2007

IDOL-MENIGHETEN

IDOL har startet igjen på TV.

Unge håpefulle mennesker står foran et dommerpanel og får lov å prøvesynge. Målet er for de fleste berømmelse, karriære og det å bli et POP-IDOL. Kvaliteten er sterkt varierende og noen deltar nok vel vitende at de like godt kan bli kjent for den ekstremt DÅRLIGE fremførelsen. Som sagt før så mange ganger; Det er det EKSTREME som selger. Mange ganger sitter jeg forundret og lurer på tv-selskapet som fokuserer så veldig på de mange dårlige i stedet for å fokusere på de som synger bra. Det er jo åpenbart - det ekstremt dårlige er vel så god tv-underholdning! De dårlige i dommerpanelets øyne blir ydmykende bedt om å forlate scenen, mens de gode får en gratisbillett videre.

Jeg kan ikke fri meg fra å sammenligne dette med hva kristne gjør og tenker.
Kristne mener også at vi mennesker står overfor et dommerpanel på vår siste dag. Gud og St.Peter! De kristne søker også "berømmelsen"! De går i et håp om å bli godtatt til himmelen!

Nå skrev jeg håper men egentlig tror jeg at de kristne tror seg ganske sikre på å få en enveisbillet direkte til himmelen.

Men ER det nok å kalle seg kristen?

Som i IDOL er det vel en del både gode og dårlige kristne? Noen "synger" så absolutt falskt, noen har forskjellige motiver for å delta, alle vil vinne - enten det er på den ene eller den andre måten. Målet er himmelen. Frykten er det beryktede helvete.

Jeg spør meg selv; Hvorfor er det ikke nok å bare være et menneske? Hvorfor må vi alltid søke etter Idoler, være som dem, opptre som dem og ha de som det vanskelige oppnåelige men absolutt ikke helt uoppnåelig?

En kristen hevder han er utvalgt. Men selv en kristen har meldt seg på, akkurat som ungdommer melder seg på IDOL. Man tar et valg. Kristen eller ikke-kristen, Idol-deltager eller bare en seer av Idol.

Er man ikke deltagende er man så et dårligere menneske? Er man ikke da en utvalgt?
Jeg er født. Dermed er jeg utvalgt. Vi som mennesker står overfor veivalg gjennom hele livet. Vi kan velge en vei som ser bra ut men som senere viser seg å kanskje ikke være så bra allikevel. Man kan nok også velge en vei som tilsynelatende ser både ujevn og kronglete ut men som allikevel viser seg å være et bra valg.

Veien blir til mens man går er det noe som heter. Selv en Idol-deltager er ikke fullkommen selv om han skulle vinne. Selv en kristen er ikke fullkommen om han har som mål å komme til himmelen. Selv en ikke-kristen er ikke fullkommen om man kun har som mål å leve livet slik det er gitt oss.

Vi synger alle litt falskt innimellom. Vi trenger ikke et dommerpanel for å konstatere det... Når vi synger "skjærende falskt" så sier jammen folk fra enten det nå er familie, venner, skole, jobb, kollegaer. samfunnet, eller myndigheter. Dommerpanelet følger oss gjennom hele livet. Vi er dømt allerede lenge før vår siste dag og hvor mange mener at vi skal stå overfor den endelige dommen.

Jeg tror ikke på helvete. Jeg vet ikke hva himmelen betyr heller. Men jeg vil heller velge å tro på det - fordi det tydeligvis er noe bra, noe godt. Det er mennesker som dømmer mest. Vi dømmer hverandre hele tiden. Vi lager et helvete for hverandre på jord, mens vi lever, mens vi lever sammen. Det er synd, både i meningen at det er trist og at det er synd i kristen mening.

Respekt handler det om. Og motiv. Hvilket motiv har vi for ikke å gi hverandre respekt?

MOTIV er et ord som jeg har fundert mye over i de siste dagene. En naturlig begrunnelse for å utføre en handling.

Jeg synes ordet motiv har så mye i seg. Hva er menneskenes motiver i livet?
Vel, vi har jo ikke selv valgt å bli født. Det er foreldrene våre som hadde et motiv med dette.

Motiver kan være egoistiske eller uegoistiske, medlidende eller hatske, respektfulle eller disrespektfulle.

Hvilke motiver har kristne til å ikke godta min legning?
Hvilke motiver har kristne til å si at mitt liv er perverst, sykt, ødeleggende for samfunnet?
Hva er deres motiver for å si at homofili ihertfall ikke kommer fra Gud?
Hva er deres motiver med å si at jeg bør avstå fra homofil praksis, dvs sex.

Jeg har ikke svar på dette egentlig. Jeg kan bare tenke meg det.
Jeg tenker at de mener at deres egne liv IKKE er perverse, syke eller ødeleggende for samfunnet. Iallefall mener de at deres liv kommer fra Gud. Og de mener at de selv kan ha sex, mens jeg bør avstå fra den gleden.

Er det ikke fantastisk at jeg til dags dato aldri har hørt en kristen si til meg at:
Som homofil bør du ikke drepe!
Mange mener allerede at som homofil er jeg utro, sexfiksert, såkallt pervers. Ja endatil er det noen som mener at mitt liv ikke kan utelukke at jeg har sex med barn eller dyr.

Kristne er så absolutt mitt vanskeligste dommerpanel. Ikke Gud eller st.Peter.
Jeg prøver å synge så rent og fint som overhode mulig. Jeg tror endatil jeg synger mange ganger renere og penere enn dem selv. Motivene mine er å bli respektert, akseptert og å bli sett på som like verdifull som alle andre av mine "konkurrenter".
Å smiske hjelper garantert ikke, heller ikke å gi gaver. "Kollekten" tas selvfølgelig imot, men jeg blir bare velsignet og ønsket god tur videre.

Jeg ser meg selv som gråtende, gående ut av rommet. Trøstet av de andre. NESTE ÅR! Da kan du prøve igjen, sier de.

Men nei. Ikke neste år, sikkert ikke neste tiår heller. Kanksje aldri.

Det er å håpe at hvis det finnes en Gud og en st.Peter - og på min siste dag at de vil forbarme seg over meg og si. Greit, du sang noen ganger falskt, men sangen som helhet var bra allikevel. Du går videre! Tenk, så kunne jeg endelig få se hvordan himmelen ser ut ;-))

lørdag 8. september 2007

EN BLOGG - HAR DEN MAKT?

redigert 9.september

Ja definitivt! En blogg kan ha veldig mye makt. Det har vel mange sett de siste dager. Jeg tenker på Kristenblogg.no artikkel:
Tillitsvalgt i Arbeiderpartiet koser seg når kristne “råtner” i fengsel skrevet av Arild Holta

Denne artikkelen var den som var med på å skape oppmerksomhet rundt Mathias Reither

Arbeiderpartiets styremedlem i Loddefjord Mathias Reither trakk seg torsdag fra sine verv etter at han på en blogg ga uttrykk for at det er bra for kristne misjonær å råtne i fengsel.

«Jeg koser meg hver gang en eller annen fra en karismatisk menighet får råtne litt i fengsel i Midtøsten eller Øst-Asia på grunn av misjonering. Det har de bare godt av», skrev i Mathias Reither på det kristne nettdebattforumet kristenblogg.no.
«Hadde jeg vært kulturminister hadde alle de karismatiske menighetene mistet statsstøtten over natten. Mange ønsker dette, til og med mange i toppsjiktet i partiet», skrev Reither.(http://www.magazinet.no)

Resultatet av disse uttalelsene og denne saken ble at Mathias Reither trakk seg fra sine verv i AP etter at han først ba om unnskyldning for ordene han hadde brukt.

La meg med en gang få si at jeg ikke støtter uttalelsene til Mathias Reither. Men jeg kan heller ikke se bort i fra at kristenblogg og Arild Holta kan ha egne egoistiske motiver for å skape slik oppmerksomhet rundt disse uttalelsene. Arild Holtas motiv kan være å få større oppmerksomhet rundt sin kamp mot, hva han selv kaller "det såkallte barnevernet", og Andreas Hesselberg som driver den private(?)bloggen kristenblogg hadde en mulighet til å få masse gratis omtale av sin blogg.

Jeg må poengtere at kristenblogg selv har formidlet flere grove artikler bl.a om homofili som jeg ikke synes er noe bedre enn uttalelsene til Reither.

her er et par eksempler:
"To ord som ikke passer sammen: «Homofile ekteskap» skrevet av fastupwards.com
http://www.kristenblogg.no/?p=551

her er et par utdrag fra artikkelen:

"Homofili er en slik forvrengning, og Gud lar det ikke være noen tvil om at et homoseksuelt parforhold ikke på noe vis er akseptabelt for ham. Bibelen kaller det en vederstyggelighet i 3Mos 18:22, beleilig plassert mellom ofring av spedbarn til Molok, og sex med dyr. Homofili i seg selv er altså avskyelig for Gud, men dette forkynnes ikke lengre blant de kristne."


Homofili bringer ikke annet enn skam, fordervelse og død.


"Åke Greens preken" gjengitt av "Martinius"
http://www.kristenblogg.no/?p=522

"Genom att legalisera partnerskap mellan män och män och kvinna och kvinna, så kommer det att skapa katastrofer helt enkelt, utan dess like.

Vi ser följderna redan av det här, vi ser det genom AIDS som sprider sig. Nu är inte alla AIDS-smittade homosexuella, men det har uppstått på grund utav detta en gång i tiden. Och sedan kan naturligtvis oskyldiga människor bli smittade av denna hemska sjukdom utan att för den skull ha någonting med det som ligger bakom i detta, vad det gäller homosexualitet."


Bibeln tar upp här och undervisar om dessa abnormiteter. Och sexuella abnormiteter är en djup cancersvulst på hela samhällskroppen. Herren vet att sexuellt förvridna människor kommer till och med att våldta djuren. Inte heller djuren går fria för människans sexuella behov och brand som är tänt i en människa utan till och med det kan man ägna sig åt.


"På grund av dessa synder kommer landet att utspy sina invånare. Det politiska svaret i vårt land på detta är ju vad Paulus säger. De vet vad Gud har bestämt, att alla som lever så förtjänar döden, ändå är det just så de lever, ja än värre
"

Vi har fått lära oss ord som incest, pedofiler och övergrepp på barn. Ord som gör insyn för, som tillhör abnormiteterna.


"Nu vill jag understryka att alla homosexuella är inte pedofiler, och alla homosexuella är inte perversa, men man öppnar ändå porten till förbjudna områden och låter synden få fäste i tankelivet.

Och den som är pedofil i dag började inte som sådan, utan började helt enkelt med att byta sitt umgänge. Det var så det började."


'Låt ingen bedra er', tror du att du kan vara en kristen och vara en homosexuell, då bedrar du dig själv. Du bedrar dig, du lurar dig. Sen om andra säger att det inte är så farligt, utan att Gud är kärleksfull och allt det här. Han är kärleksfull men han är helig och han har sagt att han hatar det här. Och då kan man alltså inte vara en kristen. Den som lever så är inte ett Guds barn och kan inte vara det, och det måste vi säga så (att) folk hör det; 'lura er inte, kära människor! Det är bedrägeri på högsta nivå, om ni tror att ni kan lura er, för djävulen säger, 'du kan vara en kristen och du kan vara god som en kristen och du kan leva så här ändå, du kan vara trogen i partnerskap', det säger själafienden, men Guds ord säger någonting annat; villfarelse som innebär straff, läste vi från romarbrevet.


+ + + +....

Jeg skjønner at en kristen opplever Reihers ord for ufølsomme og onde.
Jeg skjønner alle de homofile som opplever kristenbloggs oppslag som ufølsomme og onde.
Jeg selv reagerte kraftig på disse uttalelsene og har mange ganger forsøkt å formidle og forsvare hva jeg mener på kristenblogg, men har følt at jeg ikke har fått forståelse for dette. Jeg har blitt møtt med "ville valgt andre ord.."
Men forsvinner meningene med ordene om man valgte andre "bedre ord"?

Jeg har bedt deltagere på kristenblogg komme med konkrete eksempler for hvordan min legning homofili eks kan være en "kreftsvulst på samfunnet" eller "bringe død, skam og fordervelse", uten å få noe ordentlig svar.

Pastor Jan Aage Torp har som kjent også på sin blogg, hatt Åke Greens preken som bloggoppslag. http://pastortorp.blogspot.com/2006/10/homoseksualitet-er-en-abnormitet-som.html

Dette førte som kjent til at LLH anmeldte Torp for hans uttalelser, men trakk denne anmeldelsen tilbake LLH trekker anmeldelsen av pastor Torp
- Vi har besluttet å trekke anmeldelsen av pastor Jan-Aage Torp for brudd på straffelovens §135 a - rasismeparagrafen, sier leder Jon Reidar Øyan.

- LLH har kommet til at anmeldelsen og en eventuell påfølgende rettssak vil gi Torp og hans meningsfeller mye oppmerksomhet. Det ønsker vi ikke å bidra til. En slik prosess vil også kunne gi Torp martyrstempel i enkelte miljø. Det vil vi unngå, fortsetter Øyan.
http://www.llh.no/?module=Articles;action=Article.publicOpen;ID=2972

Denne tilbaketrekkingen har jeg full forståelse for. Uttalesene og meningene mange fundamentalistiske kristne kommer med er ekstremt grove, diskriminerende, selvgode, urettferdige og meningsløse. Men jo mer slike uttalelser og artikler får oppmerksomhet, jo mer grums virvles opp, jo mer oppmerksomhet får artikkelskriverne.
Og ofte tror jeg at det er nettopp det EKSTREME som bevisst brukes for å få nettopp oppmerksomhet. Jan Aage Torp har selv innrømmet dette og han beklaget at LLH trakk anmeldelsen fordi han ville "prøve" rettssystemet.

Pastor Jan-Aage Torp i Oslokirken jubler over at Landsforeningen for Lesbisk og Homofil Frigjøring (LLH) har trukket tilbake politianmeldelsen av ham som bl.a. gjaldt uttalelser om at "homoseksualitet er en kreftsvulst på samfunnet". LLH sier at de er redde for å gi Torps motstand mot homofili for stor mediaoppmerksomhet, og at Torp kan komme til å få et martyrstempel.

-Dette er en stor seier for kommende generasjoner i Norge, sier pastor Torp. -Nå er det fastslått at i Norge kan man forkynne at homoseksualitet er synd, og at denne perversitet har negative konsekvenser for samfunnet som helhet og for individers liv. Det er også fastslått at vi har lov til å formidle til unge mennesker at det er mulig å få Jesu hjelp til å endre sin legning fra homofil til heterofil. Dette er en stor seier for ytringsfriheten og religionsfriheten i Norge, både i nåtid og fremtid!


Pastor Jan-Aage Torp beklager dog at han dermed ikke får anledning til den brede prøvingen i rettsapparatet av spørsmålene knyttet til Bibelens homofilisyn samt av den "helbredelsestjeneste" overfor homoseksuelle som han mener er nødvendig i Norge. -Vi får arbeide for at en annen instans i det offisielle Norge vil være villig til å ta opp dette til bred drøfting, sier pastoren

http://www.oslokirken.no/no/nyheter/homo_retrett_skyldes_llh_splid_og_frykt_for_jesusfokus_sier_pastor_torp

Mathias, tror jeg,skrev på kristenblogg som privatperson. Men han gjorde alvorlige feil ved å trekke inn AP og ledelsen i AP. Men jeg kan godt forstå Mathias at man så lett blir revet med, og helt klart er fristet til å "forsvare" og "poengtere" alt det meningsløse man blir møtt med der inne. Men allikevel så forsvarer jeg ikke det han sa.

Hva er kristenblogg? Er det en privat blogg som Andreas Hesselberg har startet og "driver" selv eller er det en blogg som skal representere kristenNorge? Var Mathias bevisst på at han skrev på en privat blogg eller tenkte han at dette var en representativ blogg for kristennorge? Har dette noe å si eller har det ikke noe å si?
Jeg trodde at kristenblogg ikke bare var en privat blogg iallefall. Det står flere steder på bloggen "vi i redaksjonen" "vi i kristenblogg". Andreas Hesselberg har jeg sett har fungert som bloggleder, bloggmoderator, artikkelleverandør og noen ganger deltatt som en vanlig diskusjonspartner med egne meninger.

Jeg spurte i dag på kristenblogg:
“Er kristenblogg Andreas private blogg?
Jeg ser han skriver i bloggen “Vi i kristenblogg” men hvem er vi?
Det har også vært en diskusjon her før om salg av t-skjorter og at inntektene av dette går til drift av bloggen. Er det vanlig å drive så aktiv kostbar reklame for en privat blogg?”


Andreas svarer:
skien: hva slags tullespørsmål er det du kommer med? Hva har min inntjening med dette innlegget å gjøre? Kanskje jeg tjener masse penger på denne bloggen. Kanskje jeg har solgt noen hundre t-skjorter. Kanskje jeg tjener 100.000 i måneden. Kanskje jeg ikke tjener noe som helst. Kanskje jeg selv har investert av min private lønn til Kristenblogg-prosjektet og går med underskudd. Kanskje jeg får personlig, økonomisk støtte av noen andre. Uansett: Du kan spekulere videre, for du har ikke noe med det. Administrasjonen og eier av Kristenblogg er foreløpig kun meg, ingen andre. Kan hende jeg skaffer et par moderatorer til ganske snart. Kan hende jeg ikke gjør det.

PS: hvis Kristenblogg “gjør deg til et dårlig menneske”, kan det jo være lurt å finne på noe annet å gjøre.

Denne tråden er nå helt utenfor tema, og tråden stenges.


Dermed fikk jeg heller ikke mulighet til å svare. Dette var tydeligvis et veldig ømfindtling tema og ta opp, utifra svaret jeg fikk av ham. Jeg kan bare dra den slutning at kristenblogg er en helt privat blogg i følge Hesselberg men som kanskje ikke alltid fungerer som det allikevel. En privat blogg som har veldig stor makt.

Det er iallefall all grunn til å ta til etterretning når man deltar på "slike" blogger. Det som kanskje var litt "uheldige" "derogdasigende ord", kan få enorme konsekvenser.

Jeg har selv mottatt trusler over telefon og mail pga deltagelsen min i denne bloggen (og andre kristne blogger)

Mange vil kanskje sitte nå og tenke: Hvorfor i h....... deltar så jeg på denne bloggen?

Mitt svar er:
ER DET SLIK EN KRISTEN BLOGG SKAL FUNGERE?
ER DET RIKTIG AT MAN SKAL VÆRE LIVREDD Å DELTA PÅ EN KRISTEN BLOGG?

For en utenforstående som aldri har hørt om kristenblogg og som nå leser om Mathias Reither drar kanskje den slutningen at kristenblogg representerer alle vanlige kristne. En slags uskyldig blogg som står for liberal god kristen tenkning og hvor Mathias Reither kommer inn med sine forferdelige ondsinnede ord mot kristne og som sjokkerer kristennorge.

Det er ingen tvil om at det i dag er det ekstreme som selger. Dette er virkelig virkelighetens "Big Brother"! Jo verre jo bedre og jo mer oppmerksomhet får man rundt sin sak. Jeg er dog usikker på om det var denne "positive" oppmerksomheten Reither ønsket med disse uttalelsene. Jeg har selv erfart provokasjonen og oppgittheten på kristenblogg. Man begynner innleggene forsiktig, men blir ofte møtt med et urettferdig og meningsløst "forsvar" fra kristenfundamentalistene som i den grad er så provoserende at man virkelig må beherske seg. La meg med en gang få si at kristenfundamentalistene der inne viser ingen eller liten respekt for en ikke-kristen eller en som utfordrer troen og meningene deres. Bibelen og Gudsordet er deres våpen og det brukes nær sagt for enhver pris. Kristenblogg får frem det dårlige i mennesket - helt klart!

Når dette er sagt skal man selvfølgelig være klar over at man som ikke-kristen og som besøker en kristen blogg befinner seg i naboens hage. Man er gjest på bloggen mer enn de hjemmevante andre kristne deltagerne. Derfor SKAL man være mer ydmyk, vise respekt. Det er bare det at det må selvfølgelig gå en grense for hva man skal finne seg i.

Gapestokken er innført igjen i Norge. Er man i en utsatt posisjon og gjør en feil, settes man straks i den offentlige gapestokken, studeres, granskes, "spyttes på" og gjerne fratatt både verdighet og all tillit. Da hjelper det ofte lite hva godt man har gjort før. Konsekvensene kan være meget alvorlige og det finnes i dag eksempler på at folk som er utsatt for dette har tatt sitt eget liv.

Som alltid vil jeg ikke hevde at jeg sitter med noe fasitsvar. Men jeg synes det er verdt å diskutere.

søndag 26. august 2007

TIL HELVETE MED KRISTENBLOGG

Overskriften er litt "metaforisk" i god kristen ånd og jeg mener det ikke slik det står - også litt i god kristen ånd.

Jeg mener det ikke fordi jeg ikke tror på helvete.

Men JA jeg tror kristenblogg er veldg ødeleggende og JA jeg skulle ønske at sånne blogger ikke fantes. Jeg tror ikke de har noen misjon for andre enn noen få selvdiggende ekstremister som så visst befinner seg på "den smale sti" og som dytter i grøfta alle andre som hindrer dem på himmelveien - som de nok selv ville kallt det.

Det jeg tror på er at menneskene på kristenblogg godt kan klare å lage helvete for mennesker hvis man skulle ønske å gi et svar der inne - et svar som kanskje ikke helt er i tråd med eliten der inne og deres "kristne" mening. Skal ikke komme nærmere inne på hvem som er eliten der inne. Men man finner ganske fort ut hvem det er som tilbringer hele dagene der inne fra tidlig morgen til sen natt. Det fatale er at kanskje de samme mennesker sitter der inne og fremhever sitt syn på familiepolitikk - selvfølgelig det kristne synet som jo er det eneste riktige må vite. Familieverdier... Jommen sa jeg smør.. (også en metafor)

Lederen der inne er noen ganger bloggleder, andre ganger moderator andre ganger bruker han kun bloggen for å fremheve sine egne meninger eller sine venners meninger. Nåde den som går imot. Og nåde den som ødelegger en tråd - hvis du da ikke er på hans lag da selvfølgelig. Kan han samtidig få solgt en t-skjorte eller to til driften av kristenblogg (?) så er det jo bra - for han. Det står VI I KRISTENBLOGG i innledningen - høres ikke det mere seriøst ut mon tro? Men det er bare han. Og rollen hans skifter som sagt.

Det er en blogg for gudedyrkelse - for oss vanligfolk vil det nok se ut som de har èn Gud alle sammen der inne. Mest vil jeg si at de dyrker seg selv. Motivene er ikke ærlige. De diskuterer egentlig seg selv. Setter seg selv over alt annet - ja til og med Guden de dyrker. Fasiten ligger hos dem - ikke hos Gud. Det er deres tolkning som er riktig - ikke den andre kristne og iallefall ikke den homofile kristne som skulle tørre å våge å si noe der inne.

Det er også en blogg for ekstremisme. Det virker som at de selv tenker at jo mer ekstrem jo bedre kristen er du. Sannheten, tror jeg, at de er så ekstreme at "vanlig folk" skremmes bort. Man er advart for å ha omgang med "slike" mennesker. Iallefall er jeg blitt det både av venner og leger. Ja, noen ganger blir jeg rett og slett syk av det.

Mange vil nok sitte igjen med ett spørsmål nå; Hvorfor i all verden oppholder jeg meg da inne på dette "stedet"?
Jeg jobber med saken. Jeg vil nok trekke meg mer og mer unna. Jeg har ingen ting å "misjonere" der inne. Ja jeg hadde en slags misjon med å være der. Først ville jeg prøve å forstå hva de tenker.. Kall det en nysgjerrighet på kristendom. Det har jeg forlengst insett at - kristen kan jeg aldri bli! Jeg har ikke NOE ønske om å bli en som dem. Jeg er nok for glad i mennesker og menneskers ulikheter til det.
En annen ting var at jeg hadde en tanke om å forsvare eller forklare hva en homofil er. Dette som en konsekvens av at mange kristne hevder homofili er kreftsvulster på samfunnet, djevelens verk, syke, perverse, bringer skam, død og fordervelse.

Alt dette har jeg gitt opp. Synd fordi de på kristenblogg vil bare si at de "vinner" fordi Gud vil eller fordi deres tro på Gud er så sterk.

Jeg vil hevde at bare Gud vet sannheten. Gud skiller nok ikke på vinnere og tapere. Og jeg forstår Ham. For meg kan de gjerne føle seg som vinnere eller sterktroende, bibeltroende. Skulle jeg gitt dem et råd så måtte det være at de ikke må glemme at de er mennesker og at de inne på en blogg snakker med mennesker.

Blogging er bra. Men ikke alle blogger er bra. Jeg tror ikke Gud liker kristenblogg. Jeg tror Gud ønsker kristenblogg til helvete.

lørdag 25. august 2007

FATTIG OG RIK - OG FATTIG SOM RIK

Fattigdom
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fattigdom kan defineres som:

Mangelen av muligheter til å leve et liv som tilsvarer bestemte minimale krav. Disse kravene kan være svært forskjellige avhengig av tid og sted.
Begrepet fattigdom brukes ikke kun om enkeltpersoner eller grupper av mennesker, men også stater, land og adminitrative enheter.
Vi kan også se fattigdom i flere sammenhenger. Vi har den økonomiske fattigdommen; med det menes det å lide materiell nød, altså med mangel på penger, materiele goder og resurser.

Vi har også den sosiale fattigdom; det vil si å være sosialt ekskludert, men samtidig avhengig av samfunnet for å føre et liv slik samfunnet forventer. Samfunnet forventer for eksempel at vi skal delta i samfunnslivet og å etablere familie.


Når man lever i fattigdom har en ikke mulighet for å bestemme over egen livssituasjon.

Absolutt fattigdom
Ved absolutt fattigdom, er fattigdomsgrensa hva som trengs for å tilfredsstille basiskrav. Verdensbanken opererer med en fattigdomsgrense på 1 dollar/dag (PPP-justert=Altså justert for priser) Absolutt fattigdom innebærer manglende tilfredsstillelse av grunnleggende basisbehov som mat, klær, husly og tilgang på grunnutdanning og primær helsetjeneste. Dette er mennesker som lever et liv preget av nød og mangel på valgmuligheter


Relativ fattigdom
Ved relativ fattigdom, er fattigdomsgrensa hva som trengs for å leve et anstendig liv sammenligna med andre mennesker i samme samfunn, for eksempel relativt til de andre innbyggerne i et land.
Relativ fattigdom er fattigdom sett i forhold til en gruppe. Det er altså ikke bare snakk om overlevelse og tilfredstillese av grunnlegende behov, men at levestandarden blir sett i forhold til det samfunnet man lever i Fattigdomsgrensa i Norge er ca. 88.000 kroner i året (år 2005) etter OECD-normen (50% av medianinntekten). Det er denne normen som brukes i Norge. Etter EU-normen er fattigdomsgrensa i Norge 127.000 kroner i året (år 2005) (60% av medianinntekten).
Medianinntekten er inntekten til den husholdningen som befinner seg midt i fordelingen, etter at en har sortert inntekten etter størrelse. Problemet med denne fattigdomsdefinisjonen er at den ser på inntekt, og ikke på de faktiske utgiftene folk har.
Statens Institutt for Forbruksforskning - SIFO - anslår at en voksen person bør klare seg på drøyt 6.500 kroner i måneden (år 2006) for å leve på et rimelig forbruksnivå. Med et rimelig forbruksnivå menes et forbruk som kan godtas av folk flest. Boutgifter er ikke medregnet.


Dette er det som står om fattigdom i Wikipedia.

Søker du på RIKDOM får du ingen definisjon på Wikipedia.



Rikdom er vanskelig å måle
Kan vi bruke oppositen til fattigdom og si:


En stor mulighet til å leve et liv som tilsvarer bestemte maksimale krav. Disse kravene kan være svært forskjellige avhengig av tid og sted.
Begrepet RIKDOM brukes ikke kun om enkeltpersoner eller grupper av mennesker, men også stater, land og adminitrative enheter.

Maksimale krav menes vel at man kan få alt man ønsker seg. Selv den rikeste i verden kan vel neppe få det. IKKE ALT!

Kan vi si:

Vi har også den sosiale rikdom. Det vil si å være sosialt innkludert, men samtidig uavhengig av samfunnet for å føre et liv slik samfunnet forventer. Samfunnet forventer for eksempel at vi skal delta i samfunnslivet og å etablere familie.

Hvordan måle rikdom
Når man måler rikdom har man en rikdomsgrense. Er man over rikdomsgrensa er man rik.

Man har to mål for rikdom

Absolutt rikdomdom
Relativ rikdom

Det går kanskje å være absolutt rik og også relativ rik - men hvor går grensene for dette?

Og er økonomisk rikdom synonymt med sosial rikdom - mange ganger også kallt LYKKE?



DENNE ARTIKKELEN ER IKKE FERDIG MEN KOM GJERNE MED SYNSPUNKTER OG TANKER OM TEMAET!

onsdag 22. august 2007

Pensjonistene for homoekteskap!

Petter Ruud-Johansen (22.08.07) http://www.gaysir.no/artikkel.cfm?CID=12431

- Vi har stukket hodet i sanda lenge nok nå, sier Harry Jørgensen, forbundsleder i Norsk Pensjonistforbund til Gaysir.

Homofile par skal kunne gifte seg i kirken. De skal kunne arve av hverandre, uten problemer. Og ikke minst, tørre å bli gamle sammen.

Det skriver Norsk Pensjonistforbund (NPF) i sitt høringssvar til regjeringens forslag om ny felles ekteskapslov.

- Vi regner med å få kjeft der ute, men det får vi uansett hva vi mener. Det er på tide å se på denne saken med nye øyne, sier Harry Jørgensen, forbundsleder i Norsk Pensjonistforbund.



- Homoseksualitet er ikke noe tilgjort, det er helt naturlig å være
homoseksuell.

Pensjonistforbundet behandlet i juli regjeringens forslag til ny felles ekteskapslov og mener det bør åpnes for vigsel av homofile i Den norske kirke. Dessuten er de klare på at Kirkemøtet ikke skal kunne blande seg inn en prest sitt arbeid, dersom han eller hun ønsker å vie et homofilt par.

- Vi mener så lenge man har en statskirke, skal den være åpen for alle og den skal ikke diskriminere på bakgrunn av seksuell orientering, forklarer Jørgensen.

NPF har kommet frem til at ny felles ekteskapslov er viktig av flere grunner. Blant annet mener de at eldre homofile ofte har det vanskeligere enn eldre heterofile.

Vanskelig å være gammel og åpen homofil

- Mange opplever det nærmest som umulig å være gammel og åpen homofil. Selv ikke overfor sin nærmeste familie, påpeker Jørgensen.

Han tror en stor gruppe mennesker i samfunnet vil føle seg mer inkludert dersom loven endres.

Jørgensen mener en endring er nødvendig av hensyn til det medmenneskelige, men påpeker også at en endring er viktig i forhold til formelle lover og regler.

- Homofile blir ofte behandlet feil, for eksempel ved arveoppgjør, noe vi ser som helt uakseptabelt.

- Det er vanlig at livspartnere ikke blir akseptert av familie, noe som kan gjøre ting vanskelig i forhold til et testament.

Jørgensen tror dessuten at ny felles ekteskapslov er et viktig og riktig skritt mot full likestilling mellom heterofile og homofile.

- Samtidig vil ny felles ekteskapslov også være et sterkt signal til samfunnet om at homoseksualitet er naturlig, noe som vil hjelpe mange, spesielt eldre homofile, forklarer Jørgensen.

Han tror det kan komme som en overraskelse på mange at NPF går ut med dette.

- Kanskje har eldre tradisjonelt sett ikke ment det som vi mener nå.

- For oss føltes det naturlig å svare på denne høringen. Det er ikke alle høringer vi er opptatt av å svare på, selv om vi er på høringslisten, men vårt alternativ denne gang hadde vært å ikke svare - og det hadde rett og slett vært feigt, forklarer Jørgensen.

- Vi har fått noen krasse og sinte tilbakemeldinger, men når det er sagt, bør jeg også si at vi har fått flest positive reaksjoner, avslutter Jørgensen.




LLH jubler over pensjonistene
Petter Ruud-Johansen (22.08.07) http://www.gaysir.no/artikkel.cfm?CID=12432

Leder i LLH Oslo og Akershus, Christian Antoni Møllerop er glade for NPF sitt engasjement.

- Jørgensen har ett godt poeng i at flere eldre synes det er umulig å være å være åpen om sin seksualitet som senior.



- Dagens seniorer vokste opp i et Norge hvor homofili var både kriminelt og en sykdomsdiagnose. Mange har kjempet med familie, venner og kolleger i en årrekke for å bli akseptert.

- Denne byrden kan bli ekstra stor i møte med alderdommen, sier han.

I 2006 gjennomførte LLH OA et større prosjekt om eldre lesbiske og homofiles levekår i Norge.

Prosjektrapporten "Gammel, grå og homo" bekrefter mange av Pensjonistforbundets argumenter.

- Eldre lesbiske og homofiles levekår er svært dårlig belyst, og det finnes særdeles lite materiale på denne gruppas levekår.

- Stortingsmelding nr. 25 om lesbiske og homofiles levekår i Norge understreker nettopp dette. Vi så derfor behovet for å igangsette prosjektet vi gjennomførte i 2006 for å få mer kunnskap om gruppas levekår.

Møllerop mener det er helt nødvendig at de eldres organisasjoner tar tak i disse problemstillingene.

- Det er derfor med glede jeg registrerer at Norsk Pensjonistforbund så klart gir utrykk for at dette er viktige problemstillinger, sier Christian Antoni Møllerop.

Norsk Pensjonistforbund har 19 fylkeslag, over 1000 lokalelag rundt om i landet og totalt 170.000 medlemmer.

søndag 19. august 2007

Lukker man øynene, så kan man se så MYE rart...


Vel, lukker man øynene så ser man egentlig ingenting. Da er man blind. Alt er svart.
Det er først når man lukker øynene for å reflektere at man kan se så mye rart.

Vi mennesker reflekterer stort sett om det som angår oss i forhold til oss selv. Vi setter oss selv i midten og så tenker vi på alle eller alt det som er rundt oss og hvordan dette påvirker vårt liv. Det vi reflekterer over er enten om det er positivt i forhold til oss eller negativt i forhold til oss.

Selvfølgelig kan vi også reflektere over hvordan det måtte være for "de andre". Vi forstår andre mennesker - men det er ved å føle på hvordan det ville vært for oss selv.

Eksempelvis kan vi godt sette oss inn i hvordan det må være å miste en av foreldrene. Enten vi har opplevd det selv, eller at vi tenker at; hvordan ville jeg ha reagert hvis det skjedde meg. Mest sannsynlig ville vi komme til den konklusjon at det er ille - og så forstår vi de andre.



Jeg tror ikke det går å lyve om refleksjoner. Refleksjoner er ærlige tanker - og selvfølgelig veier vi for og imot. Det er liksom vår private tenkeboks hvor vi tar avgjørelser før vi går ut offentlig. Det er i den tenkeboksen vi funderer, tenker ut løsninger, veier for og imot. Hvordan vil jeg fremstå, hvordan vil jeg bli sett på som, skal jeg være glad eller sur i dag og hvorfor i tilfelle. Det er der vi diskuterer med oss selv - det er der vi vet den egentlig grunnen for at vi mener sånn eller sånn. Vi kan godt lyve til mennesker - men i "tenkeboksen" vår kan vi ikke lyve, ikke engang for oss selv.

Det er her vår samvittighet ligger også. Det er her vi kjenner på om vi gjorde riktig eller feil i forhold til andre mennesker eller oss selv.

Mange skriver dagbok. Mange sier at det er i dagboken man skriver det man egentlig tenker og mener. Dagboken er privat. HEMMELIG! - står det gjerne utenpå, selv om vi er vel vitende at denne KAN bli åpnet og lest av "uvedkommende" - iallefall kan den bli lest den dagen vi dør og dagboken blir en del av "arven", det vi etterlater oss. Kanskje vi til og med VIL at noen skal lese den. Jeg tror ingen er h e l t ærlige selv i en dagbok. Vi er bare 100 % ærlige i oss selv.



Ta det mest syndige mennesket på jord. Vet ikke hvem det skulle være jeg. Men kanskje Saddam Hussein eller Hitler, Bin Laden eller Bush,.... Jeg tenker mange ganger på hva de tenker når de lukker øynene, hva handler deres refleksjoner om? Hva tenker Osama Bin Laden når han lukker øynene og vet at han ber sine medlemmer bli martyrer ved å drepe seg selv og andre uskyldige for det HAN tror på mens han selv velger å leve i beste velgående? Eller Bush når han sender tusenvis av uskyldige mennesker ut i en krig og hvor x antall av dem aldri vender hjem til sine familier? Selv sitter han i sitt palass omgitt av sikkerhetsvakter og peker og kommanderer.
Har disse mennesker i det hele tatt noe som heter samvittighet? Hva tenker disse mennene når de lukker øynene? Hva ser de - hva tenker de om seg selv?

Hva tenker en kristen som lukker øynene? Hva reflekterer en kristen om? Hva tenker en homofil som lukker øynene? Hva reflekterer en homofil om? Hva tenker vi egentlig om hverandre?

Jeg tenker at vi er ganske like når det kommer til det å reflektere. Der er vi plutselig bare mennesker alle sammen. Og jeg sier BARE.

Den dagen vi blir født og den dagen vi dør er vi nok alle like redde. Alle andre dager er vi egoister. Men i forskjellig grad, sannsynligvis eller forhåpentligvis.

Jeg tror vi kan lyve masse for andre mennesker. Men jeg tror ikke vi kan lyve for oss selv eller Gud, hverken den dagen vi blir født eller dør eller dagene imellom. Jeg tror heller ikke at tittelen vi presenterer oss som enten det er president, al qaida leder, kristen eller homofil forteller noe om vårt egentlige jeg. Det er det bare oss selv som vet. Sånn innerst inne. Ja og så Gud da. Ikke glemme Han...

Jeg synes det er ganske godt å lukke øynene og reflektere. Bare lurer på om alle synes det?

torsdag 16. august 2007

EN FÅR VERRA SOM EN E`, NÅR N` ITTE VART SOM EN SKU!

Vet ikke hvem sine ordet dette er, men sanne er dem iallefall.

Nå tror jeg riktignok at at de aller fleste som kjenner meg mener at jeg ble som jeg sku`. Mest sannsynlig fordi det er bare en av meg og det måtte være utenkelig at jeg plutselig skulle fremstå som noe annet enn det jeg er.

Tror i dag at det er svært få som har lagt de store planene for barna sine annet enn at man selvfølgelig ønsker dem alt godt.

Men vi skal ikke så veldig langt bak i tid før det å få barn handlet om å sikre fremtiden sin. Barn ble født inn i stand og livsløpet var lagt allt ettersom hvor i søskenrekkefølgen du var født. Det ideelle barnet måtte være å få en førstefødt som var gutt og som kunne arve gården eller plassen og som kunne ta seg av deg når du ble gammel. Nest en datter som du kunne få giftet bort litt over sin stand.

Æren var viktigere før.En skulle ikke gjøre ting eller være noe som gjorde at det ble folkesnakk. Problemer holdt man innenfor familien. Skam unngikk man.

Mange ganger tenker jeg på hvordan det var å være homofil på den tiden. For visst fantes det da også. Livsløgnen måtte være hard å svelge. Er vel mang en evig ungkar som gikk og drømte den gangen også - om et livsfølge - en å bli gammel sammen med, Men akk så umulig. Var vel knapt større skam regner jeg med - hvis det i det hele tatt ble nevnt. Heller valgte man vel evig ungkar. Rart at det ikke finnes noe fra litteraturen som kunne beskrive sånne historier? Hvis noen vet om noe om sånne historier så sier jeg takk for tips!

Det er nok iallefall meget mye lettere å bruke disse ordene om seg selv i dag. Nå er jeg jo som sagt akkurat den som jeg sku`. Men jeg antar vel at mange vil tenke om at jeg ikke ville hatt det bedre om jeg heterofil?

Nei! Jeg kunne ikke tenke meg å være heterofil. Jeg tror ikke jeg kunne vært noe lykkeligere om jeg forelsket meg i jenter i stedet for gutter. Selvfølgelig ville kanskje mange ting kunne vært gjort enklere. Man må alltid forklare så mye når man er homofil! Min bror presiserte aldri at det var en jente han skulle komme med første gang han tok med kjæresten hjem. Det måtte jeg. Joda, jeg kan sikkert gå å leie en kjæreste på gata eller gi han et raskt kyss - men aldri uten at noen snur seg etter oss, eller slenger ett eller annet etter oss. Har du først fortalt på en fest eller et hyggelig lag med noen ukjente at du er homofil - jo så er samtaleemne i gang. Åjo! - så klart skal homofile behandles likt med alle andre, og noen kjenner faktisk noen som ER. Tenk om man skulle sittet sånn med heterofile også... Joda, jeg synes heterofile bør ha rettigheter og ja, når jeg tenker meg om så kjenner jeg vel noen heterofile.. hehe.. litt på kanten den der.. Men dere forstår vel bildet?
Utrolig slitsomt!

Før når jeg fremdeles var litt i skapet og ryktene begynte å svirre i hjembygda mi - kom det en gang ei jente som jeg så vidt kjente, bort til meg. Hun kom fra et bord med mange andre jenter. Strålende blid og hadde savnet meg sååå.. hmm tenkte jeg - jeg kjenner henne jo knapt! Hun hadde hørt at jeg var homofil og det var sååå greit. Jeg svarte: Javel? joda, homofile er sikkert ok. "Ja for du ER homofile sant???"
Jeg svarte: "betyr det noe om jeg er det?" Åh nei og nei - hun kjente noen som var det hun! "ok", svarte jeg. Regnet med at det skulle holde. Men jeg sa aldri bekreftende: Ja jeg er homofil. Det var de ordene hun ville høre, så hun etterpå kunne gå tilbake til jentebordet og si; Han sa det til meg.
Etterhvert som hun ikke fikk de eksakte ordene ut av meg, så hun plutselig meg inn i øynene og sa: " Si at du ikke er det da!" - og dermed skulle jeg liksom avsløre meg. Da kunne hun sett på øynene mine om jeg snakket sant... vel, egentlig en typisk historie, bare litt forskjellig hver gang.
Utrolig slitsomt!

Jeg vil nok alltid være annerledes i folks øyne. Det er liksom meg og de med Down syndrom. De sier også at de har litt for mye av et gen. Vel, de har noe ekstra, som ingen andre "vanlige" har. Ikke rart jeg elsker alle som er litt annerledes!

Jeg kaller min legning for en gave. Avsender usikkert. Men si at det var Gud da! - så flott!! Takk Gud - hvis det er deg! Noen ganger får man gaver fra ukjente beundrere - Kan også være Gud det faktisk - med blankt visittkort, og med teksten: Jeg beundrer deg! Klart man er nysgjerrig for hvem denne gaven kommer fra.

Men for å si det på en annen måte da: Tenk om gaven var en kaktus eller en død rotte - pakket inn i skoeske! Da ville jeg vært bekymret og redd.

Bekymret og redd er jeg ikke - bare glad! Gaven er gitt meg og jeg bruker den hver dag!

En får verra som en e`, når en itte vart som en sku`!

onsdag 15. august 2007

Alt hva jeg får til!!

I dag er jeg så stolt og glad over hva jeg får til for meg selv!
Jeg er dyktig!

hør bare:
1. Jeg har fått godkjent kurs i NKI i sosialpsykologi og får dette betalt av aetat.
a) Aetat er fornøyd
b) Høgskolen er fornøyd
c) Jeg ER kjempefornøyd.

2: Jeg har fått ordnet meg praksisplass på kulturkontoret i Skien fra 1 februar 2008! Kultursjefen ringte i dag og bekreftet dette og ønsket meg velkommen..

3. Jeg har betalt regninger og er ajour (rent bortsett fra bilen da...) Jada mamma...

4. Jeg har ringt snekker til å ordne kjøkkenet og jeg har ringt blikkenslager til å ordne regnkappe ute.

5. Jeg har søkt om skolepenger og fått det innvilget.

6. Jeg har endelig fått bestillt meg time hos Naprapat. Kanskje skal jeg endelig bli bedre i ryggen og beina.


Vel - kanskje dere ikke syntes det var så mye?? For meg var det overraskende mye.
Jeg innser at jeg kan hvis jeg vil!
Ikke minst har alt dette skjedd mens det har vært uvær ute og normalt ville jeg da bare blitt trist og lei.

Jepp - the good luck is with me! Måtte det bare fortsette da, denne gangen....

søndag 12. august 2007

I dag er jeg glad igjen ;-)

Tenk om alle mennesker fikk lov til å våkne hver dag og lese om seg selv:

"Jeg vil bare si èn ting: Jeg håper ikke ett eneste menneske som skriver her inne sitter å tenker at (kjellemann) kommer nok til Helv*te”…Stakkars det mennesket isåfall… "

Jeg har hatt et par tøffe dager.

Det er dager hvor jeg tenker: hvorfor gir jeg ikke bare opp å krangle og forsvare meg. Mine venner bare rister på hodet og forstår ikke at jeg gidder. Men så lenge jeg ikke forstår - så kan jeg heller ikke slutte. Jeg må forstå hva disse mennesker som kaller seg kristne e g e n t l i g tenker. Nå høres det ut som at jeg er bedre enn dem - det er jeg ikke - de forstår jo ikke meg heller. Sier de da iallefall.

Jeg skulle ønske at de forsto en ting. En enkelt ting.
J E G E R E T M E N N E S K E ! Selv hvor ulik jeg føler meg disse kristne og selv hvor ulike de føler de er i forhold til meg så kan jeg opplyse alle om at vi er veldig like - vi er alle mennesker. Vi var alle født nakne - egentlig mot vår vilje.

Vi ble født og vi er her. Så langt så godt.

Men så godt er det visst ikke. Det finnes mennesker som mener at jeg vil havne i helvete - hvis jeg ikke blir som dem. Disse mennesker kaller seg kristne. Det er jo ingen andre som sier dette for de andre tror jo ikke på et helvete.

Ok, jeg må bli som dem. Kristen. Hva er kristen og hvem er kristen. Mange kaller seg kristen - de har sin barnetro osv.. Noen kristne går i kirken bare når det er dåp, konfirmasjon, bryllup eller begravelse. Noen kristne går i kirken hver søndag. Noen kristne deltar aktivt hver dag i kristne menigheter og frikirkesamfunn. Noen kristne har sine egne menigheter. Kristne er hverdagskristen, liberal, sekulær, konservativ og fundamentalistisk.

Altså er det grader av "kristenhet". Men er det grader av Gud?
Ser Gud likedan ut for den hverdagskristne som den fundamentalistiske kristne?
Det er jo bare ÈN Gud. Det tror jeg de kristne faktisk er enig om.
Jeg stiller bare spørsmålet for jeg har ikke noe svar.

Det jeg kan t e n k e meg og som jeg iallefall har sett eksempler på er at ytterlighetene av de kristne ikke viser så veldig mye forståelse for hverandre.
De deler seg selv inn i gode kristne og dårlige kristne. De sitter på jorden og "krangler" om hvem som er best kristen. Jeg tror ikke de spør Gud.

Det jeg vet er hva ytterlighetene mener om meg som homofil.
Den hverdagskristne har vel aldri sagt til meg at jeg vil havne i helvete.
Det har den konservative og den fundamentalistiske.
Egentlig uvesentlig for meg da jeg mener at det er det Gud som bestemmer.

De aller fleste av de kristne konservative eller fundamntalistiske kjenner meg bare som "Skien" på en blogg. Det er mye derfor jeg lagde denne bloggen her. Så de kanskje skulle lære meg å kjenne på en annen måte. Den egentlige jeg.

På en blogg tror jeg ikke noen er seg selv. Vi sier alle ting vi ikke ville sagt ansikt til ansikt til noen. Jeg også.

Blogging er kjempebra - og samtidig et fryktelig medium.
Det er bra nettopp fordi vi kan være mye ærligere enn vi ellers ville vært.
Men det er også fryktelig fordi vi er mye uærligere enn vi ellers ville vært.
Svarene våre på en blogg er gjennomtenkte men allikevel så lite gjennomtenkte.
Vi snakker gjennom en maskin som skjuler ansiktene våre, mimikken vår, de egentlige følelsene våre. Hvor mange ganger har jeg ikke svart på blogger med tårene rennende ned mine kinn i sinne og fortvilelse. Jeg kan aldri skrive det på en blogg. Og om jeg skrev det ville vel få ha trodd meg. Ansikt til ansikt ville de sett det. Og i de fleste tilfeller ville da motparten ha stoppet å provosere - fordi han/hun ser at det sårer og skader.

Noen ganger når jeg deltar på blogger har jeg lyst til å skrike: Men ser dere ikke hva han skriver om meg da!!! Mitt liv er en kreftsvulst på samfunnet!!! Ingen reagerer... Jeg blir sittende å tenke: Mener virkelig alle kristne at jeg lever et liv som er en kreftsvulst på samfunnet - som ødelegger samfunnet innenfra. Jeg en kreftsvulst???

Noen reagerer.. De ville valgt andre ord.

Å velge andre ord tar ikke bort meningen med ordene. Hva foretrekker jeg? Er det ikke like greit å få det slengt i trynet?? Kan ikke noen like godt slå meg ned på byen uten forvarsel fordi de mener akkurat det samme? Mitt liv er en kreftsvulst på samfunnet. Ikke bare det. Mitt liv bringer bare død, skam og fordervelse.

Hver gang blir jeg slått ned. I hodet mitt. Jeg kjenner det i hver fiber i kroppen min. Jeg kjenner meg ikke igjen. Men det er mennesker som kaller seg kristne som sier at slik er det.

Og jeg vil havne i helvete. Hvis jeg ikke blir som dem. En kristen.

Hvis Gud kunne snakke! Hvis Gud kunne heve stemmen sin og si sin mening!!

Vet dere hva? Jeg tror Gud snakker. Jeg tror Gud forteller meg hver eneste dag at jeg er like mye verdt som den hverdagskristne, den liberale kristne, den sekulære kristne, den konservative kristne og den fundamentalistiske kristne.
I dag tror jeg Gud brukte (...) du vet hvem du er - til å fortelle meg at jeg er like mye verdt som alle andre.

Jeg er ikke kristen. Jeg kan ikke være det. Jeg klarer ikke å forstå den kristne. Men jeg kan forstå vedkommende som skrev disse ord.

""Jeg vil bare si èn ting: Jeg håper ikke ett eneste menneske som skriver her inne sitter å tenker at “Skien (kjellemann) kommer nok til Helv*te”…Stakkars det mennesket isåfall… "


Takk for nydelige ord som gir meg håp og tro. Det var en vitamininnsprøyting fra et medmenneske. Et ekte og sannt medmenneske. Takk for at du turte å stå imot de andre og sitte et øyeblikk på min side. jeg vet at det ikke kostet deg noe - og det er det beste ved deg og det er det som gjør det til et så bra menneske. Og i dag kan du si til alle: Jeg har gjort et annet menneske glad. Gud er glad også!

T A K K !

fredag 10. august 2007

TAKK GUD - for at jeg ikke er kristen!

Det jeg trenger er Jesus sier de kristne

Hvem Jesus??!!

Han som gikk i døden for menneskers synder - eller den Jesus som gjennom sine disippler her på jorden ikke synes det holder at jeg havner i helvete men som gjerne bidrar med et lite helvete for meg mens jeg er her på jorden også...!

Ja jeg er nok en synder i blant. Men det er aldri vondt ment altså! Jeg er nok hverken bedre eller dårligere enn andre. Er vel et menneske på godt og vondt. Innrømmer lett at jeg har mine feil jeg!

I et par dager nå har jeg følt meg veldig "syndete". Jeg har virkelig følt meg bedre enn mange av mine medmennesker - les kristne medmennesker.

Takk Gud at jeg ikke er en av dem! Jeg kjenenr jeg blir så forbannet, såret og provosert.

Åhhhh!!! Jeg har vært så naiv!!! Jeg har hatt så store forventinger til kristne. Jeg trodde de var bilder på Gud. Den snille Guden vet dere. Den som hjelper de i nød og som tar seg av de svake. Den som man søker til når alle andre ikke har hjulpet. Den man ber til når man er redd, den som er siste håp. Den noen tyr til før man tar siste åndedraget. Gud hjelpe oss!

For få år siden trodde jeg de kristne var de peneste, de reneste, de uten problemer, de som hadde orden på livet. Jada.. Ikke å vente at jeg har vært naiv. Jeg kjente jo ikke så mange kristne og de var jo aldri noe problem for meg før jeg sluttet å lyve.
Ja det er sant. Jeg sluttet å lyve og så ble de kristne et problem. Hadde jeg begynt å lyve igjen ville de godtatt meg.

Jeg dømmer mennesker jeg. Jeg dømmer mennesker som ikke helt passer inn i livet mitt. Kamerater som gjør livet mitt vanskelig. Kamerater som gjør meg sjalu fordi de kanskje har kjærester og ikke jeg. Eller kamerater som har god økonomi og som kan kjøpe seg stort sett det de har lyst på fordi de kanskje er to om å dele regninger eller har godt betalte jobber. Hmm.. Nei nå brukte jeg feil ord. Det heter ikke å dømme - men jeg er misunnelig. Like fullt er det visst synd. Jeg sa jo at jeg ikke var feilfri!!

De siste dagene har jeg tenkt meg om. Sett meg rundt og sett på alt jeg har, alt jeg har skaffet meg. Ikke har jeg bare skaffet meg det meste selv, men jeg har også forsørget andre. En narkoman, en eksmann, en her og en der... Utnyttet sier mange. Altfor snill mener andre. Vel, ja jeg har nok gjort noen feil og kanskje har jeg vært for snill. Går det å si at man har vært for snill og så allikevel ha så mye som jeg har?? Hva har jeg egentlig mistet ved å være for snill?? Vel, jeg kunne kanskje hatt enda mer av materielle ting hvis jeg ikke hadde brukt penger og energi på mennesker som har utnyttet meg. Men så har jeg da jammen fått noen erfaringer også. Og i tillegg har jeg hus, bil (vel mamma, jeg SKAL betale DEN tilbake...) hage full av blomster, + alt jeg trenger og mere til. Mye mere til.,

Jeg har aldri helt klart å hate jeg. Men om meg selv sier jeg at jeg er enten elsket eller hatet. Vet ikke hvorfor noen hater meg. Men ja, jeg er nok hatet av noen.
Jeg hater urettferdighet, og jeg hater uærlighet. Kanskje de som hater meg ikke takler ærligheten min og at jeg kan si til dem som har gjort meg vondt at: dere trenger jeg ikke i livet mitt. Ja, jeg er ikke sååå snill og jeg lar meg ikke utnytte helt og holdent. Jeg har også grenser.

Jeg tror jeg er et godt menneske. Jeg er iallefall god mot de jeg ser er gode mot andre. Jeg er ikke kristen. Kan ikke bli det heller. Jeg har ikke lenger forbilder blant de kristne. Hadde det før. Men kristne har fortalt meg at det finnes liberale, konservative, fundamentalistiske kristne. Alle tror på samme Gud. Forstår dere det??
Jeg forstår ikke. De siste dagene har jeg prøvd å forstå

Jeg elsker gutter. Jeg elsker kjærlighet. Kjærlighet er fint. Kjærlighet er å bry seg og å ta vare på hverandre. Bry seg om hverandre. Jeg liker sex også. Av samme grunner. Kristne sier at min kjærlighet er ekkel og kvalm - og så går de hjem og knuller kona. Jeg vet ikke hvordan de knuller kona - men de vet hvordan jeg har sex. De sier jo at den er ekkel og kvalm så da vet de vel hvordan jeg gjør det?

Jeg skal til helvete. Ja ikke til en søppelplass utenfor byen, men til ett eller annet sted - ja jeg er ikke riktig sikker hvor det er. Der er det iallefall brennhett og jeg skal få angre alle mine synder. Fordi jeg ikke har bedt om tilgivelse.

Kristne kan leve akkurat som de vil - bare det at de ber om tilgivelse. Da er det greit og de kommer til himmelen. Men de kan dømme meg og si at jeg kommer til helvete fordi sexen min er ekkel og kvalm. Det trenger de ikke be om tilgivelse for. Det mener Gud. Deres Gud.

Ikke min Gud. Min Gud er vakker. Min Gud forteller meg hele tiden hva jeg bør gjøre. Min Gud sier at det er viktig at jeg er lykkelig. Han sier at: Joda Kjell, kjøp de plantene nå for du har jo ikke akkurat kastet bort penger på alkohol og fyll og som du bare får hodepine og angst av dagen etterpå. Unn deg det nå! Vel, han sier det selv om han også sier til meg at jeg burde spare litt og ha litt i bakhånd. Men samtidig vet både han og jeg at hagen min gir meg lykke. Jeg blir lykkelig av å se ting vokse og gro. Det er MIN skyld at "barna mine" vokser og gror. Blomstene mine og hagen min er Guds og mitt skaperverk. Gud har skapt meg også. Akkurat slik som jeg er. Gud sier til meg at du Kjell du skal være homofil og du skal hjelpe andre som ikke har det like bra som deg. Det skal koste deg en del og du skal oppleve mye sorg for at du er så snill men du skal allikevel kjenne glede. Og innerst inne skal du kjenne at du er lykkelig.

Guden min lever inni meg. Guden min er sjelen min. Jeg ber til Guden min hver dag og spør han hele tiden om råd. Min Guds ord er ikke nedskrevet i noen bibel. Ikke med ord men ordene er der allikevel. For hver erfaring jeg gjør husker jeg Guds ord og veiledning. Dette er det jeg tror på.

Takk Gud for at jeg ikke er kristen!

søndag 5. august 2007

ENSOM?

Er du ensom gullet mitt?

Min beste venn skrev dette til meg på en sms i går..
Jeg skrev tilbake: "Ensomhet er så mye. Er ensom, men er ikke ensom liksom. Klarer meg jeg vet du vennen!"

Hva er ensom?
Alene? Singel? bare èn - ikke to? eller ENSLIG..

Ifølge wikipedia betyr enslig:
Enslig er en sivilstand der personen er ugift og lever alene. En enslig mann kalles gjerne ungkar, mens en enslig kvinne kalles ungkarskvinne. En enslig mann over 30 år kalles peppersvenn, mens en tilsvarende kvinne kalles peppermø.

Enslige forsørgere omfatter ugifte mødre, enker, enkemenn, separerte, fraskilte og enkelte andre som har ansvaret for barn under 18 år.

Ensomhet kan forekomme blant enslige som ikke finner en livsledsager.

MERK:

Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.


Ja jeg vet en del mer om temaet - uten at jeg skal ta meg bryet verdt å dele mine tanker om hva enslig er på Wikipedia. Dessuten tror jeg at enslig sier seg selv - da er man jo alene. Ensomhet derimot, tror jeg mange kan oppleve, også de som ikke er enslige.

Har dere noen gang tenkt over hva oppositen til ensomhet er?
IKKE ensom? Og hva er man når man IKKE er ensom?
Vel, mange tenker vel at det er selvfølgelig. Jeg synes kanskje ikke at det er så selvfølgelig. Jeg tror alle mennesker innerst inne kjenner på ensomheten i og med at det faktisk er bare ÈN av deg. Du er alltid alene - egentlig mot alle. Du må alltid sørge for deg selv. Alt fra den dagen du begynner på skolen i 6 årsalder, kommer du inn i et liv der du alltid må kjempe for deg selv, ditt eget liv, dine egne valg, dine egne avgjørelser. Konsekvenser for deg selv gjelder bare 100 % deg selv. Om du har kone, mann, barn, foreldre, søsken, venner så vil konsekvensene for dem bare være prosentvis under 100 % - aldri helt 100 %. Høres ikke dette i seg selv ganske ensomt ut?

Har dere noen gang tenkt på at den dagen du ligger for døden så er det bare DU som kjenner deg selv, livet ditt, sannheten og løgnene?

Jeg vil påstå at alle mennesker er født inn i en ensomhet og også går bort i ensomhet.

Dette høres jo fryktelig trist ut da..

Mennesker man møter gjennom livet kommer og går. Dette merkes nok enda bedre i dag enn det gjorde for bare 200 år siden. På den tiden man var født inn i en stand - en slags forutbestemt skjebne, som neppe forandret seg om ikke du selv tråkket godt utenfor tradisjonelle mønster. Hvis du gjorde dette var du sær, selvopptatt eller "stor på det". Livsløpet ditt var stort sett lagt avhengig om du var født som gutt eller jente og hvor i rekkefølgen du var født. Den førstefødte gutten var sikret mye bedre enn de søskene som kom etter. Han hadde odelsrett og hadde makten og æren - men også ansvaret - ikke bare for seg selv og etterhvert sin egen familie, men også for foreldres alderdom og søskenenes fremtid. Skam var noe alle var opptatt av. Ikke bare skam man kanskje sto for selv men man var også opptatt av å ikke bringe skam over slekten og familien. Slektssamholdet sto sterkt. Likeså dugnadsånd. Folk hjalp hverandre, slekter imellom, naboer imellom og grender imellom. Hvis det var mennesker som "fallt utenfor" ble de tatt vare på og sørget for.

I går så jeg på programmet "der ingen skulle tru at nokon kunne bu". Jeg fasineres av forskjellene i VERDIENE mennesker hadde før. Til tross for at all jobb tok mange ganger så lang tid som det gjør i dag, virket det som folk hadde bedre tid. Ikke minst tid til hverandre.

Jeg tror ensomhet i "gamle dager" nærmest var et fremmedord. I gamle dager kunne man nesten ikke dø uten at man hadde tenkt på å snekre sin egen kiste først. Man kunne ikke dø uten å ha sørget for sine og seg selv. Selv livet man hadde levd var alvorlig for hvor man skulle havne når man "fòr". Jeg elsker ordene folk før i tiden brukte om det å dø. Døden var noe man ikke snakket om. Det var en vanlig gjest og noe man hadde respekt for. Når noen "reiste" var menneskene forberedt. Det kunne skje av så mange uforutsette grunner og det skjedde hvem som helst.

I dag leser vi i begravelsesannonsene: "Sørgehøytidligheten avsluttes ved graven, vennligst ingen blomster". Før i tiden ble mennesket som døde hedret etter jordpåkastelsen. Derav navnet gravøl. Den døde ble minnet med glede og det var ikke uvanlig med flere dagers gravøl med fyll og fest. Dette var tegnet på at livet gikk videre med minnet om den avdøde. En fantastisk skikk, spør du meg!

Jeg har vært i begravelser hvor kisten ikke blir senket ned i graven og "gjemt". Når begravelsesfølget går fra kisten er det som det er vi som forlater den døde og ikke omvendt.

Vel, dette ble kanskje litt på siden av temaet ENSOMHET.

Joda, jeg er ensom. Jeg også! Slik jeg tror de aller fleste mennesker er i den moderne verden i dag. I dag har vi ikke tid til å se til siden - se på våre medmennesker og om de har det bra. Jeg har det jo ikke selv helt bra!!!
Min karriære, mine penger, mitt hus, min bil, mitt, mitt, mitt!! Ikke engang familien min sitt, barna mine sitt, vennene mine sitt - bare mitt sitt.

Ektefellen skiller jeg meg fra, foreldrene sender jeg på gamlehjem, barna er mange ganger en byrde for min karriære, vennene og naboene konkurrerer jeg med. Jeg vil ha mest penger, best jobb, best utdannelse, best hus, best bil, størst tv,.. Ja jeg vil gjerne også ha fremgangsrike barn, men er det for deres skyld eller for min egen? Ja kona mi er fin, men det finnes da bedre også! Joda gresset er grønt her men er det ikke litt grønnere hos naboen?

Overdrevet? ja og nei.

Jeg har ikke et svar på dette engang. Ingen fasit.

Jeg synes bare det er synd at det er sånn.

Og så er det viktig å stoppe opp å tenke over det noen ganger, slik jeg har gjort i dag...

fredag 3. august 2007

Fra Jonas Gardells dagbok


Jonas Gardell er en av mine store herlige helter:
Her er et sitat fra hans dagbok
http://www.jonasgardell.se/doc/diary.jsp?id=259

skrevet 08.07.2007

Jag är en frisinnad herre utan fördomar. Många av mina bästa vänner är heterosexuella och jag accepterar dem i stort sett helt och hållet för vad de är. Ibland kan jag tycka att det är konstigt och lite obegripligt vad de håller på med men jag överser med detta och gillar mina heterovänner ändå. Troligen är det ju medfött, och de stackarna kan inte hjälpa att de är som de är.


Men ibland tar sig heterosexualiteten så extremt besynnerliga och rentav sjuka uttryck att man inte kan låta bli att uppröras. En av de märkligaste avvarterna av heterosexualitet måste vara ”Kärnfamilj spelar minigolf.”
Jag kommer just från en regnig söndag på en minigolfbana där pappa i keps koncentrerade sig stenhårt för att lyckas slå sin hustru på den bana som hade formen som en gigantisk tekopp och på så sätt - som han själv sa – försvara sin manliga stolthet. Allt mer irriterad slog han sin lilla boll mot den gigantiska tekoppen utan att träffa det hål det var meningen att han skulle penetrera. Bakom honom växte kön av otåligt väntande fyraåringar, och bredvid honom stod andra heterosexuella hannar och ropade triumferande och hånande kommentarer i en sån där ”vi har gjort lumpen”-gemenskap som för en utanförstående helt normal homofil är obegriplig.
Var hur heterosexuella ni vill, men måste ni verkligen ta en minigolfbana uppbyggd kring temat ”Värmdö runt” på blodigt allvar?
Gör som en glad fjolla gör: Strunta i att spela och låt fyraåringarna regera, de har i alla fall vett att ropa: ”Ja! Mååål!” när de föst bollen i hålet med händerna - eller om ni prompt måste spela: fuska när ni fyller i protokollet och lämna minigolfbanan som en vinnare.



skrevet 02.08.2007:
Genom mitt arbete får jag många brev. Härom veckan fick jag ett brev från en människa som beskrev sig själv som ”skadat gods”. Han menade att han var skadat gods och att därför borde förkastas.
Det visade sig att han var hiv-positiv och att han nu kämpade för att våga tro att Gud kunde förlåta honom det, att Guds kärlek kunde omfatta också han som var ”skadat gods”

Förbannelse över de människor som lär andra människor att de är ”skadat gods”. Förbannelse över de människor som lär andra människor att Gud är sådan.

En annan person frågade mig om det finns en andra chans om man gjort bort sig.
Jag svarade: Kära du, livet är ingen audition!

Livet är ingen audition där vi ständigt måste bevisa för Gud att vi duger.


Av någon anledning har jag flera gånger de sista veckorna också fått förtvivlade brev från unga människor som fått lära sig att Gud inte älskar dem för att de är homosexuella. Skrev just ett svar till en sådan ung förtvivlad människa. Jag skrev:

"Det sägs att det bara finns två orsaker till allt. Kärlek och rädsla. Det människan gör, gör hon antingen i kärlek eller av rädsla. Inget annat finns.
Av kärlek växer du och dem du handlar mot i kärlek.
Av rädsla krymper du och din nästa.

Detta är en tumregel du kan hålla dig till:
Kristendom handlar alltid om kärlek.
Homofobi handlar alltid om rädsla.
Att vara homofob och kristen går därför inte ihop.
Däremot går det alldeles utmärkt att vara homosexuell och kristen.


Kristendom handlar alltid om kärlek.
Kristendom handlar aldrig om rädsla.
Jesus säger: På frukten känner man trädet.
Gud är kärlek. Du är inte skadat gods! Du är skapad och älskad just såsom du är. Var inte rädd!"

Och jag vet att jag kommer att få skriva det här brevet, om och om igen, ett helt liv. För det kommer alltid finnas människor drivna av sin egen rädsla, sitt eget hat, sin egen oförmåga till kärlek, och som därför orsakar förtvivlan när de borde orsaka glädje, som kastar i fångenskap när de borde vara de som sprider det glada budskapet: du är inte fånge, du är Guds mest älskade barn!



skrevet 01.08.2007
Idag i Svenska Dagbladet skriver en kristen jurist en debattartikel och vill ta bort lagen om hatbrott, dvs den lagen som säger att det är förvärrande om en misshandel eller ett mord sker på grund av hat för att någon är muslim, bög eller zigenare eller liknande.
Det är så sorgligt. Alltid när någon försvarar rätten att hata så är det kristna. Kristendom som ju handlade om kärleken till nästan, inte hatet till henne. Att man kan gå så vilse.

För ett halvår sen meddelade Iran att man skulle återuppta seden att stena människor till döds som straff för äktenskapsbrott. Fem kvinnor och två män väntade på avrättas. Straffet som stipuleras i Guds lag verkställs så att den dömda grävs i jorden så att bara överkroppen sticker upp. Därefter kastar man sten på henne eller honom tills hon dör. Lagen stipulerar att stenarna inte får vara så stora att man dör av ett eller två kast, inte heller får de vara så små att de inte kan räknas som stenar.
Guds lag stipulerar alltså att den dömde skall plågas ihjäl. Hon eller han skall alltså lida innan hon dör.
Vad är det för Gud som ens kan tänka ut något så hemskt?
Det påminner mig om min barndoms mobbare, de som jagade mig över skolgården och trängde upp mig i ett hörn och kastade sten på mig. Vad är det för Gud som står på deras sida?
Eller den gången jag lyckades hinna fram till vaktmästaren på skolan och gömma mig bakom honom. Han sköt undan mig med orden: ”Den som ger sig in i leken får leken tåla!” och låste sin dörr, lämnade ut mig åt dem som skulle slå mig.
Jag har alltid avskytt det uttrycket. ”Den som ger sig in i leken får leken tåla.” Varför är det så givet? Hur ska man veta vad man tål och inte tål? Och för det mesta väljer man inte leken, utan leken väljer en.

Hur hittar man en Gud som inte tänker ut plågsamma straff i sin himmel, hur hittar man en Gud som inte överlämnar en till ens mobbare och stänger sin dörr?

Det var ju kärlek, inte hat, det handlade om.

Homo/hetero-kontinuumet - Hvorfor blir noen homofile? - Reorientering av homofile: fleip eller fakta? -

Her følger tre artikler hentet fra bloggen ARS ETICHA http://arsethica.wordpress.com/

Homo/hetero-kontinuumet
Jul 16, 2007 in homofili, vitenskap

Hva er egentlig homofili? Er homofili naturlig? Er homofili arvelig? Hva sier Bibelen om homofili? Er homofili unaturlig? Hvorfor blir noen homofile? Og kan man reorienteres, altså bli frisk? I et forsøk på å besvare disse spørsmålene har jeg gjort litt research og endte opp med en lang tekst som jeg har delt opp i tre deler: definisjonen og på homofili, arvelighet og biologiske/sosiale årsaker, og til sist reorientering.


Skal man få svar på spørsmål omkring homofili må man begynne med å definere begrepet, og de fleste har et noe feilaktig syn på hva homofili og heterofili er. Dette gjelder faktisk både blant lekfolk og forskere (1), og skaper en god del problemer.

Først og fremst: homofili og heterofili er sosialt skapte merkelapper som kan gi inntrykk av at man kategorisk enten faller i den ene eller andre kategorien. I virkeligheten er heterofili og homofili et kontinuum fra sort til hvitt med en hel masse gråtoner imellom; omtrent 20% av menn har i en eller annen grad homofile følelser, selv om flertallet av dem har mest heterofile følelser og anser seg selv som heterofile (2) (se for eksempel illustrasjonen til høyre fra en studie med 366 deltagere, (3)). Sett i lys av dette må det kunne sies å være normalt å føle en tiltrekning til noen av det samme kjønn, på samme måte som det er normalt å være venstrehendt.

Når man skal forske er det likevel ofte nødvendig å dele opp i ulike grupper slik at man lettere kan finne statistiske forskjeller på gruppene. Man kan da dele inn i de grove gruppene i “heterofil” og “homofil” slik en del forskere fortsatt gjør (og blir kritisert for), men dette gjenspeiler jo dårlig at det faktisk dreier seg om et kontinuum. Alternativt kan man dele inn i flere grupper (her med prosentvis fordeling for menn/kvinner i parantes):

“Group A: Bisexual / homosexual attractions, identity and behavior (5,5/2.6); B: Hetero identity, with some same-sex attractions and same-sex behavior (3.3/3.2); D: Hetero identity, some same-sex attraction, but no same-sex behavior (4.9/10.1); F: Hetero identity, no same-sex attraction, but some same-sex behavior (6.3/2.2); H: Hetero identity, no same-sex attraction or behavior (79.2/81.1).” (4)

Faktum er med andre ord at man ikke er heterofil eller homofil, man befinner seg et eller annet sted i kontinuumet hetero/homo på skalaer for seksuell atferd, tiltrekning og fantasering. Det som er kategorisk er selvsagt om partneren har samme eller motsatt kjønn som en, men de færreste mener at legningen ene og alene avhenger av partnerens kjønn. Og dersom du tenker at homofile er de litt ekstra feminine guttene, kan man merke seg at det utbredte inntrykket av at homofile menn er mer feminine enn heterofile menn ikke har basis i virkeligheten (3).

Når det gjelder prevalensen av homofili i Norge, vet vi at det er en betydelig andel som har følelser eller seksuelle opplevelser med likekjønnede. Blant norske 17- og 18-åringer oppga 3.2% av guttene og 8.1% av jentene å ha opplevd seksuell og/eller emosjonell tiltrekning til personer av samme kjønn (se tabellen til høyre for detaljer) (5). Hvor mange som har undertrykket, ennå ikke opplevd eller svart feilaktig om en tiltrekning til det samme kjønn, anslår ikke undersøkelsen.



Så, når vi nå vet at seksuell legning ligger på et spektrum, hvordan skal vi da bruke merkelappen? Er de 3.2% nevnt ovenfor homofile eller ikke? At det ikke finnes skarpe skillelinjer betyr ikke at vi trenger gå bort fra begrepene homofil, bifil og heterofil; den enkleste løsningen er kanskje å bare la individene selv avgjøre hva som passer best (6). Så, opplever du å bare være tiltrukket av likekjønnede, kaller du deg homofil. Er du bare tiltrukket av motsatt kjønnede, kaller du deg heterofil. Og befinner du deg et sted imellom, er det kanskje passende å kalle seg bifil? Vel, det må du nesten avgjøre selv.

Det viktigste er kanskje at resten av samfunnet støtter opp om individenes valg, slik at alle kan finne sitt sted på kontinuumet uten å bli satt i bås, utstøtt eller stemplet som avvikere.



Hvorfor blir noen homofile?
Jul 19, 2007 in homofili, vitenskap

Dette er del to av min lille føljetong om homofili. Den første delen forklarer hva homofili er, og det forutsettes her at du har lest den forrige teksten.

Så, hvorfor blir man homofil? Kort sagt er svaret “vi ikke helt”. Vi kjenner til en del “risikofaktorer”, men det er umulig å forklare nøyaktig hva det var som gjorde “Per” homofil. Vi kan peke på faktorer som kan ha spilt en rolle, men det vil aldri være mulig å forklare det helt.

“Dei spørsmåla som lengst og mest intenst har oppteke forskinga om lesbiske og homofile, er knytte til årsaksforholdet. Kva er grunnen til at somme blir homoseksuelle? Er homofili ei livsform ein vel, eller er det ei legning ein oppdagar? Er homofili eit biologisk eller eit sosialt fenomen? Desse spørsmåla har på ingen måte fått noka endeleg avklaring, og alle teoriar er omstridde. Trass i at forskinga omkring desse spørsmåla har gått føre seg gjennom heile førre hundreåret, står ulike forskingsmiljø framleis mot kvarandre.” Stortingsmelding nr 25 (2000-2001)

Det er altså flere teorier omkring hva det er som forårsaker homofili. Men når det er sagt kan vi i utgangspunktet vurdere hvor mye som er biologisk uten å kjenne til årsakene, bare ved å studere arveligheten:

Arvelighet
Når vi undersøker om homofili er arvelig, trenger vi ikke ta en eneste gentest: vi sammenligner enkelt og greit eneggede tvillinger (100% like gener, likt oppvekstmiljø) med toeggede tvillinger (50% like gener, likt oppvekstmiljø), eller andelen eneggede tvillingpar hvor begge har trekket kontra ingen av dem. Tvillingstudier har likevel flere feilkilder knyttet til seg: flere studier har fått atypiske homofile tvillingpar ved å rekruttere i homofile tidsskrifter, og fordi homofile er såpass sjeldne vil selv studier med tusenvis av forsøkspersoner får veldig lav power (dvs at den kan gå glipp av en statistisk forskjell som faktisk er der) (7). Tallene har da variert fra omkring 80% arvelighet til 20% i arvelighet, uten at man helt har klart å plassere arveligheten innenfor intervallet. Den siste store gjennomførte tvillingstudien jeg har kommet over, har forsøkt å unngå de ovennevnte problemene ved å undersøke 5000 tvillinger, hvorav noen hundre var homofile, og fant at den genetiske effekten (dvs genetisk arvelighet) er omtrent 60% for kvinner og 30% for menn (8). Faktum er uansett at genene du blir skapt med er av betydning for hvor du ender opp på homo/hetero-aksen, selv om gener ikke er alt*.

Biologi
Homofili påvirkes altså av gener, og har et biologisk opphav selv om ikke gener er alt. Hvilke teorier er det så vi har å velge mellom? Vi vet at sannsynligheten for at en mann er homoseksuell øker med 33-48% for hver eldre bror han har, selv om dette til sammen bare blir noen få prosent for hvert individ fordi sannsynligheten i utgangspunktet er så liten, så noen fullverdig forklaring på homofili er dette ikke. Man antar at årsaken har å gjøre med hormoner og mors immunsystem å gjøre, men teorien mangler eksperimentell støtte (9). En annen teori går ut på at homofili forårsakes av høye testosteronnivåer under svangerskapet og kan måles ved lengdeforholdet pekefinger:ringfinger, men denne sammenhengen forsvinner for menn dersom man måler homoseksualitet som et kontinuum istedenfor distinkte kategorier (3). En tredje teori har å gjøre med mors X-kromosom og mener å kunne forklare homofili i enkelte tilfeller (10). Alt i alt kan man si at vi i dag ikke vet hva det er som faktisk forårsaker homofili, og uansett er det neppe én enkelt årsak.

Sosiale teorier
I motsetning til hva enkelte mener, påvirker ikke oppvekst uten far sannsynligheten for å bli homofil (11). Det å ha homofile foreldre kan muligens øke sannsynligheten for å være homofil (12), noe som ikke burde overraske når vi vet at a) homofili har en arvelig komponent og b) barn som befinner seg i gråsonen homofil/heterofil vil muligens lettere kunne velge homofili om de vokser opp i et homovennlig miljø. Dette er uansett ikke noe utbredt fenomen eller årsaken til mye homofili.

Overgrep
Enkelte legger stor vekt på at homofili er overrepresentert blant menn som har blitt seksuelt misbrukt av menn mens de var i ung alder** (13), men et sentralt spørsmål er om gutter som anser seg for å være homofile lettere oppsøker situasjoner der de kan bli misbrukt, om de blir homofile av misbruket, eller om de ville blitt homofile uansett. Det er vanskelig å skille de to siste gruppene, men omtrent 2/3 av misbrukte homofile menn oppgir at de anså seg selv som homofile før misbruket fant sted (13). Et annet problem med denne statistikken er at forskningsmetoden ikke tar for seg om episoden var ønskelig eller ikke, men for eksempel definerer “sex med noen >5 år eldre enn deg når du er under 17″ som misbruk. En studie fant for eksempel at bare halvparten oppfattet “misbruket” som “negative, coercive and/or abusive”, altså omtrent 25% av hele gruppen. Andelen som ikke opplevde misbruket som ubehagelig, var like velfungerende som kontrollpersonene (14). Summa summarum kan man si at de aller fleste barn som opplever seksuelt misbruk ikke blir homofile, men at det er en påvirkningsfaktor som gir utslag hos enkelte. Man kan med andre ord hverken overse faktoren eller tillegge den all variasjonen.



Neste og siste installasjon tar for seg reorientering av homofile og homoseksuelle. Stay tuned!

Kilder

* Når det gjelder arvelighet kan det være verdt å påpeke at for personlighetstrekk avgjør genene
45%, foreldrene 5% og de øvrige 50% vet man ikke helt hva påvirkes av: trolig plassering i søskenflokken, hvilke venner man har, spesielle opplevelser i oppveksten og så videre.

** Når man først nevner mishandling kan det være verdt å minne om at det også er en sammenheng mellom pedofili og homofili, noe som kom opp i media denne våren. Psykolog Thore Langfeldt ble sitert bredt i pressen på at to av tre overgripere har fortrengt legningen sin tidlig i ungdommen, og grunnen til at overgriperne snur seg mot barn, er formodentlig at de ikke er engstelige for å bli fordømt av barna. Konklusjonen er dermed at mange overgrep kunne vært unngått om det ble lettere å stå frem som homofil.



Reorientering av homofile: fleip eller fakta?
Jul 22, 2007 in homofili, vitenskap

Reorientering er kanskje den mest kontroversielle delen av homofiliføljetongen min (du bør ha lest del 1 og del 2 også), og er også den foreløpig siste.

Et stort problem med kontinuumet for seksuell tiltrekning er at man i enkelte tilfeller faktisk kan se en reorientering ved at enkelte “tidligere” homofile undertrykker den homofile tiltrekningen og velger å fokusere på den mindre kraftige - men likefullt tilstedeværende for mange - heterofile tiltrekningen. Sosialt press kan også “undertrykke” slik homofili; for eksempel er det trolig ekstremt kraftige fordommer mot homofile i Kenya som gjorde at en kenyaner jeg møtte i Nairobi i 2005 kunne si om homoseksuelle at “We don’t have that problem here.” På samme måte kunne vi nylig lese i avisene at 64% i Oslo oppgir å ha nære homofile venner, mens bare 32% på vestlandet, trolig på grunn av homofilifiendtlige holdninger som står sterkere i “Bibelbeltet” langs vest- og sørlandet.

En større - og ofte - sitert undersøkelse som påstår å ha vist at reorientering er mulig, tok for seg et utvalg på 200 homofile som alle ønsket endring (15), men det er flere problemer med studien. For det første ble 74 av de opprinnelig 274 deltagerne ekskludert fra studien blant annet fordi “behandlingen” ikke virket. I tillegg virket “behandlingen” i noe varierende grad i løpet av de fem årene studien varte; bare 47% av mennene endte opp som under 20% tiltrukket av andre menn, og 45% hadde fortsatt homoseksuelle fantasier etter reorienteringen. Effekten av denne reorienteringen angår med andre ord i hovedsak om man har homoseksuell adferd eller anser seg selv for å være homofil. Undersøkelsen hadde heller målt livskvaliteten hos de reorienterte eller sammenlignet med en gruppe homofile som ble kurset i å akseptere seg selv. Det er hevet over enhver tvil blant

“Several of the peer commentaries mentioned that it is our duty to assist patients in making the changes they want to make. I disagree. Does that mean that I should join with my 32 year-old client who wants to commit suicide because his business failed? Should I collaborate with my 26 year-old client with Body Dysmorphic Disorder to have her seventh facial surgery? I think that there are times when we clinicians, in the best interest of our clients, are ethically bound to be dissonant with their neurotic plans, and it is incumbent upon us to promote sexual health and responsible sexual behavior. The difference between a “gay affirmative” therapy and a “reparative” therapy is the difference between making a client comfortable with who he is, as opposed to making a client comfortable with who he is not.” (16)

De som mener at homofile har et identitetsproblem har helt rett. Selvmord, depresjon, angst og mishandling er mer utbredt hos homofile enn heterofile. Problemet er at årsaken ikke ligger i den seksuelle orienteringen i seg selv, men i den homofilihatende holdningen i deler av befolkningen (17).

torsdag 2. august 2007

TANKER PÅ SENSOMMEREN - om dommedag og sånnt..



Dette må sies å være den rareste sommeren jeg tror jeg har opplevd!

Joda været har hatt en stor skyld i at jeg tenker sånn, her jeg sitter og kan skrive datoen 1.august. Kan vel knapt huske en dag i sommer hvor det har vært sol og så varmt at man kunne sitte ute hele dagen + kvelden. Faktisk satt vi ute en gjeng i går kveld og det var nydelig temperatur helt til vi skiltes ved 01.30 tiden - men da var det jo ikke sol før på dagen. Det er DET jeg mener! ;-)

Jeg jobbet jo på Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival fra 19 mai til 24 juni og DA var det faktisk kjempefint vær - og ikke en regndråpe - det jeg kan huske. Jeg begynte å jobbe der FØR jeg var ferdig med eksamene og jeg kjente at jeg var kjempesliten etter jobb og skole. Jeg så frem til resten av sommeren til å dyrke min store lidenskap HAGEN! I dag sitter jeg og ser en hage som nærmest er regnet bort. Blomster som bare ser triste ut og som har fått store arr på bladene eller blitt liggende nede og brukket etter vind og store mengder regn.

Har dere lagt merke til at det hvert år er værrekorder? Alt fra tørreste til våteste, vindrekorder, kulderekorder og varmerekorder. "det har ikke regnet slik siden 18 hundreognoe" sier metrologene. Kristne varsler dommedag. Tegnene står i Bibelen. Alt er ventet! hmm.. Men sa ikke meterologene akkurat at "det har ikke regnet slik siden 18hundreognoe?" "Det har ikke vært en slik orkan siden 19hundreognoe!" "dette er den største flommen siden 19hundreognoe!"


Noen ganger tenker jeg at de kristne higer etter bevis. Se, vi fikk rett! Dommedag er her!! Bare synd at den dagen dommedagen kommer har neppe folk tid til å reflektere så mye over hvem som har rett eller ikke.

Livets slutt ja... Dommedag og sånnt. Det snakkes om i kristne kretser som om de gleder seg. De er garantert en plass i himmelen må vite. En slags first-class billett hvor de er sikret de beste plassene med den beste serveringen og størst plass for beina. Resten får ta til takke med tourist-class, charter - trangt om plassen og det er ikke sikkert alle får blitt med. Ikke engang sikkert det er en second-chance.


Jeg sitter og undrer.. Hva med livet de lever på jorden? Betyr ikke det noe?

Jeg skjønner at man kan ikke oppføre seg som man vil for å få denne garanterte enveisbillett til Himmelen. Man må fortjene den. Men er det nok å smykke seg med tittelen K R I S T E N??? Hva er en kristen?

- er det han/hun som har blitt frelst en gang i løpet av livet?
- er det han/hun som er blitt født inn i en kristen familie med en far og en mor som kaller seg kristne?
- er det han/hun som går i kirken hver søndag?
- er det nok med søndagsskole i barndommen?
- hva med barnetro?
- hva om du er homofil OG kristen?
- hva om du har drept et menneske og SÅ blitt kristen?
- må du kunne tale i tunger?
- eller er det nok at du kan utenat noen salmevers i sangboken?

ELLER

ER DU SIKRET EN PLASS I HIMMELEN NÅR DU..

- har brukt store deler av ditt liv til å omvende andre til å bli som deg - kristen?
- har brukt store deler av ditt liv til å fortelle at du som kristen er bedre enn andre?
- har brukt store deler av ditt liv til å fortelle andre hva som er rett og galt etter hvordan DU tolker en menneskeskrevet Bibel skrevet for 2000 år siden?
- har brukt store deler av ditt liv til å fremheve at du selv kommer til himmelen men advarer alle andre at de står i fare for å havne i helvete uten å ha evne til selv å se at man er en synder på lik linje med alle andre?

Hva er synd? Kan synd graderes?
Er det like ille å lyve som å drepe?
Er du like stor synder om du begjærer dama som går på gaten i korte skjørt som at du er utro mot kona du har vært gift med i tyve år?
Er du like stor synder om du elsker en av samme kjønn som om du elsker en av det motsatte kjønn?

Jesus døde på korset for oss, heter det. Han tok vår synd på sine skuldre.
Betyr dette at vi kan synde så mye vi vil? Betyr dette at han satte vilkår for syndene? Ser Han bare syndene våre eller ser han også det gode vi har gjort?
Er himmelen også gradert? Jeg mener: Av alle mennesker som endelig har fortjent en plass i himmelen er det også plasser i himmelen som er bedre enn andre? Er gresset grønnere på andre siden der også?

Saken er jo at vi mennesker er ulike alle mann. Hva er et godt menneske? En som ofrer seg KUN for andre og som lever sitt liv HELT i tråd med Bibelen... Jeg merker når jeg skriver denne setningen at jeg tenker - det går jo ikke!!!


INGEN MENNESKER ER FULLKOMMEN! HVA ER FULLKOMMEN??
Er Mor Theresa fullkommen?
Er Martin Luther King fullkommen?
Er JESUS fullkommen?
Er Gud selv fullkommen?

Hitler selv trodde kanskje har var fullkommen og han ville skape mennesker fullkomne. Han ville ha sin ariske verden - alle andre gasset han i hel.
I følge kristne vil også Gud skape mennesket fullkomment. Noe gikk galt og et epletre, adam og eva og en viss slange sørget for at vi mennesker ikke ble slik Gud ville ha oss.

Er Gud eller satan størst? Noen ganger tenker jeg når jeg leser hva kristne skriver på blogger o.l. at de tror satan er størst. Jo det er sant! Jeg tenker det. Hvis jeg tror Gud er størst av alt og at Han er den som har skapt alt, bestemmer alt og at hans ord er lov - hvem er redd for satan da? Ikke jeg. Jeg tror ikke engang på satan. Jeg tror bare på menneskene. Ja og så tror jeg på en slags Gud - bare ikke på Bibelen, skrevet av mennesker. Skrevet av mennesker som har tolket Gud akkurat slik kristne gjør det i dag. Finnes det to like tolkninger av Guds ord? Nei.

I dag skriver vi 2. august. Det er grått vær i dag også!!! PUKE!!!
JEG ER SÅ LEI!!! Kanskje det er en satan allikevel... En som sitter der og godter seg over at mennesker blir redde for dommedag. hmm.. Smak på ordet. DOMMEdag. Den dag mennesker skal dømmes. Dette gleder de kristne seg til. Hovmod er jo en av de største synder. Verden er full av hovmodige mennesker som kaller seg kristne. De gleder seg til dommedag for da kommer de til himmelen. Jeg ber om at de ikke skal bli dømt....

onsdag 18. juli 2007

HOMOHISTORIEN

HISTORISK OM HOMOFILI (fra www.LLH.no)

[...] Halvorsen Aarset har ikke selv undersøkt hvorvidt det ble reist tiltale og gjennomført rettsforfølgelse mot homoseksuell atferd i Norge i tiden før kriminalloven av 1842 trådte i kraft. Det har hittil ikke vært systematisk undersøkt, men andre rettshistoriske undersøkelser tyder på at rettsforfølgelser har forekommet ytterst sjelden i Norge mellom 1687 og 1842. I den første høyesterettsdom som ble avsagt mot homoseksualitet i 1847, het det endog at det ikke forelå tidligere rettspraksis på området. Halvorsen Aarset har selv undersøkt høyesteretts domspraksis fra 1842 til 1902. Fra 1842 til kriminalloven ble endret i 1889, var det bare fire saker som kom opp for denne domstolen.

Kriminalloven av 1842 reduserte straffen fra dødsstraff ved brenning til maksimum tre års straffarbeid; fortsatt dreide lovteksten seg om «omgjængelse, som er imod naturen». I disse sakene ble den strengeste straffen utmålt til ett års straffarbeid.

Tradisjonelt hadde det vært enighet mellom rettsvitenskapsmenn og andre jurister at sanksjonen bare skulle gjelde for menn, men de to første av de fire høyesterettssakene var rettet mot kvinner – med domfellelse i 1847 og frifinnelse i 1854, den siste av de to dommene ble prejudiserende for holdningen til lesbisk atferd: Den ble utdefinert. Dette kom klart til uttrykk da loven ble endret i 1889. Da ble atferden presisert til å gjelde «lægemlig omgjængelse [...] mellem personer af mandkjøn». Da det på Stortinget i forbindelse med forarbeidet til straffeloven av 1902 ble tatt til orde for at også kvinners likekjønnsseksualitet burde bli rammet av lovens sanksjoner, møtte det en heftig motreaksjon: Det var avskyelig å tale om at kvinner kunne drive med slikt!

Mellom 1889 og 1902 hadde høyesterett oppe fire saker mot homoseksuell atferd, altså en hyppigere frekvens enn tidligere, men fortsatt var det få saker, og høyeste straff var straffarbeid i seks måneder. Dessuten poengterer Halvorsen Aarset at økningen av saksfrekvensen skyldtes at tre av de fire sakene dreide seg om seksuell omgang med vesentlig yngre personer, på eller over grensen for det vi i dag ville kalle pedofili og slik at det forelå et element av tvang i forholdene. Sett i lys av dette blir ikke straffereaksjonene særlig harde, ja, til dels nokså milde. Og dette hang sammen med at man så sent som i 1890-årene ikke dømte etter det vi kan kalle homoparagrafen, men etter en paragraf i Christian 5s Norske Lov (6-22-3) som gjaldt dem som forførte ungdommen til forargelig omgjengelse. For dem som ble rammet av det, gikk det på rettssikkerheten løs, fordi myndighetene dermed unngikk de strenge kravene til bevis.

Da vår någjeldende straffelov ble vedtatt i 1902, ble det diskutert om man skulle ha en straffebestemmelse som regulerte sex mellom personer av samme kjønn, og om hva en slik bestemmelse eventuelt skulle inneholde. Skulle bestemmelsen ramme både kvinner og menn, skulle det være et generelt forbud eller skulle den inneholde en aldersgrense, slik at det f.eks. bare var seksuell omgang med noen under 18 eller 21 år som ble straffet? Resultatet av diskusjonene ble en bestemmelse - § 213 - som satte straff for sex mellom menn. Sex mellom to kvinner ble altså ikke omfattet av forbudet.

Diskusjonen rundt straff for homofili ble ikke avsluttet med vedtakelsen av straffelovens § 213. I 1925 foreslo Straffelovrådet å endre bestemmelsen slik at det alminnelige forbudet mot sex mellom menn ble erstattet av en bestemmelse der slik seksuell kontakt bare ble straffet når en av partene var under en viss alder. Justisdepartementet og regjeringen ønsket ikke å endre bestemmelsen, og forslaget ble avvist i 1927.

I 1953 kom forslaget opp igjen i en litt annen form. Da foreslo straffelovrådet to vesentlige endringer av straffelovens bestemmelser om homofili. Forslaget innebar en lavalder på 18 år ved sex mellom personer av samme kjønn (både kvinner og menn). For sex mellom personer av motsatt kjønn var lavalderen 16 år. I tillegg foreslo Straffelovrådet å innskrenke lebiske og homofiles organisasjonsrett. Forslaget innebar at det skulle bli straffbart å lede en organisasjon, et møte eller en sammenkomst som var spesielt beregnet på homofile, dersom det ikke ble ført forsvarlig kontroll med at personer under 21 år ikke fikk adgang. Dersom det i ettertid viste seg at en person under 21 år hadde fått adgang til organisasjonen, møtet eller sammenkomsten, skulle den som ledet organisasjonen, iverksatte møtet eller sammenkomsten eller ga husrom til den, kunne straffes.

Noen år tidligere var den første organisasjon for homofile og lebiske startet i Norge (Det norske forbund av 1948). Forslaget om å innskrenke organisasjonsfriheten var nok mye begrunnet i at man ønsket å hindre denne organisasjonen i å rekruttere medlemmer. Naturlig nok ble forslaget om innskrenkninger i organisasjonsfriheten møtt med motstand, og etter en intens kamp fra pionerene i norsk homobevegelse ble forslaget avvist. Også forslaget om å innføre en vernebestemmelse ble avvist, og straffelovens § 213 ble stående som et generelt forbud mot sex mellom menn.

§ 213 en sovende lov?
Mange har fremholdt at bestemmelsen som satte forbud mot sex mellom menn ikke ble brukt ? at det var en såkalt sovende lov. Vi kjenner ikke til det nøyaktige antallet personer som ble domfelt for brudd på forbudet mot sex mellom menn, men historikeren Martin Skaug Halsos har laget en oversikt over sakene i Kristiania/Oslo i perioden 1905?1950. Han fant i alt 23 saker i tidsrommet, av disse førte 16 til domfellelse. Straffelovrådet utarbeidet i 1953 en statistikk som omfattet hele landet. I følge denne ble 119 menn dømt for brudd på straffelovens § 213 i periode 1905 1950. Hvert år i perioden 1905?1950 ble altså 2?3 menn dømt for brudd på denne bestemmelsen.

Om dette er mye eller lite kan man selvfølgelig diskutere. For det første må man ta i betraktning at dette var et lovbrudd som foregikk svært skjult, det var ikke lett for politiet å få kunnskap om brudd på denne bestemmelsen. For det andre var det bare aktuelt å bryte forbudet for en svært liten del av befolkningen. Disse faktorene tatt i betraktning, er det ikke sikkert man kan si at § 213 var en sovende lov. Selv om domfellelsene ikke var så mange i antall, er det mulig at straffetrusselen ble opplevd som reell av de mennene som hadde eller ønsket å ha seksuelle forhold til andre menn.

Opphevelsen av § 213
På midten av 1960?tallet ble arbeidet for å få fjernet § 213 intensivert. Det norske forbund av 1948 (DNF 48) drev dette arbeidet frem. I 1970 utga DNF 48 debattboken § 213 ? Onde eller nødvendighet?. Boken inneholdt bidrag fra en rekke fagfolk innen jus, medisin og teologi. Boken ble sendt rundt til politikere, jurister, psykiatere, fagorganisasjoner, media osv. Den ble også lagt i posthyllene til alle stortingspolitikerne, og den var en direkte foranledning til at Arne Kielland (Ap, senere SV) fremmet en interpellasjon om spørsmålet. Med denne interpellasjonen var spørsmålet om § 213s fremtid igjen brakt inn i diskusjonen på Stortinget.

Etter hvert var det også mange stortingspolitikere som var enig i at sex mellom samtykkende voksene menn var en privatsak, og at § 213 var diskriminerende og derfor burde oppheves. Imidlertid var det fremdeles mange motstandere av dette forslaget. Det var mye som tydet på at justisministeren tenkte å ikke svare på denne interpellasjonen, og i stedet fremme det gamle forslaget (fra 1953) om en vernebestemmelse. De som kjempet for å fjerne § 213, fikk imidlertid god hjelp av EF?saken.

Våren 1971 gikk den borgerlige regjeringen Borten av, og det ble dannet en ny Arbeiderpartiregjering. Den nye justisministeren Oddvar Berrefjord var positiv til tanken om å fjerne § 213. Den 2. juni 1971 ble interpellasjonen tatt opp i Stortinget. Selv om flere fremdeles var negative til en fjerning av § 213, var de fleste som tok ordet i interpellasjonsdebatten positive. I oktober 1971 fremmet regjeringen Ot.prp. nr. 5 (1971?72). Proposisjonen inneholdt blant annet forslag om å fjerne straffelovens § 213. I følge forslaget skulle bestemmelsen fjernes uten å bli erstattet av noen ny.

Etter noen møter i justiskomiteen viste det seg at 9 av 10 var for å fjerne § 213, bare KrFs representant gikk imot. Våren 1972 stemte først Odelstinget og så Lagtinget for å oppheve § 213, og endelig den 14. april 1972 sanksjonerte kongen loven som opphevet § 213.

HOMOHISTORIEN I KORTE TREKK:

1949: Gryende aktivitet i Norge. Det Danske Forbundet af 1948 inngikk en avtale med to norske tillitsmenn, en i Oslo og en i Trondheim.

1950: 20. mai: Det ble avholdt et konstituerende møte for den første norske sammenslutningen for homofile. Navnet ble forbundet av 1948 - Norsk seksjon av Det Danske Forbundet af 1948. Rolf Løvaas ble valgt til formann.

1952: 29. november: Det ble lagt frem forslag til statutter for et selvstendig norsk forbund. Styret trakk seg tilbake og et nytt styre ble valgt. David Meyer (pseudonym) ble formann.

1953: 1. februar: Navnet på organisasjonen ble endret til Det Norske Forbundet av 1948.

1965: 15. juni: Det første norske radioprogrammet om homofili ble sendt i NRK. Programmet varte i 80 min., og programleder var Liv Haavik. Redaktør Torolf Elster mente det var et viktig tema og ga henne så mye sendetid som hun ønsket!

1972: Straffeloven mot homoseksualitet ble opphevet. Det ble innført lik lavalder for homo- og heteroseksualitet.

1977: Norsk Psykiatrisk Forening opphevet homoseksualitet som sykdomsdiagnose.

1978: Kirke- og undervisningsdepartementet garanterte full retts- sikkerhet for åpne homofile lærere i skolen.

1979: Fulle rettigheter ble innført for homofile i forsvaret.

1981: Særskilt straffevern for homofile ble innført (§§135a* & 349a).
*Denne paragrafen ble første gang prøvd for retten sommeren 1984. Pastor Hans Bratterud ble frifunnet av Oslo Byrett, men frifinnelsen ble opphevet av Høyesterett i desember 1984.

1982: Sosialdepartementet fjernet homofili som sykdomsdiagnose.

1992: 29. november: LLH ble dannet ved at DNF-48 og FHO ble sammenslått.

1993: Stortinget vedtar partnerskapsloven som gir lesbiske og homofile par de samme rettigheter og plikter som heterofile par har gjennom ekteskapet. Unntaket er rett til adopsjon av barn (§4) og mulighet til å inngå partnerskap i kirken.

1998: Homofile og lesbiske er nå inkludert i en egen anti- diskrimineringsparagraf (§55a) i arbeidsmiljøloven. Det åpnes imidlertid for yrkesforbud innen trossamfunn.

2002: Endring i adopsjonslovgivningen som åpner for stebarnsadopsjon for lesbiske og homofile i registrert partnerskap.

2003: Stortinget vedtar diskrimineringsforbud i enkelte boliglover.

2005: Stortinget vedtar ny arbeidsmiljølov som har et eget kapittel om vern mot diskriminering.

2006: Regjeringen endrer retningslinjene slik at det skal bli enklere og raskere å stebarnsadoptere der barnet er planlagt inn i familien.

2006: Stortinget vedtar rett til foreldrepenger for medmor.

2007: Regjeringen foreslår arverett for samboere, herunder homofile samboere.

2007: Regjeringen foreslår felles ekteskapslov, herunder rett til å bli vurdert som adoptivforeldre og rett til assistert befruktning.

2007: Regjeringen setter ned utvalg som skal vurdere et mer helhetlig diskrimineringsvern.