mandag 2. juni 2008

Den kulturelle spaserstokken - RAPPORT


ÅR 2008


P3307 FELTARBEID MED RAPPORT



DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN
og ulike kulturprosjekter for eldre i Skien kommune.

Forfattere/Studentnr: Kjell Morten Bråten / 052609

Fagkode: P3307

Oppgavetype: Feltarbeid med rapport

Studiepoeng: 30

Studium: Kultur – arrangering, formidling og forvaltning, Bachelor.
Konfidensiell: nei

Hallvard Eikas plass, 3800 Bø

FORORD

Jeg er student ved Høgskolen i Telemark, avdeling Bø og har tatt utdanning i Kultur – arrangering, formidling og forvaltning, Bachelor. I tiden 7. januar – 3. mars 2008, hadde jeg min praksis ved Kulturavdelingen i Skien som en del av kurset Feltarbeid med rapport. Jeg har i denne perioden deltatt i arbeidet til Fritidsenheten - kultur for barn og unge ved Kulturavdelingen. Samtidig har jeg jobbet selvstendig med mitt selvvalgte prosjekt, Den kulturelle spaserstokken og ulike kulturprosjekter for eldre i Skien kommune.

Arbeidet med Den kulturelle spaserstokken i Skien befinner seg i startgropen og kulturavdelingen planlegger å søke midler for første gang nå i år. Denne rapporten studerer hvilke kulturtilbud som allerede finnes for eldre i Skien og hvordan de ulike aktørene innenfor kultursektoren og pleie- og omsorgsektoren ser på Den kulturelle spaserstokken i sitt arbeid for eldre. Prosjektet har vært gjennomført i samråd med praksisstedet i forkant og underveis i praksisperioden.

Jeg vil få takke alle mennesker jeg har møtt i forbindelse med min praksis og feltarbeid. Først og fremst vil jeg takke alle de vakre eldre mennesker som har møtt meg med smil og varme og som har invitert meg inn i en del av deres hverdag og hvor vi sammen har delt gleden ved sangen, dansen og ordene. Takk til miljøarbeidere, aktivitører, enhetsledere, og ansatte ved sykehjem og kultur- og aktivitetssentrene, artister som har opptrådt for eldre, Eldrerådet og Pensjonistforbundets ledere. En stor takk til alle ansatte ved Kulturavdelingen i Skien Kommune som fra første henvendelse fra meg har vist stor interesse for min oppgave, gitt meg så frie tøyler og tillit. Takk også til Gunn Opdahl for god og grundig veiledning underveis.


Skien, mai 2008 Kjell Morten Bråten



SAMMENDRAG

Denne rapporten er et resultat av mitt feltarbeid rundt temaet Den kulturelle spaserstokken og de eksisterende kulturtilbudene for eldre i Skien kommune.

Kulturavdelingen ved Skien kommune vurderer å søke midler fra støtteordningen Den kulturelle spaserstokken for første gang i år.

I min praksisperiode ved Fritidsenheten i Kulturavdelingen har jeg deltatt i og vært deltagende observatør på ulike arrangementer for eldre i Skien. Jeg har blant annet besøkt samtlige Kultur- og aktivitetssentre i kommunen. Jeg har videre intervjuet og samtalet med ulike aktører som jobber innenfor kultur, Pleie- og omsorgssektor, Helse- og sosialsektor, representanter for eldreorganisasjoner og eldreråd, samt hatt samtaler med de eldre på institusjonene. Jeg har også lest relevant litteratur om emnene.

Med utgangspunkt i mitt feltarbeid vil jeg undersøke hva støtteordningen Den kulturelle spaserstokken er. I tillegg ville jeg undersøke hva som allerede finnes av kulturtiltak for eldre, på institusjoner og blant andre generelle kulturtilbud i Skien.

For å kunne søke støtte fra Den kulturelle spaserstokken ligger det et krav om at de bevilgede midlene skal benyttes til profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet. Under mitt feltarbeid oppdaget jeg at det eksisterer ulike synspunkter blant aktørene om hva som ligger i kravet og de ulike begrepene.

Jeg er kommet frem til følgende konklusjon:
De ulike synspunktene kan gjøre et samarbeid mellom de ulike aktørene vanskeligere. Det blir derfor viktig at aktørene kommer sammen og lager en felles plattform i forkant av en eventuell søknad om midler. De ulike begrepene må avklares og rollene må fordeles slik at kulturkompetansen og kompetansen eldreinstitusjonene sitter inne med, blir brukt der den er ment til og ikke blandes.

Den kulturelle spaserstokken er ment som en garanti for de eldre slik at de skal få profesjonelle kulturopplevelser med god kvalitet i tillegg til de ordinære tilbudene.

I møte mellom de to sektorene kultur og pleie- og omsorg, må ikke de eldre bli stående bare som tilskuere. De eldre bør brukes i mye større grad som ressurs og i bestemmelser som angår dem selv.


1. INNLEDNING
Barn, unge og eldre blir nesten som to ytterkanter, skulle man tro. Men i mitt feltarbeid har jeg opplevd at ulikhetene skaper mange likheter. Det er to grupper, hvor den ene gruppen befinner seg i ”startfasen” i livet, mens den andre befinner seg i ”sluttfasen”. Gruppen barn og unge lever i forventningens tid og har livet og utfordringene foran seg, mens de eldre har lagt størsteparten av livet bak seg og sitter inne med masse livsvisdom og erfaringer. Den ene gruppen skal etablere seg, lage seg identiteter og finne sin plass i samfunnet, de andre har vært etablert i mange år. Jeg tror det er lett å tenke at når man er eldre så er det ”det beste og det meste i livet over”. Spør vi de eldre selv vil kanskje mange si at det er nettopp i pensjonisttilværelsen at man har anledning og tid til virkelig å leve livet.[1] Dette er etter min mening ikke ulikt slik ungdom tenker det: - leve hver dag og la bekymringene om fremtiden vente.
Når jeg skulle bestemme meg for type feltarbeid og emne for denne rapporten, hadde det kanskje vært mest nærliggende å velge emnet kultur for barn og unge. I mitt valgfag ”Kulturarbeid for barn og unge” (2. år på høgskolen), lærte vi mye om tilrettelagte kulturtilbud for denne gruppen gjennom observasjoner blant annet i skolene. Den kulturelle skolesekkens mål er blant annet å medvirke til at elever i grunnskolen får et profesjonelt kulturtilbud. Den har eksistert i flere år og det finnes evalueringer og mye litteratur om dette emnet både i fagbøker og på internett. I kulturavdelinger i større kommuner finnes det egne enheter for barn og unge og ofte egne ansatte som har dette som sitt virkeområde, mens Den kulturelle spaserstokken er et ganske nytt tiltak. Dette sammen med en offentlig debatt om at eldreomsorgen i dag kan virke forsømt, gjorde at jeg fant det mer interessant og utfordrende å gå inn i dette emnet. Det er også slik at Den kulturelle spaserstokken og Den kulturelle skolesekken har forbindelser til hverandre, hvor den kulturelle skolesekken fungerer som et slags forbilde og hvor begge har et klart hovedmål: - å gi unge og eldre et bedre kulturtilbud gjennom profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet.[2]

Den kulturelle spaserstokken er et samarbeid mellom Kultur og Kirkedepartementet og Helse og Sosialdepartementet som startet høsten 2006. Forbildet og opphavet til Den kulturelle spaserstokken er blant annet tidligere prosjekter med samme eller lignende navn[3] og Den kulturelle skolesekken.[4]


1.1 Problemstillinger
I min feltrapport vil jeg forsøke å gi svar på følgende problemstillinger:
· Hva er Den kulturelle spaserstokken?
Hva er egentlig bakgrunnen for Den kulturelle spaserstokken og hvilke mål har departementene med støtteordningen? Jeg vil også se på hva som ble gitt av budsjettrammer det første året, i 2007, og hva som blir gitt i år.
· Hva slags kulturtilbud eksisterer allerede for eldre i Skien Kommune?
Skien Kommune sier i sin Kulturmelding at ”Den gode og inkluderende møteplass nås med kultur som strategi” og visjonen er blant annet.[...]”.. det legges til rette for gode kulturtilbud for alle innbyggere”.[5] Jeg har i mitt feltarbeid sett på hva som allerede finnes av egne kulturtilbud for de eldre i Skien. Hva finnes av tilrettelagte kulturtilbud og hva har de eldre tilgang til av generelle kulturtilbud i Skien..
· Hvilke synspunkter har de ulike aktørene som driver med kulturaktiviteter for eldre i Skien på at det nå vil bli søkt om midler fra Den kulturelle spaserstokken?
Er det enighet eller eksisterer det ulike syn på hva kultur for eldre bør være ut i fra den helsefaglige innfallsvinkel og den kulturfaglige innfallsvinkel? Hvordan fungerer samarbeidet mellom de to sektorene kultur og pleie/omsorg?

For å finne svar på mine problemstillinger har jeg deltatt som observatør og gjort feltarbeid på en rekke eksisterende arrangementer for eldre i Skien under min praksisperiode ved Kulturavdelingen i Skien. Dette i tiden 7. januar – 3. mars 2008. Feltarbeidet omfatter samtaler med, og intervjuer av aktuelle informanter. I tillegg kommer analyser av skriftlige kilder som Stortingsmeldinger og Stortingsproposisjoner hvor Den kulturelle spaserstokken er omtalt. Jeg har videre sett på hva noen andre kommuner, som allerede har fått midler fra Den kulturelle spaserstokken har av erfaringer.

1.2 Kort om praksisstedet
Skien kommunes øverste administrative leder er Rådmannen. Skien kommune er inndelt i 6 fagavdelinger som hver ledes av en fagsjef. Kulturavdelingen er en av fagavdelingene og har sine kontorer ved Langbrygga i Skien. Kultursjef er Alfhild Skaardal. Kulturavdelingens organisasjon er bygget opp som vist på tegning nedenfor:


Antall årsverk i Kulturavdelingen (2006): 94,8[6]
Fritidsenheten som jeg har hatt min praksis ved, ledes av Henriette Stoltz og denne enheten har ansvar for idrett, fritid, ungdom, tilrettelagte tilbud og flerkultur. Den kulturelle spaserstokken vil også ligge under denne enheten. Skien kommune vil mest sannsynlig søke tilskudd fra Den kulturelle spaserstokken i 2008. Foreløpig er det bare Ina Voigt, v/seksjon for kunst- og kulturformidling ved Kulturavdelingen i Skien som har jobbet med Den kulturelle spaserstokken. Hun har hatt en vikarstilling og sluttet ved Kulturavdelingen i mars 2008.

Den kulturelle spaserstokken er et samarbeid mellom to departementer, Kultur- og Kirkedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.. På kommunalt plan i Skien blir Den kulturelle spaserstokken et samarbeid mellom Kulturavdelingen og Pleie og Omsorgsetat, Helse og sosialetat og Frivillighetskoordinatoren, samt representanter fra Eldrerådet i kommunen og Pensjonistforbundet i Telemark. Alle er representert i plangruppen og skal sammen lage et Planprogram, og ut i fra dette søke midler fra tiltaket.

1.3 Kulturmelding for Skien Kommune
Kulturavdelingen har igangsatt arbeidet med en ny strategisk kulturplan for Skien for perioden 2008-2020. Denne skal avløse den nåværende kulturmeldingen (2004 – 2007). Et utgangspunkt for denne plandelen er at ”kulturlivet i Skien skal være for alle – og alle skal ha like muligheter til å agere som kulturaktører, kulturutøvere og kulturpublikum”.[7] Ifølge Kulturplanen vil et mangfoldsperspektiv være med på å ivareta alle grupper som likeverdige aktører, også de som av ulike årsaker har behov for tilrettelegging i en eller annen form. Mangfold skal være et gjennomgående perspektiv i hele planen, men fortjener også særskilt oppmerksomhet nettopp for å sikre like vilkår for alle brukergrupper. Ellen Rodvang, prosjektleder for den nye Kulturplanen, hevder at Den kulturelle spaserstokken vil bli nevnt som satsingsområde i Kulturmeldingen, men at det vil bli laget en egen melding om tiltaket.[8]


2 Litteratur og metode
Jeg har funnet lite litteratur om konkrete kulturtilbud for eldre. De eldre er som regel tatt inn og omtalt sammen med de generelle kulturtilbudene. Det finnes vesentlig mer litteratur om konkrete kulturtilbud for barn og unge. Nedenfor vil jeg omtale relevant litteratur som jeg har funnet rundt emnet.

2.1 Relevant litteratur
Stortingsmeldingene fra Kultur- og Kirkedepartementet (KKD) og Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD) blir helt sentrale.[9] I en rapport som den jeg skriver, er det nødvendig med en del begrepsavklaringer. I hovedmålet for tiltaket står det å lese om […]…”profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet. [10] Stortingsmelding nr 48 ”Kulturpolitikk frem mot 2014” har tatt med de tre begrepene ”kunst”, ”kultur” og ”kvalitet” og sagt en del om hvor komplekse og hvor ulike betydningene av disse begrepene kan være.

Som pensum 2. året i valgfaget ”Kultur for barn og unge” hadde vi boken ”Det musiske mennesket: Barnet og sangen, lek og læring gjennom livets faser”, skrevet av Dr. philos., professor i musikkvitenskap Jon-Roar Bjørkvold.[11]Bokens allmennmenneskelige ramme er den samme. ”Sang er det første vi møter og det siste vi mister”[12]. Jeg hadde gleden av å intervjue Bjørkvold over telefon i sammenheng med denne rapporten, og han sa om boken at ”den må leses i sin helhet mens man fastholder teorien om barnet”. ”Livet henger sammen og er et løp. Rytmen sitter i det gamle mennesket, i det gjenkjennende, barndom, ungdom, opprøret og alderdommen. På slutten er det bare det selvopplevde. Det er ikke vits i teori, for den ligger i barndommen”.[13] Bjørkvold sier at ”det handler om tilknytningen i sangen. Når fornuften i hjernen fordufter så sitter det dype der enda”.

Trondheim kommune har hatt ”Den kulturelle spaserstokken” som prosjektnavn for sine kulturtilbud for eldre siden 2002 og sitter inne med en del viktig erfaring. Evalueringen av prosjektet i Trondheim finnes i en egen rapport, og de har etter forespørsel fra andre kommuner og samarbeidspartnere laget en slags kokebok Denne kokeboken tar for seg etablering av Den kulturelle spaserstokken med utgangspunkt i det som blir kalt Trondheimsmodellen. Denne rapporten fikk jeg tilsendt av Prosjektleder Hanne Jensen Sunde, men den finnes også tilgjengelig i nettutgave for nedlasting på kommunens hjemmesider.[14]

Boken ”Kultur former framtida – hvordan og hvorfor kultur virker”,[15] består av artikler fra ulike bidragsytere. Det er særlig kapittel 3: ”Kultur gir helse” og artiklene til lege og musikkterapeut Audun Myskja, faglig ansvarlig for kultur og helse i Trondheim, Karin Amble, prosjektleder for Den kulturelle spaserstokken i Trondheim, Hanne Jensen Sunde, og professor i musikkvitenskap og musikkterapi Even Ruud, som jeg har konsentrert meg om.

Statens seniorråd er et rådgivende organ for offentlige instanser og institusjoner på nasjonalt nivå. De har gitt ut et hefte som heter ”Seniorpolitiske utfordringer 2006-2009”.[16]De tar i dette heftet opp forhold som angår seniorers aktivitet og deltagelse i samfunnslivet. Begrepet seniorer brukes her om alle personer over 50 år. Her tar seniorrådet for seg blant annet hvordan utviklingen av eldrebefolkningen tenkes å bli i årene fremover. I 2050 vil det være omtrent dobbelt så mange eldre som i dag. 21 % av befolkningen vil være over 67 år. I heftet skriver de om hvor viktig kultur er som en verdiskaper til livet, og hvor viktig den fysiske aktiviteten er for de eldre. De har også en del meninger rundt helse og omsorgspolitikk og er spesielt opptatt av det de kaller helsevesenets mest forsømte områder – geriatrien og alderspsykiatrien.

2.2 Metodevalg og anvendelse
De ulike metodene man kan velge mellom i et feltarbeid er våre hjelpemidler i studiet av samfunnet. Det skilles mellom to former for metodevalg i samfunnsvitenskap. Kvalitativ metode og kvantitativ metode handler om innsamling av data som skal skape en dypere og inngående forståelse for den problemstilling man har og vil undersøke.[17]Den kvantitative metoden omformer data til tall og mengdestørrelser, som igjen kan brukes til statistiske analyser og konsentrerer seg om å gi et helhetlig bilde med vekt på bredde. Den kvalitative metoden brukes for å innhente kunnskap om et fenomen, og fortolke denne informasjonen og er preget av det samfunns- og fagsynet forskeren har, og er ikke objektiv i naturvitenskapelig forstand.[18] Innenfor samfunnsfagene kan man ikke omtale verken kvantitative eller kvalitative studier som objektive i naturvitenskapelig forstand.[19]Kvalitative studier søker en dybdeforståelse i motsetning til de kvantitative studienes higen etter breddeforståelse. Det er også slik at kvantitative data, kanskje mer enn andre data, tolkes på en måte som preges av den som tolker. Kvalitativ metode karakteriseres som ”… tilnærminger som i større eller mindre grad kombinerer de fem følgende teknikkene: direkte observasjon, direkte deltaking, informant- og respondentintervju og dokumentanalyse”.[20]

For meg i mitt feltarbeid har det vært helt naturlig og opplagt å bruke kvalitativ metode, og jeg har benyttet meg av kvalitativt intervju, aktiv deltagelse, deltagende observasjon og dokumentanalyse.

2.3 Kvalitative intervjuer – informant og respondentintervju/samtaler
Intervjuene er blitt foretatt på grunnlag av en intervjuguide,[21] som har hjulpet meg å huske emner og spørsmål. Jeg fulgte ikke intervjuguiden slavisk men brukte den som en slags ”huskelapp”. I slike halvstrukturerte intervjuer blir bestemte temaer angitt, men forskeren har likevel muligheten til å følge opp svar som innbyr til det.[22] Jeg opplevde at både intervjuobjektet og jeg selv ble mer komfortabel med en ”uformell” vinkling på intervjuet. Intervjuobjektene ble valgt ut i fra at jeg ville forsøke å få et bredest mulig bilde av temaet og hvor representanter fra både kultursektor og pleie- og omsorgsektor og de eldre selv ble representert. Informanter fra Kulturavdelingen, Kulturdepartementet og artister som opptrer for eldre har representert kultursektoren i tillegg til samtaler og intervjuer med ulike kulturinstitusjoner som kino og teater. Samtaler med informanter fra Trondheim kommune og Folkeakademiet har vært aktuelle fordi de sitter med erfaringer fra lignende tiltak og som har samme navn. Ledere fra Pensjonistforbundet og Eldrerådet har interesser i begge sektorene og er talsmenn og representanter for de eldres interesser. Fra pleie- og omsorgssektoren har jeg hatt intervju og samtaler med leder, omsorgsarbeidere og aktivitører ved Kultur- og aktivitetssentrene og lederen og aktivitøren for et bo- og behandlingssenter. Intervjuene ble foretatt både ansikt til ansikt, gjennom telefon og via e-post-utveksling. Noen av intervjuene ble tatt opp på bånd.

2.4 Deltagende observasjon og direkte deltagelse
Den deltagende observasjonen og den direkte deltagelsen ble benyttet på mine besøk på kultur og aktivitetssentrene, hvor jeg hadde gode uformelle samtaler med de eldre, danset og sang med dem og var med de på de ulike arrangementene og aktivitetene som var arrangert for dem. Jeg har også aktivt tatt kontakt med eldre på kafeer og samtalet uformelt med dem om hva de ønsker å ha av kulturtilbud i Skien. Jeg har videre oppsøkt arrangementer som i hovedsak er for alle, men hvor de eldre er i absolutt flertall, for eksempel Foajekonserten i Ibsenhuset.

2.5 Dokumentanalyse
I min praksisperiode ved Kulturavdelingen har jeg hatt tilgang til alt av dokumenter som angår Den kulturelle spaserstokken og som er innsamlet og skrevet i det forarbeidet som Ina Voigt ved seksjon for kunst- og kulturformidling ved Kulturavdelingen har gjort.[23]
Jeg har også brukt programmene for de ulike Kultur- og aktivitetssentrene for å se hva slag tilbud disse har for sine brukergrupper og hvor ofte det finnes tilbud.[24]


3 Den kulturelle spaserstokken
Den kulturelle spaserstokken er en støtteordning for kommuner som vil søke staten om midler for kulturtiltak for eldre i sin kommune.

Jeg vil i denne delen forklare hva som er opprinnelsen til Den kulturelle spaserstokken og hvem som er initiativtagerne. Hva er det som har vært føringene fra Regjeringens side i forkant av Den kulturelle spaserstokken og hva er målene? Her vil jeg også se på hvilke budsjettrammer som er gitt.

3.1 Bakgrunn for Den kulturelle spaserstokken
Den kulturelle spaserstokken ble lansert av Regjeringen sommeren 2006.. Om dette sier Eldrerådets leder Samson Sæther: ”Spaserstokken er et resultat av at Statsminister Jens Stoltenberg en gang var i Kristiansand og så noen jenter som hadde invitert noen pensjonister på fallskjermhopping. De eldste var nitti år”.[25] Det er mye som tyder på at disse jentene er de samme som er omtalt på Folkeakademiet sin hjemmeside ”Livsglede for eldre ble etablert av to sykepleierstudenter i Kristiansand 2005. I mars 2006 holdt studentene et innlegg om opplegget for sykepleierstudenter i Trondheim. To uker senere var Livsglede for eldre etablert og første aktivitet planlagt.”[26] Når jeg henvender meg til Kultur- og Kirkedepartementet bekreftes denne historien av rådgiver Sverre Mjøen og han sier også at ”Navnet spaserstokken er også inspirert av andre tiltak rettet mot eldre. For eksempel Trondheim og Kristiansand har brukt lignende betegnelser og vi finner også navn som vandringsstaven, rullator osv”.[27]

Helt sentralt og grunnleggende for Regjeringens satsing på Den kulturelle spaserstokken og viktigheten av kulturtilbud for eldre ligger i Soria Moria-erklæringen[28]og Kulturløftet.[29] Kunnskapsløftet er regjeringens felles prioriteringer for norsk kulturpolitikk de neste 10 årene. Kunnskapsløftet skal være et middel for å heve kulturens og læringens status som samfunns- og politikkområde. Regjeringspartiene har blitt enige om femten hovedprioriteringer som samlet vil gi et stort løft for norsk kulturliv. Innen 2014 er det blant annet et mål at én prosent av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. 1. august 2007 ble det også vedtatt en egen kulturlov som var et eget punkt i kulturløftet. Regjeringen har en visjon om at Norge skal være en ledende kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet, og fremhever at kultur har stor betydning for andre samfunnsmål som næringsutvikling og arbeidsplasser, integrering og inkludering, helse, læring og kreativitet.[30] Instrumentell kulturpolitikk handler om å benytte kulturtiltak og kulturinvesteringer som middel eller instrument for å oppnå mål på andre felter enn innefor kultursektoren. Slike mål har i første rekke blitt utformet i tilknytning til nærings- og befolkningsutvikling i distriktene[31]

3.2 Målsettingen
Den kulturelle spaserstokken er ment å gi eldre et bredt og profesjonelt kulturtilbud. Kunst og kultur skal være grunnlag for god livskvalitet, og er også et viktig aspekt ved eldres omsorgstilbud[32]. Økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren skal legge til rette for og utvikle gode kunst- og kulturprosjekt lokalt med eldre. Leif Jernquist hevder at

Det er klart at Den kulturelle spaserstokken er med å synliggjøre en prosess som har vært der hele tiden – på ulike nivå og på ulike steder. Vi er i startfasen når det gjelder kultur. Kultur er enormt viktig i arbeidet med eldre. Det som det i denne prosessen aldri må stoppe med.. .- det må brukes som forebygging hele veien. Å leve til vi dør – betyr noe for eldre.[33]

Lanseringen av Den kulturelle spaserstokken kom blant annet som oppfølging av innholdet i Omsorgsmeldingen fra Helse- og omsorgsdepartementet høsten 2006.”Kulturtiltak og tilgjengelighet til kulturtilbud er et svært viktig element i en helhetlig omsorgstjeneste” og ”Regjeringen vil legge vekt på kultur, aktivitet og trivsel som helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud.”[34] Dette er den helsefaglige innfallsvinkelen. Målet er å gi de eldre økt livskvalitet gjennom bruk av ulike kulturtilbud og at de skal ha de samme mulighetene som alle andre har til å motta og delta i kulturelle aktiviteter ut fra sine forutsetninger. Om dette sier Samson Sæther:

Man må se på spaserstokken som forebyggendes, for det er klart at det vil bli flere og flere mennesker som blir 80-90 år og da blir det viktig ¨å holde mennesker i form mentalt og fysisk så de ikke dør hen. Dette er faren for pensjonistene, at de bare blir sittende foran tv og dør. Dette har to perspektiver. Det økonomiske og livskvaliteten. Det vil koste kolossalt i fremtiden. Kultur kan også være besparende for de skal leve lenger uten å komme på institusjon. Vi vet en del eksempler hvor de eldre har blitt sittende veldig mye passive hjemme og da går det veldig fort nedover. Revitalisering er så viktig. Å få de tilbake igjen etter sykdom. Hvis man lar mennesker ligge der og uten at de er friskmeldte, så er det veldig viktig å få de ut igjen. Det er også en kjensgjerning at jo mer personalet duller med mennesker og får alt opp i hendene, jo mer passiviserende er det. Eldre har en voldsom erfaring og vi har hatt en tendens til at når man blir 70 år så har vi den følelsen av at når man blir utmeldt av samfunnet som aktivt menneske. Da er du pensjonist. [35]

Holdningene til flere av mine informanter var at friske eldre er ressursbesparende for helsevesenet, og at aktive eldre er en ressurs for hele samfunnet. Samtidig hevdet flere av informantene viktigheten av forebygging, slik at man får flest mulig friske eldre, men også viktigheten av rehabilitering for de som er av svak helse, og at det er viktig å gjøre hverdagen for disse enklere og bedre. Begge deler er ressursbesparende både økonomisk og helsemessig. Det koster, menneskelig og pengemessig at eldre blir syke, - og syke lenge.


3.3 Om samarbeidet mellom Kultur og Kirkedepartementet og Helse- og Omsorgsdepartementet
Det er altså kombinasjonen av kunst og kultur som forebyggende og behandlende effekt for eldre som gjør at Kirke og Kulturdepartementet og Helse- og Omsorgsdepartementet har inngått et faglig samarbeid og et slags ”spleiselag” om tiltaket. Om dette sier en rådgiver i KKD.
Den kulturelle spaserstokken skal ha en helsefaglig og kulturfaglig innfallsvinkel og ha en forebyggende og behandlende effekt. Kulturpolitisk kvalitet og kultur av god kvalitet skal være tilgjengelig. Kulturen skal være tilgjengelig for alle der de er og hvor mangfoldet er viktig. Eldre på institusjoner er de man først og fremst har hatt i tankene. Derav har det blitt kalt et spleiselag. [36]

Om det faglige samarbeidet mellom de to departementene og hva som er den kulturfaglige innfallsvinkelen leser står det i St.meld. nr. 39 (2006-2007) ”Frivillighet for alle”.[37]

Målet med ordningen er å legge til rette for kulturtiltak for eldre. Gjennom et økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren skal Den kulturelle spaserstokken være med å legge til rette for og utvikle gode kunst- og kulturprosjekter lokalt. Dette skal kunne gi kunst- og kulturopplevelser til eldre mennesker på eldresentre, i sykehjem og på ulike kulturarenaer. De bevilgede midlene skal benyttes til profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet, etter modell fra Den kulturelle skolesekken. Tilbudet bør videre favne om et mangfold av sjangere og uttrykk. Den kulturelle spaserstokken bør ha en sterk lokal forankring.

Tidligere har det ikke vært særlig fokus på egne kulturtiltak for eldre og de har gått inn under de generelle tilbudene alle tilbys. Det har heller ikke vært like stor bevissthet rundt å bruke kultur som forebyggende og behandlende effekt før ”Aktiv omsorg” kom inn som et begrep i Omsorgsmeldingen[38]. En satsing på en aktiv omsorg vil kreve større tverrfaglig bredde i omsorgssektoren og gå på tvers av flere sektorer. Den kulturelle spaserstokken vil bli kultursektorens bidrag til aktiv omsorg for de eldre..


3.4 Midlene som er gitt og fordelingen av disse
I 2007 ble det bevilget 10 millioner kroner til Den kulturelle spaserstokken. 5 millioner av dette kom fra KKD og 5 millioner kom fra HOD. Om fordelingen av disse midlene sier rådgiver ved KKD, Sverre Mjøen

Det er Kulturdepartementet som står for selve gjennomføringen av søknadene i samråd med helsedepartementet. Noen kommuner hadde bare amatørbilde i sin søknad og fikk ikke støtte av Kulturdepartementet, men som kanskje godt kunne fått støtte av helsedepartementet. Kjernekravet er profesjonell kunst og kultur.[39]

Departementet mottok 239 søknader (2007) fra kommuner over hele landet med en samlet søknadssum på omlag 43,6 millioner. kroner. Søknadene viser et omfattende engasjement og stor bredde i kulturtiltak for eldre. 67 kommuner i alle landets fylker fikk tilskudd til ulike typer arrangementer og tiltak innen ulike kulturområder. Kommunene Kongsberg, Flesberg, Nore og Uvdal og Øvre Eiker i Buskerud, og Tinn og Notodden i Telemark, samarbeider om et fellesprosjekt – Den blå timen[40] - og mottar til sammen 1 million kroner av midlene som de fordeler mellom seg. Tinn og Notodden var de eneste kommunene i Telemark som fikk midler fra Den kulturelle spaserstokken [41]I 2008 er det satt av 15 millioner kroner til prosjektet, slik at det over to år gis til sammen 25 millioner kroner til ulike utviklingsprosjekter. I år bevilger KKD 10 millioner kroner mens 5 millioner kroner blir bevilget fra Helse og Omsorgsdepartementet[42]

3.5 Konklusjon
Prosjektene som blir finansiert gjennom Den kulturelle spaserstokken skal benytte det lokale kulturmiljø og lokale kulturinstitusjoner, i tillegg til veletablerte kulturarrangementer. Tiltaket skal samle mennesker på tvers av generasjoner, og møtestedene vil være i eldreinstitusjoner og i tradisjonelle rom for kunst- og kulturformidling. Prosjektet ønsker å bidra til at alle eldre som bor hjemme skal få tilbud om transport for å delta. Hverdagen til eldre mennesker i institusjoner skal preges av et mangfold av kulturopplevelser og kulturelle arrangementer. Det finnes altså likheter med Den kulturelle skolesekken, som også har mål om profesjonell kunst og kulturopplevelser ut til barn og unge i skolen. Det er allikevel en vesentlig forskjell. Det er at mens det for skoleelever blir tilbudt som en del av den obligatoriske undervisningen, er det for eldre et frivillig tilbud og man må gå aktivt inn for å invitere og legge forholdene til rette for at eldre skal møte opp. Den helsefaglige og den kulturfaglige innfallsvinkelen fra to så ulike Departementer vil nok være en utfordring. Men med enighet om at kultur er til det gode for mennesker både for helse og velvære, mener jeg at man er kommet langt. Den kulturelle spaserstokken er nystartet og erfaringene man gjør seg i årene fremover må evalueres og departementene må få tilbakemeldinger på hvordan tiltakene oppleves og om det oppnås de mål som er satt.


4 Kulturtilbud for eldre i Skien kommune
Kulturmeldingen 2004 – 2007 for Skien Kommune sier en del om satsingsområdene til Kulturavdelingen.[43]Her presenteres også Skien kommune sin visjon som ”Den gode og inkluderende møteplass nås med kultur som strategi” og ”Visjonen skal nås ved at Skien skal framstå som verdensdramatikeren Henrik Ibsens fødeby og utvikle byens kulturinstitusjoner og – arenaer, slik at det legges til rette for gode kulturtilbud for alle innbyggere”.[44]De eldre er ikke nevnt som spesifikt satsingsområde i denne Kulturplanen, slik det er gjort for barn og unge, men faller inn under ”gode kulturtilbud for alle innbyggere”. Kultur er et satsingsområde i Skien og Kommunen synes bevisste på at en tydelig kulturprofil skaper en positiv profil av byen. Kultur er ment å skape stedstilhørighet, borgerstolthet og engasjement i nærmiljøet, sies det i Kulturmeldingen.

4.1 Kultur- og aktivitetssentrene i Skien
I mange av helseinstitusjonene og kultur- og aktivitetssentrene i Norge er det i dag ansatt fagfolk, både med bakgrunn i kulturstudie eller med utdannelse som aktivitør/omsorgsarbeidere. Så også i Skien. Målsettingen for kultur- og aktivitetssentrene er å ha en forebyggende og aktiviserende funksjon og skal gjennom kultur, aktivitet og sosiale arenaer forebygge mot passivitet og ensomhet for trygdede ”[…] i alle aldre og alle voksne med ledig tid. Sentrene vil bidra med å bygge broer mellom generasjoner og gi plass og tilbud for kommunens borgere i alle aldre. Det skal legges opp til at brukerne skal kunne være både kulturnyter og kulturyter”.[45]

De fire kultur- og aktivitetssentrene i Skien Kommune, Klyve, Tamburlund, Lie og Haugsåsen, er åpen for alle trygdede uansett alder. Det er allikevel en kjensgjerning at flesteparten av de besøkende til disse sentrene er eldre. Statistikken til kultur- og aktivitetssentrene viser at av totalt 1284 brukere (med medlemskort) var bare 74 brukere under 50 år. Hovedvekten av brukere befinner seg i alderen 65 – 90 og utgjorde ca 1000 brukere. (tall fra 2007)[46] ”Det er en utfordring å få endret det faktum at mange tror at Kultur og aktivitetssentrene i Skien bare er for eldre”, sier Enhetslederen for kultur og aktivitet Bente Søfting i intervjuet. Hun er leder for de fire Kultur- og aktivitetssentrene, leder for Dagsenter for demente på Klyvetunet og Nærmiljøtiltakene i kommunen, og leder for frivillighetskoordinatoren. Alle sentrene har et eget brukerråd som består av brukere. Brukerrådene skal være et rådgivende organ for enhetsleder og ansatte på sentrene og de skal på ulike områder arbeide for fellesskapets beste. Brukerrådene har egen økonomi som tildeles aktivitetene på huset i ulike former.

4.2 De frivillige
Det jobber i dag omtrent 200 frivillige medarbeidere på sentrene. Frivillige benyttes på dagsentrene og i bokollektivet på Klyvetunet og er også hjelpere på bussene som transporterer eldre, med mer. Den frivillige innsatsen tilsvarer ca 3,2 årsverk og er kommet i stand etter et samarbeid med 18 frivillige organisasjoner[47]

Vi er avhengige av frivillige for at aktiviteter skal gjennomføres. Det er viktig at vi engasjerer frivillige medarbeidere, som ikke ser på dette som en jobb, ettersom dem ikke får betaling for det. Vi ønsker at våre frivillige medarbeidere gjør dette i et lys av at det gir dem noe som frivillige, og at dem gir våre brukere noe i forbindelse med opplevelser. De frivillige får dekt arrangementsutgifter dem deltar på, samt mat som blir servert under arrangementet. Rundt juletider, hvert år, inviterer vi alle våre frivillige medarbeidere inn til en julefrokost, for å vise vår takknemlighet for deres engasjement. Vi tilbyr også en såkalt utvidet blå tur til våre frivillige på høsten. Et krav som stilles for at dem kan delta på dette, er at dem har arbeidet minimum i 50 timer. Det er stort sett eldre som er frivillige. Den yngste frivillige vi har er vel 55 år.[48].

Jeg var i kontakt med mange av de frivillige under min praksis. Alle jeg snakket med sa at de syntes det var veldig givende å være frivillige. Samtidig var det en fin måte å komme seg ut på selv, og sørge for at man fikk ”en meningsfull hverdag”. Mange av de frivillige jeg møtte var selv pensjonister. De aller fleste jeg snakket med følte at de fikk god nok takk for innsatsen de gjorde, men en frivillig syntes at ”det hadde ikke gjort noe om kommunen fikk vite om alt vi gjør helt gratis”.[49]

4.3 Arrangementer
I løpet av 2007 arrangerte de fire kultur- og aktivitetssentrene i Skien: 46 ulike klubber med 467 klubbmedlemmer. Klubbtilbudene varierer fra snekring, hage, veving og trekkspill til gåtrim, data og rosemaling. Det ble arrangert 229 ulike arrangementer, som dekker underholdning, fest, kulturuke, tedans, andakter med mer. Det ble holdt 63 ulike hobbykurs med 496 deltagere, blant andre datakurs og språkkurs.[50]Dagsenter for demente har aktiviteter som turgåing, trim, sang/musikk, dans med bevegelse, historiefortellinger og ordleker. Individuelle ønsker og behov blir vektlagt i forhold til aktivitetene
Arrangementene har stor variasjon og her må sies at de til fulle benytter seg av det utvidete kulturbegrepet. Det er alt fra diktlesing, dans, konserter, bingo, idrettsklubb, turgrupper, tedans, fester, kurser, foredrag og kafeer.

4.4 Kommunale Sykehjem
Skien har 6 kommunale sykehjem som hver enkelt har ansatt egne aktivitører og omsorgsarbeidere. De seks sykehjemmene er Skien Sykehjem, Gulset Sykehjem og Bokollektiv, Gjerpen Alders og sykehjem, Melum bo og Behandlingssenter, Klosterskogen Vekst og Ressurssenter og Bakkane Bo og Behandlingssenter.[51]

4.5 Andre kulturarenaer med faste tilbud tilrettelagt for eldre i Skien
Kino1 i Skien har vært privateid siden 2001. Kinoen reklamerer med både babykino og seniorkino i tillegg til vanlige visninger. Kinoen har 5 saler og har 150 000 besøkende hvert år.[52]På telefon forteller kinosjef Espen Raastad meg om kinotilbudet de har opprettet for de eldre:

Kino 1 i Skien har Seniorkino en gang i uken på dagtid. Kinoen har tilbud til alle som føler seg som senior. Pr. definisjon er det alle som er over 67 år. Det foregår gjennom det meste av året med unntak av sommeren. Det er et åpent tilbud. Det er tilrettelagt slik at vi har noe lavere lyd enn ordinære kinovisninger og vi serverer kaffe og kaker i forkant av forestillingene og summen av det hele er til en gunstig pris. I tillegg har vi et samarbeid med Klyvetunet som har en egen kinoklubb en gang i måneden. Da kommer de med felles transport og får omtrent det samme som de andre på seniorkino. Forskjellen er at de går tilbake til Klyvetunet for å diskutere filmen og de kommer også med egne forslag til film de vil se. Ellers er det jo ordinære formiddagsvisninger. Mange eldre uttrykker redsel for å gå ut på kveldstid og derfor oppfordrer vi ofte eldre til å gå i helgene på våre dagkinotilbud.[53]

Teater Ibsen er et regionteater for Telemark og Vestfold fylke. Teateret ble etablert i 1975 som et offentlig teater med finansiering fra stat og av teaterets tre eiere, Skien kommune, Telemark Fylkeskommune og Tønsberg kommune.[54] Markedssjef Per Haugen forteller om teaterets tilbud som egner seg godt til eldre og som skjer i samarbeid med Folkeakademiet:

Teater Ibsen har et tilbud for eldre via Folkeakademiet. Folkeakademiet har laget en brosjyre som gjelder for høsten 2008. ”Kjærlighetsbrev” er en forestilling vi har hatt siden 2006. Denne egner seg godt for eldre. En amerikansk forfatter som har laget den og den har veldig klare begrensninger, ikke med mye lys og lyd og er kun med to voksne skuespillere, pluss en musiker. Vi har noen ganger arrangert teatervisninger på dagtid. Teater Ibsen har ikke andre spesielle opplegg for de eldre utenom sitt ordinære tilbud.[55]

Folkeakademiet kaller seg kultur- og folkeopplysningsorganisasjon. Deres mål er å skape gode arenaer der barn, unge, voksne og eldre kan delta på meningsfylte kulturaktiviteter i lokalmiljøet der de bor. De er organisert i 12 distrikter i Norge og har ca 180 lokale folkeakademier med flere tusen medlemmer. Organisasjonen står årlig bak mer enn 3.000 arrangementer med 220.000 frammøtte.[56].

Folkeakademiet har et satsingsområde som også heter Den kulturelle spaserstokken, som de har hatt siden før regjeringen startet det. Intensjonen er den samme, men i fra staten sin side går denne gjennom kommunen. De som vil ha penger til dette må gå gjennom kommunen. FA er jo en organisasjon som er uavhengig, men som får penger fra Kulturdepartementet og noe av disse pengene går til kulturaktiviteter, blant annet spaserstokk-tiltak. Det kommer litt an på hva det er. Det kan være regulære kulturtilbud og det kan være tilbud som aktiviserer de eldre selv og gir de eldre medbestemmelsesrett. Vi har et par prosjekter gående hvor de involverer de eldre. Det var litt forbauselse fra staten når de oppdaget at vi hadde domenenavn på Den kulturelle spaserstokken. Man kan si at det som er litt problem her er at man kom litt seint ut med den statlige utlysningen. Folkeakademiet har ca 100 turneer i året. På lokalt nivå bruker vi kun frivillige med få unntak. På distriktsnivå er det deltidsstillinger jevnt over, med unntak av et par heltid.[57]

Jeg nevner Folkeakademiet her selv om de er veldig lite synlige i Skien og Telemark for øvrig, og er etter det jeg har funnet ut kun involvert i en teaterforestilling hos Teater Ibsen i Skien.
Ifølge generalsekretæren Pål Djuve har aktiviteten ligget nede i Telemark de siste årene, men at det er håp om at dette vil endre seg fremover og at aktiviteten blir tatt opp igjen.

Foajekonsertene i Ibsenhuset foregår på lørdag formiddag og har eksistert i mange år. Hver lørdag samles det mellom 200 og 400 mennesker på disse ”intimkonsertene”[58]. Flesteparten av de besøkende på disse arrangementene er eldre. Jeg deltok som observatør under foajekonserten 16. februar d.å, og de eldre jeg snakket med der fortalte at de var der ”hver lørdag” og at mange de kjente hadde dette som en tradisjon over mange år. ”Vi går sammen med andre eldre par og koser oss med musikk og kaffe og dette er en hyggelig start på lørdagshandelen”[59], sa et eldre par jeg snakket med.

4.6 Andre generelle kulturarenaer som finnes i Skien
Skien er rik på kulturtilbud og arenaer som er åpent for alle[60]. Her kan nevnes kunstutstillinger på Galleri Falkum og Skien Kunstforening sine utstillinger i Ibsenhuset. Ibsenhuset har også en rekke større og mindre konserter og forestillinger av ulike slag. Eldre kan selvfølgelig også delta på ulike festivaler og arrangementer i sentrum og omegn. Telemark Museum og Ibsen Venstøp er eksempler på museer med temaer som nok er aktuelle også for de eldre, Sammen med en gruppe eldre fra Tamburlund Kultur og aktivitetssenter besøkte vi, og hadde omvisning i Skien Fritidspark som nyåpnes nå i år. Fritidsparken har populære tilbud for eldre som svømming, treningssenter, egen spa-avdeling og vil også ha en restaurant drevet av Hjalmar Johansens hotell- og næringsmiddelfagelever med pensjonistpriser på matretter. I Skien finnes det også fem nærmiljøtiltak som fungerer som sosiale, trygge og inkluderende treffsteder, og som har stort fokus på frivillighetsarbeid og brukermedvirkning. I tillegg vil jeg nevne alle frivillige organisasjoner, klubber og foreninger som er åpne for alle, og som har tilbud av alle slag.

4.7 Konklusjon
Skien har generelt et rikholdig kulturliv for alle innbyggere og besøkende til byen. Med sine fire Kultur- og aktivitetssentre er Skien heldige som kan tilby kulturaktiviteter også for dem med spesielle behov, som trygdede i alle aldre og eldre. De stimulerer til møter på tvers av generasjoner og på tvers av ulike interesser og deltagelse. Kultur- og aktivitetssentrene er også åpne på dagtid når det ellers er få andre kulturtilbud. Dette er med på å gjøre det enklere og mer tilgjengelig for de eldre som kanskje ellers gruer seg for å gå ut kveldstid. Tilbudene er også rimelige. Kultur- og aktivitetssentrene samarbeider og prøver å gjøre det enkelt for deltagerne ved å tilby dem billig transport til arrangementer. Også ved å gjøre det enklere for de eldre å bevege seg mellom sentrene og ulike arrangementer som skjer på andre steder. Samarbeidet mellom sentrene, samt en felles ledelse av Kultur- og aktivitetssentrene gjør også sitt til at tilbudet blir helhetlig og at tilbudene spenner seg over flere interessefelt.

5 Ulike synspunkter om søknad om midler fra Den kulturelle spaserstokken i Skien
I debatten om kulturpolitikk snakkes det hele tiden om hva kultur egentlig er. Det brukes uttrykk som snevert og utvidet kulturbegrep, profesjonell kultur og amatør kultur, høy og lav kultur. Det blir ofte en debatt om kvalitet og hva kunstnerisk kvalitet er. Alle er stort sett enig om at kunst og kultur, både som et snevert kulturbegrep og utvidet kulturbegrep, er til det gode for mennesker generelt. Gjennom det snevre kulturbegrepet vil jeg definere, at mennesker får erfare, forstå og uttrykke seg selv og vårt samfunn gjennom for eksempel musikk, litteratur, teater og kunst. Gjennom det utvidete kulturbegrepet får vi inn flere aspekter som god helse, naturopplevelser og fysisk fostring. Det vil bli for omfattende å drøfte dyptgående i denne rapporten de ulike definisjoner på hva kultur er og hva kulturbegrepene står for, og de ulike definisjoner på kvalitet og profesjonell/amatørperspektiver[61]. Men jeg kommer inn på begrepene, siden Kultur- og Kirkedepartementet bruker begrepene kultur, kvalitet og profesjonell[62], og også mine informanter bruker disse begrepene i intervjuene.

5.1 Ulike begrepsforståelser
Ingen av mine informanter er negative til at Den kulturelle spaserstokken nå er etablert som tiltak. Det som imidlertid ble ganske tydelig for meg i feltarbeidet helt fra begynnelsen av er nettopp de litt ulike begrepsforståelser som er ute og går. Kulturbegrepene blir brukt litt om hverandre. Men at kultur generelt er berikende og til det gode for mennesket, er mine informanter allikevel tilsynelatende enige om.

Ut i fra mine erfaringer i feltarbeidet virker det som at det kan være litt uklarhet i hva Den kulturelle spaserstokken er ment å bidra med i kulturtilbudene for de eldre, og det synes som at det er litt uklarhet i hva som menes med at ”De bevilgede midlene skal benyttes til profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet”.[63]

Eldrerådets leder, Samson Sæther sier om Den kulturelle spaserstokken:
Det skal være mest mulig profesjonelt for å få midler. Da tror jeg gruppen eldre blir veldig snever. Man klarer ikke å fange de som kanskje aldri har vært på teater eller kino. Det er klart at det er forebyggende også med den profesjonelle kultur. Slik jeg forstår det så blir det jo da ikke noe fysisk utfordrende, bare psykisk stimulans. Jeg sier ikke nei til begge deler både det profesjonelle og det andre. Slik jeg oppfatter profesjonell så er det teater, opera og forskjellig type av den type. Festivaler for eksempel. Det er det jeg tradisjonelt oppfatter mer som den profesjonelle kulturen. Jeg har ikke oppfattet spaserstokken som den mer profesjonelle kultur men mer den allmenne kultur. Man kan kombinere kulturene både den allmenne og profesjonelle.

Sæther sier ikke her nei takk til profesjonell kunst og kultur og han mener at det profesjonelle, ut i fra slik han definerer det, også er forebyggende. Men jeg forstår Sæther slik at han er opptatt av at de eldre også trenger fysiske stimuli. Jeg antar at han her tenker på fysiske stimuli slik han svarer senere i intervjuet:
”Et minstemål. De eldre må bli trekt mer i organisasjoner, velferdsorganisasjoner og eldrelag. Det er uhyre viktig for det aktiviserer befolkningen. Turmessig, for eksempel tur i skog og mark, reisevirksomhet og så videre”. Sæther sier også et sted i intervjuet at ”[…] de eldre må opp av stolen!”

Sæther deler tanker rundt dette likt mange av tankene til Pensjonistforbundets leder i Telemark, Leif Jernquist:
Departementet ser to muligheter. Vår målsetting er kultur for alle. Ved profesjonell kultur når du frem til bare noen få. Vi har ikke nok profesjonelle heller. Når vi i dag snakker om eldre så er det en stor flokk hvor det ligger masse profesjonelle som er pensjonert. Hva er kultur? Er ikke det et veldig vidt begrep! Hvis vi skal komme noen vei med det kulturelle tilbud må det offentlige, sentralt eller lokalt samarbeide med de frivillige organisasjonene. Det må være et ledd i det forebyggende arbeid for eldre.
Når kulturdepartementet tok tak i dette så skulle det være profesjonelle utøvere når det gjelder sykehjem og så videre. Det er klart at det er mange uprofesjonelle i dag som har vært profesjonelle. Når vi har hørt noen profesjonelle skal komme så blir det en glans. Vi kan gjøre så mye mer hvis ikke bare holder oss til profesjonelle. Det er klart at Den kulturelle spaserstokken er med å synliggjøre en prosess som har vært der hele tiden, på ulike nivå og på ulike steder. Vi er i startfasen når det gjelder kultur. Kultur er enormt viktig i arbeidet med eldre. Det som det i denne prosessen aldri må stoppe med er at det må brukes som forebygging hele veien. Å leve til vi dør, betyr noe.

Jernquist virker mer kritisk til at Den kulturelle spaserstokken legger så mye vekt på det profesjonelle. Han mener at dette begrenser tilbudene for de eldre. Slik jeg forstår Jernquist ville han også ha gjort mer bruk av de eldre som en egen ressurs. Han sier at det er mange profesjonelle som er pensjonert.. Allikevel gir han uttrykk for at når de profesjonelle besøker de eldre, så blir det en glans over det. Med dette mener han at en profesjonell også kan være en pensjonert profesjonell – altså en eldre som underholder andre eldre.

Det er altså bred enighet om at kultur er til det gode, både utført av profesjonelle og amatører. Representantene for de eldre (lederne for eldreråd, pensjonistforbundet osv.) synes opptatt av å ta inn de eldre selv som en ressurs. De eldre må selv gå mer ut og aktivisere seg og organisere aktivitetene. Sæther og Jernquist er dermed representanter for et bredt og utvidet kulturbegrep.

Rådgiver for Kultur- og Kirkedepartementet, Sverre Mjøen sier noe om tilgjengeligheten til kulturen og om viktigheten av mangfold. Han sier også noe om målsettingen med tiltaket og at profesjonell kvalitetskultur er satt som viktigst fra departementets side for å få midler fra Den kulturelle spaserstokken:
Kulturpolitisk kvalitet og kultur av god kvalitet skal være tilgjengelig. Kulturen skal være tilgjengelig for alle der de er. Mangfold! Eldre for institusjoner er de man først og fremst har hatt i tankene. Derav Spleiselag. Innfallsvinkelen er forskjellig. Positiv for brukerne, er begges syn. Hva som er tilstrekkelig og hva som er mulig å få til kan være forskjellig. Vurderingen av hva som er mulig er ikke godt å finne ut av. Hva som anses tilstrekkelig – hva nå det kan være – kan være forskjellig ut ifra hvilket departement. Fra kulturdepartementet var målsettingen profesjonell kvalitetskultur. Vi mener også at amatørkultur er en god ting. I en hverdag på et sykehjem kan hvem som helst komme, men kulturpolitisk så er det ikke dette som er hovedpoenget at kultur av høy kvalitet var målet. Ja takk begge deler kan man på en måte si. Det ene utelukker ikke det andre. Man må foreta prioriteringer og valg og fra kulturdepartementet er det det profesjonelle som er viktigst. Hva som er profesjonell kunst kan være en utstilling, et museumsbesøk, foredrag – det er sikkert forskjellig syn på dette men at det skal være et profesjonelt moment i det.

Mjøen poengterer her at tilgjengeligheten må være god og at mangfoldet er viktig. Gjelder mangfoldet antall kulturopplevelser eller gjelder det at kulturen må nå flest mulig typer eldre? For etterpå sier han at de først og fremst har de eldre på institusjonene i tankene. Han presiserer at for kulturdepartementet er amatørkultur en god ting, men målsettingen for Den kulturelle spaserstokken er allikevel profesjonell kvalitetskultur. Han bruker uttrykket ”ja takk – begge deler”, men fastholder at for kulturdepartementet er det det profesjonelle som allikevel er det viktigste. Jeg opplever at selv kulturdepartementet virker sprikende i sine definisjoner på profesjonell og amatørbegrepet, og om hva som er kvalitet på kultur for eldre.
Tenker departementet på hva de eldre selv vil ha? Han sier at i en hverdag på et sykehjem kan hvem som helst komme. Et kulturdepartement sitter selvfølgelig med kompetanse på kultur, den allmenne kultur, men er de åpne for å lytte til kompetansen fra den helsefaglige innfallsvinkelen. Kunnskap som kommer fra helse og sosialdepartementet og helseinstitusjonene?

Fritidsenhetsleder Henriette Stoltz ved Kulturavdelingen i Skien sier dette på mitt spørsmål om hva hun tenker på som profesjonell kunst og kultur, kontra amatørkultur:
Begge deler er like viktig for et vitalt kulturliv i en kommune. Det må være lov å si at noe holder bedre kvalitet enn noe annet. Det betyr bare at det er en annen kvalitet. Det må være lov å si, også innenfor kultur. Vi kjøper ulike kvaliteter av klær hele tiden – som et eksempel – det er ingen som sier at en HM -genser er dårligere enn noen andre. Det profesjonelle holder en høyere kvalitet, men det betyr ikke at det amatørene gjør er noe dårligere, men det er en annen kvalitet. Kulturavdelingen har høy faglig kompetanse på kultur. Vi vet hva som høver seg. Kultur er et fag og det kan vi og dette er viktig i Den kulturelle spaserstokken. Kultur står i fokus. Vi kan bidra både med vår kompetanse og faglige innsikt. Ressurser som mennesker og økonomi. Spørs prioriteringene. Jeg mener at vi har et ansvar for at alle skal få tilgang til kunst og kultur og fritid. For noen kreves det ekstra ressurser og det er vi ansvarlige for.

Det hersker ingen tvil om at kultursektorene sitter inne med kompetanse om kultur. Stoltz sier at Kulturavdelingen vet hva som høver seg. Det blir naturlig da å stille spørsmål om de også har kompetanse på å kjenne sitt publikum? Er kulturavdelingen villige til å senke kravene på det profesjonelle og kvaliteten, hvis det viser seg at de eldre i Skien ikke er opptatt av det? På mine besøk rundt om på arrangementer for eldre kom det ofte frem at de eldre syntes Ibsensatsingen var altfor fremtredende i Skien. Mange eldre jeg snakket med etterspurte kultur for ”vanligfolk”. Flere poengterte at ”Skien er for det høykulturelle mens Porsgrunn er for det folkelige”. Andre igjen savnet nettopp dette å komme ut til de større arrangementer som var i sentrum. Problemet er ofte reisefølge, eller tidspunkt. Eldre gruer seg kanskje for å dra ut på kveldstid, og er avhengig av transport.

5.2 Om samarbeidet mellom Kulturavdelingen og Pleie- og omsorg
Stoltz legger vekt på hva slags rolle Kulturavdelingen skal ha. De stiller med kulturkompetanse, og de stiller med økonomi og ressurser. Hun understreker utfordringene, og de ulike syn og mål de to sektorene kultur og pleie/omsorg har, og at samarbeidet kan være vanskelig fordi de tenker ulikt.

I sum fungerer samarbeid helse / kultur godt. Men vi har utfordringer på begrepsavklaring og rolleavklaring – de to viktigste tingene. Og innsikt i hverandres fagfelt er det en vei å gå. Tilnærmingen er ulik. Kulturavdelingen jobber for fremming av kultur. Pleie og omsorg skal ivareta mennesker. Vi ser på kultur som en verdi i seg selv, mens pleie og omsorg ser på kultur som et virkemiddel i arbeidet, i dette tilfelle eldre. Vi begynner på hvert vårt sted. De snakker om trivsel, miljø, ro, spiselyst og vi bruker kultur. Vi bryr oss ikke så mye om effekten faktisk. Men det er bra at det har god effekt. Vi er opptatt av at hr. Knutsen har en god kulturopplevelse. Pleie omsorg vil være opptatt av at Knutsen på grunn av kulturopplevelse blir enklere å håndtere og greiere å ha med å gjøre. Innsikten.. vi burde vite mer om hverandre hva, hvordan og hvorfor. Prate sammen!! Vi kan ikke sende alle på kultur på hospitering eller omvendt men vi må skaffe oss innsikt og med innsikt øker forståelsen. Dette går begge veier.

Enhetslederen for Kultur- og aktivitetssentrene i Skien, Bente Søfting representerer Pleie- og Omsorgssektoren, og altså den sektoren som skal samarbeide med Kulturavdelingen om Den kulturelle spaserstokken. Hun sier dette om hva hun legger i Den kulturelle spaserstokken og om samarbeidet med Kulturavdelingen:

Jeg skulle ønske at det kunne ha løftet hverdagskulturen for beboere på institusjoner og at det gir et innhold i hverdagen til de eldre. Slik jeg har forstått det, så går det mer på små happening med profesjonelle. Jeg skulle ønske det kunne gitt mer kultur inn i hverdagen, også for pleiepersonalet innenfor institusjonene. Jeg snakker om hovedsakelig om brukerne. Jeg synes dem skal ha et bedre innhold i hverdagen sin. Jeg synes vi skal være mer fokusert på den sosiale og kulturelle aspekter av hverdagen. Profesjonelle er dem som lever av kultur. Om det er musikere, malere eller kunstnere og slike. Jeg tenker kanskje at det ikke er der vi skal begynne med det profesjonelle. Jeg skulle jo ønske at vi kunne begynne med hverdagskulturen. Det med å ha sosiale møteplasser, allsang. Ha den gode samtale. Kulturavdelingen bruker kulturen for kulturens skyld. Vi jobber med helsefremmende tiltak og bruker kulturen som et ledd i det. Så det er vel der vi er forskjellig. Jeg tror de ville hatt amatørutøvere flere ganger i uken kontra reise på operahuset en gang i året. Men jeg tror det er viktig at vi som jobber med eldre opp mot kultur også skal tenke profesjonelle utøvere eller gode utøvere i stedet for amatørutøvere. Blant utøvere skal det være en viss kvalitet i det de gjør. Det skal ikke være noe dårligere fordi pasientene er dårligere


Hva tenker artister om det profesjonelle og kvalitet, og hva er viktig å tenke på når de opptrer for de eldre? Artist Alexandra Bråten har jobbet for Den kulturelle spaserstokken i Østfold og sier:
Jeg tror hvis det blir presentert moderne kunstuttrykk så vil de ikke kjenne seg igjen! Jeg tror dette med gjenkjennelse er veldig viktig. Hvis et menneske er i veldig dårlig form så tror jeg kanskje noen ikke ville likt moderne uttrykk. Men jeg tror at man må ta hensyn til hva mesteparten liker. Men akkurat dette er jo sånn. De oppegående er kanskje opptatt av nye impulser i livet Det er ikke sikkert at de dårligste vil bry seg hvis det for avansert. Det må på en måte være slik at man ikke bryr seg om så mange nye ting, men at man vil ha det man likte før. De gamle har jo opplevd en helt annen kultur. Jeg tror også det ville være bra hvis man får de eldre ut av institusjonen og at de får reise og møte nye folk. Jeg tror dette også er mest for de oppegående. Kommer an på hva slags form de er i. Jeg som artist ville valgt å spille for de mindre stedene hvis jeg fikk velge. Litt fordi vår musikk er slik at det blir viktig med kontakten med folk. Smile til de. Hvis det er en stor sal blir det vanskeligere å snakke med de etterpå og sånn. Mange vil bort til meg etterpå og takke og det synes jeg er kjempehyggelig. Det virker som det betyr veldig mye for de. Det er litt sånn spesielt hvor det er forberedt litt og sånn, så er de plutselig med i samfunnet igjen. De har liksom vært på konsert og de kommer til oss og takker og tar oss i hånden og snakker om hvordan de kjenner igjen sangene. De snakker som om de er i en vanlig situasjon. Når de sier slikt til oss så blir vi veldig glad og det tror jeg de ser at vi blir glad.

5.3 Eldreinstitusjonens rolle
Eldreinstitusjonens rolle er påpekt av mange av mine informanter. Likedan de eldres situasjon på institusjoner. Hvordan legges forholdene til rette overfor de eldre og kulturtilbudene på institusjonene?

Pensjonistforbundets leder Leif Jernquist påpeker:
Hvis vi fjerner aktivitetsledere så mister vi noen til å lede. Noen er veldig flinke og har opprettholdt aktivitetsnivået, men det er de som av økonomiske årsaker ikke har råd som fjerner aktivitetslederen. Det er kanskje drøyt men jeg sier det igjen. Mange pleiehjem har blitt oppbevaringsanstalter. Det er veldig mange bra sykehjem, men det er så veldig mange som ikke er det. Det er veldig mange flinke omsorgsarbeidere som jobber med tilrettelegging. Her har politikere et veldig stort ansvar. Når man er politiker og skal begynne å dele på pengene som kommunen har så er det alltid minst til de som allerede er svakest. Men vi skal være et talerør og skal si ifra at dette går ikke lenger. Det som er så underlig er at gjennom forebygging – hva får vi da – vi får en økonomisk gevinst og en menneskelig gevinst. Vi vet at trivsel skaper et mye bedre miljø og det kan forhindre sykdom osv. det er problemer å få overbevist politikerne hva dette betyr. Uansett i mange ledd i samfunnet må vi ha en holdningsendring. Vi må legge bak oss mange av metodene vi har benyttet. Holdningen til pleie og omsorg og kultur., enten det er politikere eller helsearbeidere. Det må skje en holdningsendring.

Artist Tore Magnus Petterson har jobbet innenfor Den kulturelle spaserstokken mange steder i landet:
Verdigheten må opprettholdes. Jeg kan ikke begynne å krangle med folk om dette men det gjør det ofte vanskelig å møte disse menneskene, de eldre og de ansatte på institusjonene. Mange steder er det underbemanning. Jeg håper at de kan sette seg sammen med beboerne og bidra beboerne. Samme holdningen kan jeg møte når jeg jobber for barn. Lærerne tror de har fri. Etterarbeidet er også viktig. Ett sted hadde betjeningen og alle kledd seg pent fordi det var konsert. Det var et sted hvor det var et rektangulært lokale hvor jeg skulle stå på enden, noen satt og så meg andre satt med ryggen mot meg.. en sa ” er det her det dem kaller konsert”? Den som satt motsatt hysjet på vedkommende. Det viste seg at vedkommende ikke hadde hørt konserten.

Alexandra Bråten synes det er viktig at institusjonene forbereder seg foran en konsert:
Institusjonen må gjøre noe i forkant og under konserten. Vi merket veldig stor forskjell på de stedene som var godt forberedt, med plakater og hvor de hadde fortalt at vi kom. Der merket vi forventninger. De må gjøre det til en kafe-opplevelse med kaffe og vafler i tillegg, og jeg tenker det er viktig at man gjør noe mer ut av det. Opplevelsen blir best hvis det er forberedt, som at vi skal kose oss og at de får pynte seg. Andre steder var det omvendt og de hadde ikke fått beskjed. De eldre ble bare trillet dit. Vi som artister er ikke forberedt på dette. Det engasjerer ikke publikum. Vi gjør så godt vi kan uansett, men det er ikke så inspirerende for oss heller. Man kan se hvor de ansatte på institusjonene er lei. Nedslitte steder, nedslitte lokaler, de som jobber har jobbet lenge. Det har stoppet opp. Folk er lei.

Under mitt feltarbeid og deltagelse på de ulike kulturarrangementene i Skien, var alle tilstelningene godt forberedt. Kultur- og aktivitetssentrene har egne program som ligger godt tilgjengelige ved inngangen til de ulike sentrene og det var også satt ut plakater ved inngangene. Kultur- og aktivitetssentraene bruker faste dager til hvert enkelt tema-arrangement, så som tedans hver fredag, formiddagstreff med andakt på torsdager og gåtrim på onsdager. Sentrene har faste åpningstider.



5.4 Hemmer byråkratiet?
I mitt feltarbeid møtte jeg flere ganger på holdningen at ”kulturavdelingen er bare byråkrati”. Noen eldre og flere ansatte jeg snakket med stilte seg skeptiske til Den kulturelle spaserstokken. Dette fordi pengene skulle fordeles fra Kulturavdelingen, og det de så for seg som ”byråkratispøkelset”.

”Det er en myte at byråkratiet stopper alle prosesser. Byråkratiet som sådan – når det er mange aktører inne så blir det ofte store komplekse prosesser som kanskje gjør at man mister litt tempo. Samtidig tror jeg at en formalorganisering av arbeidet er viktig fordi det er på den måten at man sikrer at tilbudet er rettferdig og godt nok og at det når ut til de som skal ha det. Vi ønsker oss selvfølgelig et så mest effektivt byråkrati som mulig”, sier Henriette Stoltz ved Kulturavdelingen i Skien.

5.5 Om markedsføring av kulturtilbudene
Alle mine informanter er opptatt av utfordringen det ligger i å nå ut med de ulike kultur- og aktivitetstilbudene til de eldre, og særlig da til de som bor hjemme eller de jeg i denne rapporten omtaler som de ”usynlige eldre”. Bente Søfting forteller hvordan Kultur- og aktivitetssentrene markedsfører sine tilbud:
Vi har jo brosjyrer som blir gitt til de enkelte brukere ved forskjellige engasjementer, og så ligger vi dem ved Servicesenteret i Skien Kommune. Samtidig som at vi benytter muligheten til å dele ut brosjyrer til fagområder som man ser innenfor nærområdet. Dette kan for eksempel være, legekontorer, tannlegekontorer etc. Også er mye av den informasjonen vi ønsker å gi til de eldre på vår nettside. Om å nå de eldre som bor hjemme sier hun:

For å nå disse menneskene er vi avhengige av et nært samarbeid med hjemmetjenesten og bestillerkontoret for å fange opp den målgruppen. Skien Kommune har et eget bestillerkontor, som er en avdeling innenfor pleie- og omsorg som tar imot søknader om praktisk bistand i hjem, om du har behov for hjemmebasert sykepleietjeneste. Bestillerkontoret fatter da et vedtak på om du får innvilget, eller ikke innvilget dette. Hvor stor grad av praktisk bistand en trenger i hjemmet, blir vurdert ut i fra personens fysiske form og levesituasjon. Bestillerkontoret er 2 år gammelt, og et samarbeid med dem er nå under opparbeidelse. Hensikten med et slikt samarbeid er at bestillerkontoret informerer brukerne om det kulturtilbudet som finnes i kommunen.

5.6 Om kulturtilbud for de demente
Lege og musikkterapaut Audun Myskja er i boken ”Kultur former fremtiden” opptatt av musikk som et verktøy for helsearbeideren. Han skriver: ”Den sansestimulering, aktivering og styrking av oppmerksomheten som musikk kan gi, kan i mange tilfeller føre til betydelig funksjonsforbedring hos eldre pasienter, både kognitivt og motorisk. Musikk under måltider på hjem for demente har redusert antall episoder med uro, forstyrrelse, søling og annet som skyldes manglende motorisk kontroll betraktelig”. Myskja viser til undersøkelser som kan påvise at ”musikkens struktur virker direkte inn på organiseringen av hjernens aktivitet, og forsøk har også tydet på at musikk kan styrke sammensatte funksjoner som læring av ferdigheter og koordinasjon av bevegelser”.[64]

Dr. philos., professor i musikkvitenskap Jon-Roar Bjørkvold, har erfaring gjennom sin far som var dement: ”Da pappa begynte å bli dårlig husket han ikke navnene våre, men han husket Blåmann, blåmann bukken min. Det gjelder tilknytningen i sangen. Når fornuften i hjernen fordufter så sitter det dype der enda”, sa Bjørkvold til meg i telefonintervjuet. Jeg gjorde selv noen observasjoner av demente under mitt feltarbeid, som gjorde sterkt inntrykk på meg.[65]

Klyvetunet har eget dagsenter for lett til moderat demente, personer med hukommelsesproblemer og yngre demente (50- 70 år). Turgåing, trim, sang/musikk, dans, historiefortellinger og ordleker, er noen av tilbudene. Individuelle ønsker og behov blir vektlagt i forhold til aktiviteter og de demente benytter seg også av tilbudene fra de andre Kultur- og Aktivitetssentrene.[66]

5.7 Konklusjon
Jeg har i dette kapittelet forsøkt å vise synspunktene de ulike aktørene som driver med kulturaktiviteter for eldre i Skien har på at det nå vil bli søkt om midler fra Den kulturelle spaserstokken. Synspunktene varierer og det synes som at det er et skille mellom Kultursektor og Pleie- og omsorgsektor, særlig i begrepsavklaringene. Dette skaper utfordringer for samarbeidet om Den kulturelle spaserstokken. Utfordringene må løses ved at de kommer sammen og skaffer seg innsikt om hverandres arbeidsfelter og ansvarsområder for dermed å kanskje øke forståelsen. Det synes viktig at de to sektorene møtes på midtveien og står sammen om en grunnleggende felles plattform før en eventuell søknad sendes Departementene.

Eldreinstitusjonens rolle er viktig for å skape gode kulturopplevelser for de eldre. Ikke arrangere bare for å arrangere noe. Arrangementene bør være godt planlagte og godt markedsført for å få best resultat for dem som arrangementet er ment for å nå ut til, de eldre.

Jeg tror at det er viktig for samarbeidet mellom de ulike sektorene at kompetansen blir brukt på de feltene kompetansen er ment å være og at ikke kompetansene blandes. Resultatet blir da ofte en dårligere kompetanse. Kulturavdelingen skal ha kompetanse på kultur, og Pleie- og omsorg skal ha sin kompetanse på pleie og omsorg på institusjonene. Hvis kompetansen holdes avskilt men fremstå som samlende, vil de som kompetansen er til for, i dette tilfelle de eldre, merke dette godt gjennom gode kulturtilbud på omsorgsfulle og gode eldreinstitusjoner.

6 Hovedkonklusjon
Det kommer tydelig frem i intervjuene med de ulike informantene, at de ønsker tiltaket Den kulturelle spaserstokken velkommen. Det synes allikevel som om synspunktene om hva Den kulturelle skolesekken er, og hva den skal brukes til, varierer og er uklare. Behovet for en begrepsavklaring synes stor. Begrepsavklaring kan også synes vanskelig, fordi det å si noe om hva som er profesjonell kunst og kultur er så komplekst og vanskelig og ofte er styrt av individuell smak. For de som liker den ”folkelige kulturen” så kan kanskje Sputnik bety god kvalitet, men det neppe er slik Kulturavdelingen i Skien ser på Sputnik. På den annen side er det mitt inntrykk, på grunnlag av mitt feltarbeid, at mange i Skien synes at Ibsen er ”overeksponert” fra Kulturavdelingens side. Men samtidig vet folk at det er nettopp Ibsen, og Skien som Ibsens fødeby Skien kommune ønsker å markedsføre som ”flaggskipet” for kommunen.

Her har vi to sektorer, Kultursektor og Pleie- og omsorgsektor, med hver sine kompetanser. Den ene kan ”alt” om kultur og den andre kan ”alt” om Pleie- og Omsorg. Det er i møte mellom disse to sektorene at de eldre kanskje blir stående nesten som passive tilskuere. Hva med å trekke de eldre inn i planleggingen og beslutningene? Hva med å bruke de eldre selv som ressurs? De mange frivillige jeg møtte viser at de selv gjerne vil være med å bidra og selv skape seg en aktiv hverdag. Ved å få lov å bidra til og hjelpe andre eldre, vil dette skape meningsfulle dager. Dager som forplikter dem til å komme opp av stolen og medvirke til aktivitet både for seg selv og andre. Det er faktisk de eldre selv som kan alt om seg selv. Det er de selv som vet hva slags kunst og kultur, kvalitet og profesjonalitet de vil ha. De eldre er like ulike som alle andre. I feltarbeidet mitt var jeg også i kontakt med eldre som satt i Brukerrådene i de forskjellige Kultur- og aktivitetssentrene. De hadde sterke meninger om hvordan de vil ha hverdagstilbudene sine.

Man kan se på tiltaket Den kulturelle spaserstokken fra flere vinkler, andre enn den helsefaglige og den kulturfaglige. Man kan også se på den fra en helhetlig vinkel. Helse og kultur går inn i hverandre og er viktige sammen og hver for seg.. Det er ikke tvil om at kultur er et gode og er med på å gi gode helsegevinster for mennesket, uansett kulturbegrep. Men som menneske må vi også ha mulighet til å få lov å velge selv. I dette ligger verdigheten. Og verdighet er like viktig for eldre som det er for alle andre. I denne verdigheten ligger retten til å bestemme over eget liv og hva dette livet skal bestå av og hva vil liker å se, høre og oppleve. Det handler om valg.

I jakten på valgene aktiviserer vi også oss selv. Dette er viktig, særlig for eldre. Vi er lite tjent med eldre som blir sittende og vente på at noen arrangerer noe over hodene på dem. Vi som kulturarbeidere, aktivitører og omsorgsarbeidere kan bistå de eldre og jobbe sammen med dem. Vi sitter på kompetansen og er kompetente til å gi råd, men vi er også bare mennesker selv, og ofte i en helt annen alder og har helt andre interesser enn de som er brukergruppen vår. Valgene bør de få ta selv.

Denne helhetlige innfallsvinkelen synes ikke å være tatt med i Den kulturelle spaserstokken. Noen vil kanskje hevde at den ikke engang har med den helsefaglige innfallsvinkelen. Den kulturelle spaserstokken er, og skal fungere som en garanti. En garanti for at de eldre også skal få profesjonell kulturopplevelser med god kvalitet i tillegg til de ordinære tilbudene. Og den er egentlig bare det. Jeg tror at midlene, de 15 millionene i år, skulle vært mange ganger høyere hvis tiltaket var ment som tilskudd for all kultur til eldre.













VEDLEGG nr 1

Hvem er de eldre?
I min rapport bruker jeg begrepet eldre. Jeg vil forsøke kort og i store trekk å se hvem de eldre menneskene er, hvordan er deres levekår og hva slags utfordringer stilles de overfor i hverdagen, for eksempel når det gjelder helse

”Hvem er de eldre? Det er et vanskelig spørsmål… man er jo eldre fra man er født. Det er alltid noen som er yngre”,[67] sa Pensjonistforbundets leder til meg i intervjuet. Han har jo rett i det..

Grensen for hvilken alder gruppen av mennesker som kalles eldre, seniorer eller gamle befinner seg innenfor kan i dag synes veldig mer flytende enn det som har vært før. Det er ganske vanlig å tenke på de eldre som pensjonister, altså ”ikke lenger yrkesaktive”, eller som dansker ofte beskriver det, de som befinner seg i den ”tredje alder”. Det er lett å tenke på eldre som mennesker med ”all verdens tid”, ”besteforelderrollen”, eller som ”menn med hatt” og ”de man reiser seg for på bussen”. Dette er kanskje mest ungdommens definisjoner av eldre?

De eldre selv vil nok i dag definere seg helt annerledes og har kanskje helt andre roller enn de hadde for bare få tiår siden. Mange eldre reiser mye og bruker i mye større grad penger på seg selv istedenfor å spare til den kommende generasjon. Datateknologien har kommet til de eldre også, noe de mange datakursene Kultur- og aktivitetssentrene har er vitne på og som ifølge aktivitørene er veldig populære. Samson Sæther sier noe om hvordan eldrerollen har forandret seg:

Generasjonene forandrer seg. Den generasjonen som kommer etter meg vil tenke annerledes. I mi tid var 70 år veldig gammelt. Man var i ferd med å bli gammel når man var 50. Det har noe med måten de kledde seg på for eksempel. Ikke skulle de danse – lang mindre kunne de ta seg en dram – eller ta seg en samboer på sine gamle dager.. den holdningen er jo i ferd med å bli over nå. Nå gjelder det dans og sydenturer.[68]

Tendensen er at vi får stadig flere eldre og at fysisk og mentalt blir de i stigende grad mer funksjonsfriske. I perioden 1971-1975 kunne kvinner forvente å bli 77,7 år gamle og menn 71,4 år. I 2003 hadde forventet levealder steget til 81,9 år for kvinner og 77,0 år for menn, som er den klart høyeste forventede levealderen i Norge. Andelen av personer eldre enn 80 år har økt kraftig de siste 30 årene. Fra 2010 er det ventet en eldre-eksplosjon i Norge og antallet eldre over 67 år vil øke med gjennomsnittlig 13 000 per år. (Tall fra SSB)[69]

Mange lever aktivt og gir uttrykk for at de har et godt liv i eldre år, tross at man kanskje lever med kroniske og typiske alderssykdommer. Levekårene for eldre kan variere mye, og mange opplever betydelige helsemessige og sosiale belastninger.[70] Livet for eldre kan ofte være preget av sykdom, uvisshet, ensomhet og tap av ektefelle og venner. Mange kjenner kanskje på økonomiske bekymringer og følelsen av å være en belastning både for de nærmeste og for samfunnet. Alderdommen blir et resultat av det livet de har levd og den tiden de har levd i. Hvordan vi får det i alderdommen, avhenger ofte av hvilken plass og rolle vi har hatt i samfunnet og også om vi er mann eller kvinne. Det kan være at menn og kvinner kan takle det å bli eldre på ulik måte. De som har vært eller er yrkesaktive av både kvinner og menn, har ofte et større nettverk og er kanskje ikke like familieorienterte som de som har vært eller er hjemmeværende og som har sitt nettverk knyttet mer rundt familien og naboer. Ensomhet vil bli et utbredt problem i årene som kommer. I en undersøkelse NOVA har foretatt viser det seg at 32 % av de intervjuede, ofte eller av og til opplever ensomhet. Undersøkelsen viser at problemet med ensomhet er størst blant eldre over 70 år.[71]

De friske eldre er mer ”usynlige”. Det er de som ikke er pleietrengende, men som lever aktive liv og bor i egne hjem. ”De er tidenes rikeste, friskeste og mest aktive eldregenerasjon”.[72] Andre usynlige eldre er de friske eldre som av ulike årsaker, sakte men sikkert isolerer seg hjemme. De er kanskje for friske til å motta hjemmesykepleie eller føler ikke for å bruke dagsentertilbudene, eller at de har mistet nettverket rundt seg og av ulike grunner opplever seg selv som ensomme og blir passive. Eldre som er syke og hjelpetrengende men som fortsatt bor hjemme eller er i omsorgsboliger, er mye mer synlige. Disse er ofte inkludert i et dagsentertilbud og er registrert i kommuneforvaltningen og er tallfestet. Herunder kommer også de med særlig behov som; funksjonshemmede, bevegelseshemmede eller de med demens eller Alzheimer sykdom og eldre som bor på sykehjem.

Eldre er ingen ensartet gruppe som man kan behandle likt. Man må ta hensyn til og være bevisste på at også de er ulike og har ulike behov, akkurat som alle oss andre. Det kan være en vanskelig balansegang å vite om man skal gripe inn i eldre menneskers liv, eller behandle de spesielt. Fordi om man går under kategorien eldre, så er man ikke dermed ”bevisstløs”. Samtidig er det vel kjent at mange eldre føler seg tilsidesatt, økonomisk sett som samfunnsmessig sett. Problemet er ofte ikke de synlige eldre vi ser. Problemet blir ofte liggende på dem vi ikke ser. Eldre skal også ha sin rett til å bestemme over sine liv. Mange vil ikke ha særbehandling fordi de er eldre. Man kan heller ikke tvinge eldre til å delta i eller like kulturelle aktiviteter. Noen liker simpelthen også ensomheten. Det har ofte med respekt å gjøre og ikke ta fra de eldre sin selvbestemmelsesrett – fordi de er eldre. Alder er faktisk ofte - bare et tall.











































VEDLEGG nr 2

Om Bakkane Bo og hehandlingssenter som fremtidens sykehjem.
Bakkane Bog og Behandlingssenter vil jeg nevne spesielt. De blir kalt ”fremtidens sykehjem”. Senteret (nyåpnet mars 2008) ligger vakkert til med utsikt over Skien sentrum. Selve bygningen er bygget over 4 plan og har litt ”sydlansk preg” over seg. Ved hovedinngangen ligger ”hjertet i bygget”, som er en stor kafeteria som også skal brukes som aktivitetssal for ulike arrangementer. De eldre har tilbud om frisør, fotpleie og lege som har lokaler i bygget. Bygget har til sammen 64 plasser og inneholder 3 boenheter a 8 plasser for somatisk syke, 3 boenheter a 8 plasser for senil demente. Det er lagt vekt på at alle plassene for senil demente skal ha direkte utgang til en ”Sansehage”. Sansehagen er inngjerdet og er rikt beplantet med duftende planter. Sansehagen har også et eget drivhus. Hagene er gjort lett tilgjengelig for de demente. Senteret har også en lindrende enhet skal med 7-8 plasser, samt at de har en boenhet for 8 pasienter med somatisk syke.
Avdelingene og etasjene har navn som er gjenkjennelige for pasientene og er gamle navn hentet fra området. Bygget har også en ”opplevelsesgang” der demente kan gå igjennom eller sette seg ned og lytte til, ta på og oppleve ting som kan være gjenkjennelige. De kan sette seg ned på en benk og hente frem minner for eksempel fra Syden ved å føle på sand og steiner og høre lyden av bølgeskvulp fra en såkalt ”lyddusj”. På en vegg er det eksempelvis hengt opp gamle familiefoto. I den innvendige utsmykking er det valgt humanisme som stikkord for alle valg av kunst. Det er brukt store bilder med mye farger. Et stort malt bilde i foajeen viser ulike momenter fra kjente steder i Skien. Tanken er at mennesket skal være i sentrum, og at kunst og kulturopplevelser skal ha en slags omsorgsfunksjon. Senteret er deltagere av MIO-prosjektet (Menn i omsorgsyrker), som skal ha fokus på økt rekruttering av menn til pleie og omsorgssektoren.[73]















VEDLEGG nr 3

Definisjoner på kulturbegrepene, kunst og kultur og kvalitet

Kulturbegrepene
Det snevre kulturbegrepet er i min rapport brukt som det kvalitative, verdiorienterte eller humanistiske kulturbegrep. Definert som ”det alminnelige åndelige utviklingsnivået i samfunnet som helhet”[74]. Jeg vil bruke det snevre kulturbegrepet som beskrivelse på hva vi i dagligtalen tenker på som den kvalitative og avgrensede forståelsen, av mange kalt ”den ekte kulturen” eller ”kulturlivet”, en slags avgrenset sektor av samfunnet. I min rapport tenker jeg på Kultursektoren og Kulturavdelingen i Skien Kommune.
En annen forståelse av kulturbegrepet kan være det samfunnsvitenskapelige, kulturrelative eller beskrivende kulturbegrep ”Kultur er det fellesskap av ideer, verdier og normer som et samfunn, dvs. en gruppe mennesker, har og som de forsøker å føre videre til den kommende generasjon”. Det kan være ”de materielle omgivelsene, som menneskene har bygd opp omkring seg, dels den åndelige arven i form av verbale tradisjoner, trosforestillinger, ideer, kunnskaper, normer osv som de erverver seg gjennom læring og tilpassing”[75]. I min rapport vil denne kulturdefinisjonen bli brukt som et slags utvidet kulturbegrep. Jeg må anta at denne kulturforståelsen er særlig viktig for de eldre, siden de har vært med på å skape disse verdiene og som de igjen har overføret til sine barn. I min rapport vil det være denne kulturforståelsen jeg tenker på når jeg omtaler betydningen av og viktigheten av det gjenkjennende/minner for de eldre.
Det utvidete kulturbegrepet er også det kulturpolitiske kulturbegrepet Også kalt den moderne, demokratiske kulturpolitikken kan beskrives som ”alt det som kommer inn under kultursektoren”[76]. Også kalt det utvidete kulturbegrep fordi man historisk i kulturpolitikken gikk fra at den samfunnsvitenskapelige baserte erkjennelsen av den tradisjonelle kulturen tilhørte en slags sosial elite, til at den skulle favne og omfatte kultur for folk flest slik den leves. Dette betyr at frivillige organisasjoner og idrett også ble tatt inn under kulturbegrepet.
Kunst og Kultur
Kunst og kultur betyr ikke det samme. Allikevel bruker vi det ofte som et fellesbegrep i dagligtale og i omtale av en sektor. Mens kunst handler om det estetiske og er en uttrykksform som henvender seg til menneskers dypere følelsesspekter, er kultur et mye videre begrep som dreier seg om felles normer, felles verdier, tradisjoner, livsformer, levemåter, forestillinger, og vi kan si alle typer menneskelige aktiviteter. Kultur har også utvidet seg til å handle om og bli brukt i helse og omsorg instrumentelt og utvidet og oftere på tvers av sektorer. Det handler veldig ofte om et skille mellom ønskene til kunstnerne og ønskene til politikerne. Kunstnere vil ivareta det de hevder kunst er til for, nemmelig å behage og/eller provosere mens politikere synes mer opptatt av økonomiske spørsmål eller en endimensjonal produktivitetsøkning, økte inntekter, og mer demokratisk fordeling av den offentlige støtte. ”Den norske instrumentelle kulturpolitikken handler om mer demokratisk fordeling av mer penger til kultur, flere oppdrag til kunstnere slik at de tjener mer penger, samarbeid mellom kultur og næring for å styrke markedsføringen, økt statlig støtte til markedsføring av Norge som turistmål, støtte kultur og design for å fremme eksport av norske produkter og kulturbedrifter i utland, at kultur skal ha viktig rolle i å trekke nye aktiviteter til regionene, at livskvaliteten må sees som en viktigere forutsetning for nyskaping og dermed økt verdiskaping”.[77]

Kvalitet
Kvalitet er et begrep som vi ser, leser eller hører om hver eneste dag. Å diskutere kvalitet er nesten umulig fordi kvalitet oppleves individuelt og har ulike begrensninger og kan være til og med være foranderlig. Kvalitet beskriver en egenskap. Kvalitet kan beskrives som ”I hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller krav[78] En iboende egenskap ved en konsert eller et kunstverk handler mye om hva vi forventer oss av konserten eller kunstverket. I forventningen stiller vi et krav som vi ønsker å få tilfredstilt. Kravet kan variere ut ifra for eksempel dagsform, humør, alder og kjønn.

”Mykje kunst appellerer til kjenslene våre. Musikk kan gjera oss både nedstemte og glade. Vi kan verta oppslukte av spenninga i ein roman eller av samspelet mellom fargar og former i eit målarstykke. Vi kan verta fascinerte av eit flott byggverk eller av samspelet mellom lys og skugge i ein skulptur”.[79]

Det som vekker følelser i oss vil jeg si er god kvalitet.

Mange, både unge og gamle vil mene de sitter med definisjonen av hva som er god kvalitet og mange vil hevde at god kvalitet har med det profesjonelle å gjøre. Profesjonell kan bety ”fast etablert” eller ”profesjonell dyktighet” mens andre igjen vil mene at også det amatørmessige kan være profesjonelt.
VEDLEGG nr 4

Dans med en dement.
(Observasjon jeg gjorde under arrangementet ”Dans med bevegelse” på Klyvetunet 19. feb.-08)
Dette skrev jeg i min loggbok dagen etter besøket:

Dans med en dement

I går hadde jeg gleden av å få være med på “bevegelse til musikk for demente” på et kultur & aktivitetssenter.
Jeg innrømmer at jeg gruet meg litt i forkant. Demens er ukjent for meg og jeg innrømmer at jeg tenkte masse på hvordan jeg skulle forholde meg til de demente. Trekkspillmusikk, tango, vals og reinlender. Selv elsker jeg å danse! Musikk og dans gjør meg glad og opprømt. Jeg forbinder dette med bare glede. To eldre trekkspillere tråkket takten til en kjent vals. Jeg ser rundt meg og ser på menneskene rundt meg. På forhånd var jeg fortalt at det ville være 4 frivillige, 4 ansatte og resten var pasienter, såkalte voksne demente. Jeg gripes av en lett panikk. Hvem er hvem? Rundt meg satt det mennesker i ulik alder, noen smilende, noen alvorlige. Jeg så på beina og så at stort sett alle var med å tråkke takten. Så slår det meg: Om jeg tar feil og byr opp en ansatt, en hjelper eller en pasient til den første dansen, hva gjør vel det? Dans handler nettopp om å bevege seg, glede seg, glede hverandre. Musikk og dans gjør oss alle like.
Jeg reiser meg og tar sikte på den blideste dama i salen. En eldre dame i rødt som har verdens største smil og godeste latter. Hun ler mot meg når jeg høflig bukker og spør, - ”vil du danse med meg”? Damen forteller meg at hun er 90 år, har vondt i beinet - og jeg får hele historien om hvorfor - mens vi danser - litt forsiktig - som lovet. Rundt oss danser alle de andre. Jeg begynner å se hvem som må være pasient og hvem som må være hjelper eller ansatt. Jeg ser noen bare holde hender og svinge hendene - men de danser!
Jeg kikker bort på en dame som sitter der alvorlig, med hendene i fanget. Blikket ser tomt ut - men jeg ser dansefoten beveger seg lett i takt med musikken. Jeg går bort til henne og bukker så høflig jeg har lært at man skal gjøre. Hun ser opp på meg. Tar hendene sine og stryker dem ned ansiktet mitt - som en blind som vil se hvem jeg er - og så kom smilet! Jeg tar hendene hennes og vi leier mot dansegulvet. Hun er alvorlig igjen. Legger armene sine rundt meg og jeg gjør det samme rundt henne. Jeg vet ikke hva sangen heter og jeg kan bare deler av teksten. Noe sånt som:
” …Jeg satte meg på toget mellom Hønefoss og Gol” lalalala… Åh Klara! … “Du kan da ikke mene at du ikke elsker meg!” Jeg sang litt forsiktig - nynnet med der jeg klarte, mest kanskje for meg selv. Bare sånn at jeg registrerer at dette er en sang som jeg husker var populær en gang og mye spilt på radioen. Men så så hun på meg og så kom smilet igjen - og hun begynte også å synge litt. Litt forsiktig først. Jeg kjenner i armene mine et menneske som våkner. Jeg kjenner at takten hennes blir fastere. Hun griper hardere rundt meg og plutselig synger hun for full hals. ÅHHH Klara!!! Jeg ler mot henne og hun ler mot meg og dermed er vi i gang. Vi synger begge for full hals - sikkert falskt og ille - men vi sang og vi danset! Det var som om damen i armene mine mistet 30 år av alderen sin og jeg fikk bilder av henne fra hvordan hun sikkert var i sine unge år. En dame full av liv - av flørt - i en dans på et lokale - glede, musikk og dans.
Når dansen var slutt lot hun hendene gli over ansiktet mitt igjen - og så slo hun meg på maven. Som om hun sa: jeg ser at du er tykk! Og så lo hun. Jeg fulgte henne på plass igjen. Teppet gikk ned igjen. Ansiktet ble alvorlig igjen og foten trampet forsiktig takten igjen nesten ubevegelig.
Jeg vil huske denne dansen lenge, som et veldig godt minne. Jeg innser at muligens, hvis jeg ser henne igjen vil hun kanskje ikke engang kjenne meg igjen. Hun har sikkert forlengst glemt dansen og sangen vår - men jeg VET at hun hadde et øyeblikk av gjenkjennelse av gleden av sangen, dansen og musikken.
”Sangen er ikke bare det første man møter som menneske men også det siste man hører.
Det gjelder tilknytningen i sangen. Når fornuften i hjernen fordufter så sitter det dype der enda”.
Jon-Roar Bjørkvold
(Sitatet er hentet fra mitt intervju med Jon-Roar Bjørkvold 29.jan.-08)






































VEDLEGG nr 5

INTERVJUGUIDE - DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN – AKTUELLE EMNER

OM DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN
- Hva innebærer begrepet etter din mening?
- Positive sider ved Den kulturelle spaserstokken (Dkss) /negative sider ved Dkss
- Hva ønsker du med Dkss?
- Om midlene gitt fra departementet


OM KULTURTILBUD FOR ELDRE
- Hva eksisterer i dag av tilbud til eldre kultur/aktiviteter?
- Hva ønsker de eldre selv?
- Hvordan blir tilbudene markedsført?
- Hvordan sikres at alle får tilbudene?
- Rammer som transport/tilgjengelighet/tilbud/etterspørsel/medvirkning/frivillighet


HVEM ER DE ELDRE
- Hvem er de eldre?
- Hvor mange er tilbudene rettet mot? Hvem er målgruppen?
- Hvem krever ekstra oppmerksomhet
- Eldre som ressurs

PROFESJONELL KUNST OG KULTUR / AMATØR KUNST OG KULTUR
- Hva tror DU at de eldre vil ha av kulturtilbud?
- Utvidet kulturbegrep eller snevert kulturbegrep
- Hvor viktig er gjenkjennelsen/minner/det moderne/det ukjente.


FOR HELSE & SOSIAL/ PLEIE & OMSORG
- samme spørsmål som for kulturavdelingen

FOR KULTURAVDELINGEN
- Begrepsavklaringer de eldre/dkss/
- helse, omsorg, pleie i samarbeid med kulturavdelingen. Hvordan fungerer det?
- Profesjonell kunst og kultur/kontra amatør og utvidet kulturbegrep
- Kulturavdelingens rolle. Ressurser. Kompetanse.
- Eldre kontra barn/unge, generelle kulturtilbud. Hvem har størst fokus.
- utfordringer

FOR ELDRERÅDET OG PENSJONISTFORBUNDET
- samme spørsmål som for kulturavdelingen helse, pleie og omsorg
- hva er viktige ”kampsaker”
- utvikling




VEDLEGG nr 6

Deltatt, besøkt og gjort observasjoner på følgende arrangementer for eldre i Skien kommune


30 jan. 2008
Tamburlund Bo og behandlingssenter
Idrettsskole for voksne. Nytt tilbud for brukere ved senteret. Besøkte Skien Fritidspark og spilte curling, hadde omvisning og lunchsamvær etterpå.

14 feb. 2008
Bakkene bo og service senter.
Omvisning

16.feb. 2008
Foajekonsert i Ibsenhuset.
Konsert og diktlesing

20. feb. 2008
Klyve Dagsenter for demente
Bevegelse til musikk for demente, som er et samarbeid mellom dagsenter, frivillige og nasjonalforeningen. Viser også til vedlegget ”Dans med en dement”

22 feb. 2008
Klyvetunet
Tedans, kl. 12.00-14.00

Uke 9 - 25 feb. -28 feb. 2008-02-05
Klyvetunet
”KULTURUKE” – med amatørteater, ulike underholdningsinnslag, konserter og dans. Samvær med kaffe og mat.

28 feb. 2008
Lie Kultur- og aktivitetssenter
Skuddårsball med middag og dans

29 febr. 2008
Haugsåsen Kultur- og aktivitetssenter
Vinter i dikt og historie, med Ove Mellingen











VEDLEGG nr 7

Litteraturliste/ kilder
Bøker
· Bjørkvold, Jon-Roar (2007) ”Det musiske mennesket” Utgitt av Freidig Forlag as
· Holme, Idar Magne og Solvang, Bernt Krohn (2004) ”Metodevalg og metodebruk” Utgitt av Tano Aschehoug
· Kulturforbundet (2007): ”Kultur former framtida” Utgitt av Andrimne Forlag as
· NOVA Rapport: Norlag; Holmøy, A. (2004). Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport. Oslo: Statistisk sentralbyrå, Notater 2004/24 gjennomført 2002/2003).
· Silverman, David (2000). “Doing Qualitative Research: A Practical Handbook”. Sage.
· Skien Kommune: Kulturmelding 2004 – 2007 for Skien Kommune
· Skien Kommune: Planprogram, Kulturplan for Skien kommune 2008-2020
· Statens seniorråd (2006) ”Seniorpolitiske utfordringer. Statens seniorråd 2006 – 2009”
· Vestheim, Geir (1995): ”Kulturpolitikk i det moderne Noreg”



Stortingsmeldinger
Helse og Sosialdepartementet:
St.meld. nr. 25 (2005-2006), ”Mestring, muligheter og mening”

Kultur og Kirkedepartementet:
Stortingsmelding nr 48, ”Kulturpolitikk fram mot 2014”
St.meld. nr. 39 (2006-2007) ”Frivillighet for alle”

Pressemeldinger
Kultur- og Kirkedepartementet:
Pressemelding fra april 2007 ”10 millioner skal fordeles til Den kulturelle Spaserstokken”
Pressemelding, publisert 06. sept.07

Helse og Omsorgsdepartementet;
Pressemelding, publisert 29.aug.-07

Internettsider
Arbeids- og Inkluderingsdepartementet:
NOU-utredning 5.2 helsemessige forhold
http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/dok/NOUer/2000/NOU-2000-27/6/2.html?id=361572

Eldreforeldre.no:
Bugge, Vibeke ” De usynlige eldre - de som lever aktive liv - og de som umerkelig isolerer seg hjemme”. http://www.eldreforeldre.no/content/view/394/84/ (besøkt 29.04.08)

IPLU (Institutt for pedagogikk og lærerutdanning)
Skaagen, Kaare: ”Forskning som dialog”
http://munin.hsh.no/lu/inf/NU/FMI/OM%20KVALITATIVE%20METODER%20I%20PEDAGOGISK%20FORSKNING1.doc

Folkeakademiet:
hjemmeside: http://www.folkeakademiet.no/ (besøkt 29.apr.-08) og

http://www.folkeakademiet.no/index.php?pageID=329 (besøkt 4.mai -08)

Kultur og Kirkedepartementet:
”Den kulturelle skolesekken”: http://www.denkulturelleskolesekken.no/ (besøkt 13.apr.-08) og

Kulturløftet
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/andre/Kunnskapsloeftet/Hva-er-Kunnskapsloftet.html?id=86769 (besøkt 26.04.08)

Kino1 i Skien:
http://www.filmweb.no/skienkino/ (besøkt 28.04.08)

Kongsberg Kommune
Kulturtjenesten: Kongsberg Kulturskole ”Den blå timen” http://kulturskolen.kongsberg.kommune.no/article/view/161

Skien Kommune:
http://www.skien.kommune.no/Kommunens-organisering/Radmann/Pleie--og-omsorgsavdelingen/Kultur--og-aktivitetssenter-og-narmiljotiltak/ (besøkt 5. mai-08)

Statistisk Sentralbyrå:
”Befolkningsframskrivinger. Nasjonale og regionale tall, 2005-2060”
http://www.ssb.no/emner/02/03/folkfram/ (besøkt 29.04.08)

Teater Ibsens:
http://www.teateribsen.no/ (besøkt 28.04.-08)

Trondheim Kommune;
”Den kulturelle spaserstokken”, nedlasting av ”kokebok” http://www.trondheim.kommune.no/content.ap?thisId=1106211869 (besøkt 15 apr.-08)

Visit Grenland:
Hjemmeside: http://www.grenland.no/


Liste over dokumenter gjort tilgjengelige fra Kulturavdelingen

NOTAT 1
­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­Tema: ”Den kulturelle Spaserstokken”
Skrevet av: Kulturavdelingen
Dato: 3. juli 2007

NOTAT 2
­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­Tema: ”Den kulturelle Spaserstokken”
Skrevet av: Kulturavdelingen
Dato: 19. november 2007

Prosjektplan utarbeidet av Ina Voigt: ”Den kulturelle spaserstokken” Sist endret dato : 14.11.2007
Pressemelding
Kultur- og kirkedepartementet (ikke datert).

Søknad fra Risør kommune om midler fra Den kulturelle spaserstokken.
Oppsummering søknad om midler fra Den kulturelle spaserstokken fra Risør kommune.(ikke datert)



Andre kilder:

Bjørkvold, Jon-Roar (2007) Trippel CD: ”Foten trår, hjertet slår” Freidig Forlag A/S
Kultur- og aktivitetssentrene: Målsetting for Kultur- og Aktivitetssentrene i Skien, Notat

Liste over informanter

Intervjuer:

Artist Aleksandra Bråten: Jobbet for Den kulturelle spaserstokken i Østfold. Telefonintervju (18.jan.-08)
Artist Tore Magnus Petterson. Jobbet for Den kulturelle spaserstokken flere steder i landet Telefonintervju (24.jan.-08)
Dr. philos., professor i musikkvitenskap Jon-Roar Bjørkvold. Telefonintervju 29. jan.-08
Pensjonistforbundets leder i Telemark, Leif Jernquist. Telefonintervju med (29.jan.-08)
Rådgiver i Kultur- og Kirkedepartementet, Sverre Mjøen. Telefonintervju (05.feb.-08)
Leder Fritidsenheten Kulturavdelingen i Skien, Henriette Stoltz (07.feb.-08)
Eldrerådets leder i Skien, Samson Sæther (12.feb.-08)
Enhetsleder for kultur og aktivitetssentrene i Skien kommune Bente Søfting (25.feb.-08)
Kinosjef Kino 1 i Skien, Espen Raastad. Telefonintervju (februar-08)
Markedssjef Teater Ibsen, Per Haugen. Telefonintervju (februar-08)
Generalsekretær i landsforbundet Folkeakademiet, Pål Djuve. Telefonintervju (februar-08)
Rådgiver ved Kulturavdelingen i Skien, Ellen Rodvang, Telefonintervju (11 apr.-08)

Annet:
Samtaler med eldre på de fire Kultur- og aktivitetssentrene i Skien.
[1] Se vedlegg nr 1: ”Hvem er de eldre”
[2] Kultur- og Kirkedepartementet: Pressemelding fra april 2007 ”10 millioner skal fordeles til Den kulturelle Spaserstokken”

[3] Trondheim Kommune: Den kulturelle spaserstokken (etablert 2002), Stiftelsen Livsglede for eldre: Livsglede for eldre (etablert 2005) Folkeakademiet: Den kulturelle spaserstokken
[4] Kunnskapsdepartementet og Kultur og Kirkedepartementet: ”Den kulturelle skolesekken”: http://www.denkulturelleskolesekken.no/



[5] Skien Kommune: Kulturmelding 2004 – 2007 for Skien Kommune
[6] Kulturavdelingen i Skien; Notat
[7] Skien Kommune: Planprogram, Kulturplan for Skien kommune 2008-2020
[8] Ellen Rodvang, Telefonintervju 11 apr.-08
[9] Helse og Sosialdepartementet: St.meld. nr. 25 (2005-2006), ”Mestring, muligheter og mening”
Kultur og Kirkedepartementet: Stortingsmelding nr 48, ”Kulturpolitikk fram mot 2014”

[10] Kultur og Kirkedepartementet: St.meld. nr. 39 (2006-2007) ”Frivillighet for alle” Kap: 14.7
[11] Bjørkvold, Jon-Roar: ”Det musiske mennesket” 2007
[12] Bjørkvold, Jon-Roar: Telefonintervju 29. jan.-08
[13] Bjørkvold, Jon-Roar: Telefonintervju 29.jan.-08
[14] Trondheim Kommune; ”Den kulturelle spaserstokken”, nedlasting av ”kokebok” http://www.trondheim.kommune.no/content.ap?thisId=1106211869 (besøkt 15. apr.-2008)
[15] Kulturforbundet (2007): ”Kultur former framtida”
[16] Statens seniorråd: Seniorpolitiske utfordringer, Statens seniorråd 2006 – 2009, utgitt desember 2006
[17] Holme, Idar Magne og Solvang, Bernt Krohn (2004)” Metodevalg og metodebruk”
[18] Skaagen, Kaare: IPLU (Institutt for pedagogikk og lærerutdanning) ”Forskning som dialog”
http://munin.hsh.no/lu/inf/NU/FMI/OM%20KVALITATIVE%20METODER%20I%20PEDAGOGISK%20FORSKNING1.doc


[19] Silverman, David (2000). “Doing Qualitative Research: A Practical Handbook” Sage.
[20] Holme, Idar Magne og Solvang, Bernt Krohn (2004)” Metodevalg og metodebruk” (Ibid:85)
[21] Se vedlegg nr 5: Intervjuguide
[22] Skaagen, Kaare: IPLU (Institutt for pedagogikk og lærerutdanning) ”Forskning som dialog”
http://munin.hsh.no/lu/inf/NU/FMI/OM%20KVALITATIVE%20METODER%20I%20PEDAGOGISK%20FORSKNING1.doc

[23] Se vedlegg nr 7: Litteraturliste. Liste over dokumenter fra Kulturavdelingen jeg har hatt tilgang til.
[24] Skien Kommune: http://www.skien.kommune.no/Kommunens-organisering/Radmann/Pleie--og-omsorgsavdelingen/Kultur--og-aktivitetssenter-og-narmiljotiltak/ (besøkt 5. mai-08)

[25] Samson Sæther, Leder i Eldrerådet i Skien: Intervju 12.feb.-08
[26] Folkeakademiet: http://www.folkeakademiet.no/index.php?pageID=329 (besøkt 4.mai -08)
[27] Kultur og Kirkedepartementet; Rådgiver, Sverre Mjøen, Telefonintervju 5. feb. 08
[28] Plattform for regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet 2005-09
[29] Kulturløftet: http://www.kulturloftet.no/sql/k.kulturloftet.php (besøkt 26.apr.-.08)
[30] Kultur og Kirkedepartementet: Stortingsmelding nr 48, ”Kulturpolitikk fram mot 2014”
[31] Vestheim, Geir (1995): ”Kulturpolitikk i det moderne Noreg”
[32] Helse- og Omsorgsdepartementet: St. melding nr 25 (2005-2006) Kap 10.3 ”Kultur og omsorg”
[33] Leif Jernquist: Leder for Pensjonistforbundet i Telemark. Intervju 29.jan.-08
[34] Kap 3.4.3 + 10 Helse og Sosialdepartementet: St.meld. nr. 25 (2005-2006), ”Mestring, muligheter og mening” Kap 3.4.3 + 10.
[35] Samson Sæther, Leder i Eldrerådet i Skien: Intervju 12.feb.-08
[36] Rådgiver ved Kultur og Kirkedepartementet, Sverre Mjøen, Telefonintervju 5. feb. 08
[37] St.meld. nr. 39 (2006-2007) ”Frivillighet for alle”: Kap: 14.7
[38] St.meld. nr. 25 (2005-2006) ”Mestring, muligheter og mening” Kap 10

[39] Rådgiver ved Kultur og Kirkedepartementet, Sverre Mjøen, Telefonintervju 5. feb. 08
[40] Kongsberg Kommune Kulturtjenesten: Kongsberg Kulturskole ”Den blå timen” http://kulturskolen.kongsberg.kommune.no/article/view/161
[41] Kultur og Kirkedepartementet: Pressemelding, publisert 06. sept.07
[42] Helse og Omsorgsdepartementet; Pressemelding, publisert 29.aug.-07
[43] Kulturavdelingen har igangsatt arbeidet med en ny strategisk kulturplan for Skien for perioden 2008-2020.
[44] Skien Kommune: Kulturmelding 2004 – 2007 for Skien Kommune
[45] Målsetting for Kultur- og Aktivitetssentrene i Skien, Notat
[46] Tall gitt av Enhetsleder for Kultur- og aktivitetssentrene i Skien, Bente Søfting 25.feb.-08
[47] Tall gitt av Enhetsleder for Kultur- og aktivitetssentrene i Skien, Bente Søfting 25.feb.-08
[48] Enhetsleder for Kultur og aktivitetssentrene i Skien; Bente Søfting Intervju 23.feb.-08
[49] samtale med frivillig
[50] Tall gitt av Enhetsleder for Kultur- og aktivitetssentrene i Skien, Bente Søfting 25.feb.-08
[51] Under vedlegg nr 2 har jeg skrevet om Bakkane Bo og behandlingssenter som fremtidens sykehjem
[52] Kino 1, Skien: http://www.filmweb.no/skienkino/ (besøkt 28.04.-08)
[53] Kino 1 i Skien, Kinosjef Espen Raastad: Telefonintervju Feb -08
[54] Teater Ibsens hjemmeside: http://www.teateribsen.no/ (besøkt 28.04.-08)

[55] Teater Ibsen: markedssjef Per Haugen Telefonintervju feb-08
[56] Folkeakademiets hjemmeside: http://www.folkeakademiet.no/ (besøkt 29.apr.-08)


[57] Folkeakademiet, Generalsekretær i landsforbundet Pål Djuve: Telefonintervju Feb. -08
[58] Samtale med eldre i foajeen under Foajekonserten 16 feb.-08
[59] Samtale med eldre par på Foajekonserten 16 feb.-08
[60] Visit Grenland: http://www.grenland.no/

[61] Under Vedlegg nr 3 har jeg skrevet om de ulike definisjonene på kulturbegrepene, kunst og kultur og kvalitet.
[62] Stortingsmelding nr 48 ”Kulturpolitikk frem mot 2014” har tatt med de tre begrepene ”kunst”, ”kultur” og ”kvalitet” og sagt en del om hvor komplekse og hvor ulike betydningene av disse begrepene kan være.
[63] St.meld. nr. 39 (2006-2007) ”Frivillighet for alle”.
[64] Kulturforbundet (2007): ”Kultur former framtida” kap.3:s57 og 58
[65] se Vedlegg: Dans med en dement
[66] Skien Kommune: ”Dagsenter for demente” http://www.skien.kommune.no/Tjenester/Tjenester-a---a/Dagsenter-for-demente/

[67] Leif Jernquist: Leder for Pensjonistforbundet i Telemark. Intervju 29.jan.-08
[68] Eldrerådet i Skien, leder Samson Sæther Intervju 16.feb-08
[69] Statistisk Sentralbyrå, ” Befolkningsframskrivinger. Nasjonale og regionale tall, 2005-2060” http://www.ssb.no/emner/02/03/folkfram/ (besøkt 29.04.08)
[70] Arbeids- og Innkluderingsdepartementet, NOU-utredning 5.2 helsemessige forhold http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/dok/NOUer/2000/NOU-2000-27/6/2.html?id=361572
[71] NOVA: Norlag; Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon Studien omfatter intervjuer av 5500 personer i alderen 40-79 år (gjennomført 2002/2003).
[72] Eldreforeldre.no, Bugge, Vibeke ” De usynlige eldre - de som lever aktive liv - og de som umerkelig isolerer seg hjemme”. http://www.eldreforeldre.no/content/view/394/84/ (besøkt 29.04.08)
[73] Omvisning på Bakkane Bo og Behandlingssenter. Opplysninger gitt i samtale med Astrid Roe Bø 14 feb.-08
[74] Mangset, Per (1992) Kulturliv og forvaltning. Innføring i kulturpolitikk
[75] Mangset, Per (1992) Kulturliv og forvaltning. Innføring i kulturpolitikk
[76] Mangset, Per (1992) Kulturliv og forvaltning. Innføring i kulturpolitikk
[77] Persen Jon, komponist: Kronikk Morgenbladet http://www.johnpersen.no/side.asp?nSide=351 (besøkt 3.05.08)
[78] ISO 9000:2000
[79] St.meld. nr. 48 (2002-2003) ”Kulturpolitikk fram mot 2014”: Kap: 2.4.3