OM BYGNINGSSKIKK - VERNESTATUS FOR BLITZ-BYGNINGEN

””Flere gange reiste jeg igjennem Gudbrandsdalen, og altid morede det mig at betragte husene og husklyngerne på gårdene: jeg så ikke andet end uregelmæssighed, men uregelmæssighedens afvexlinger passede, syntes mig, så fortræffeligt til naturomgivelserne, som i tegningen fig. 1.(1)
Men så kom jeg til at dvæle noget længere i en af disse gudbrandsdalske bygder, og som jeg var udgået på den måde, at jeg vilde lægge mærke til alt, som på nogen måde vedrørte folkelivet i våre bygder, så gav jeg mig også til at give nøiere agt på gårdenes bebyggelse. Da gik det op for mig, at i vore mere gammeldags bygder er der noget, som man kan kalde bygnings-skik. Efter som jeg gik ud og ind på flere og flere gårde, var det mig, som om uregelmæssigheden veg noget tilside for blikket, så jeg fik skimte lidt af en oprindelig regel og enhed i grunden. Fra byerne havde jeg medtaget den forestilling, at når der skulde bygges huse, så byggede hver mand «efter sit eget hoved»; men det var mange af mine tidligere forestillinger, som ikke passede på landsbygdernes virkelighed, og her fandt jeg det at være mere så, at når en mand skulde til at bygge et hus, så faldt det ham ikke lettelig ind at gøre det stort anderledes, end et hus nu engang skulde være «efter skikken».””
Eilert Sundt

Begrepet Byggeskikk
Alle hus har detaljer som beskriver de inn i en tid eller en historie. Husene sier noe om de som bor der og samfunnet de lever i. Det er ikke bare laft eller reisverket som beskriver tidsepoken huset er oppført i, men også eksteriøret og interiøret.
Det er ikke tilfeldig at jeg har Eilert Sundts bok, ”Om bygnings-skikken på landet i Norge”, som forsiden på min eksamensoppgave. Eilert Sundt regnes som skaperen av begrepet byggeskikk. Han var samfunnsforsker og kulturforsker og nevnes også som grunnleggeren av faget sosiologi her i Norge. Han ble født 1817 og døde 1875. Han levde i en nasjonalromantistisk tid og var opptatt av hva som var den norske nasjonalkarakteren. Fra å først tro at hus og miljøer var relativt tilfeldig og uregelmessig bygget og satt sammen, forsto han etter hvert at byggeskikken var forskjellig fra bygd til bygd og landsdel til landsdel. Sundt så at det var en sammenheng mellom landsdelers forskjellige klesdrakter og dialekter, og byggeskikkens normer.
Begrepet byggeskikk betegner innarbeidete mønstre for hvordan husene skal se ut, og byggeskikken vil variere i forhold til tid, sted og sosialt miljø (Christensen, Arne Lie, 1995; Den norske byggeskikken, side13)

Innarbeidede mønster er nasjonale og regionale kulturer, og har gjerne rot i folkelige tradisjoner. Byggeskikk kan vi si er en byggetradisjon som med fast bruk av enkelte materialer, tekniske løsinger, planløsinger og detaljering, avspeiler samfunnet i den tid den befinner seg i og som ikke er fastsatt av nedskrevne lover og regler. Ulik regional byggeskikk er blitt til gjennom faktorer som klima, tilgang på ressurser, levemåter og sysselsetting, og økonomiske forhold.. Byggeskikker er håndverkstradisjoner, dypt rotfestet i hele samfunnet.

Byggeskikken sier oss noe om menneskene som bor der og om hvorvidt samfunnet er egalitært eller har store klasseforskjeller. Det viser gjerne om samfunnet er enige om normer og verdier, og liten eller høy grad av kulturell integrasjon. Her i Norge brukes mest tre som byggematerialer fordi vi har lett tilgang på det og krever lite oppvarming. Mur ble vanlig å bruke i byene og kan sees som et resultat av en rekke bybranner. Klima og ressurser preger byggeskikkene i vårt langstrakte land i stor grad. Dette ser vi ofte avspeilet i byggeteknikker, fasader, kledning og farger på husene. Plasseringen av husene i landskapet beskriver også ulike regionale byggeskikker. I Norge har vi blant annet en rekke ulike typer gårdstun. I deler av landet hvor det er bratte fjellsider og v-daler, ble husene lagt i fjellsiden som rekketun. I flatere terreng for eksempel på Vestlandet, ble det bygget klyngetun. På Østlandet og i Trøndelag er det vanlig med firkanttun. Gudbrandsdalen har inntun og uttun. Lenger nord finner vi sjøtun.

En byggeskikk kan også være kontinental eller nasjonal. Måten å bygge husene på og utseende på husene er forskjellig fra land til land, kontinent til kontinent. De samme nasjonale faktorene gjelder for de ulike byggeskikker i andre land og kontinenter. Vi kan i veldig stor grad se på et hus, i fra hvilket land eller kontinent det kommer fra. Norge er kjent som et reisende folkeslag og mye av inspirasjonen til byggeskikken, har vi hentet fra nedover i Europa.

Norske byggeskikker fra vikingtid og frem til i dag.
Stavkirkene er en liten gruppe steds- og tidstypisk middelalderbygninger. Samtidig viser de en eldre norsk byggeskikk påvirket av europeisk byggetradisjon som strakte seg over flere hundreår, men som nå er forsvunnet. Byggeteknikken er en avansert stavkonstruksjon. Med stav menes det vertikale, bærende tømmeret i bygningen. Stolpene reises loddrett i et rammeverk. Rammeverket dekkes med stående bord eller staver, som er felt inn i ramma. (http://www.stavkirke.org/)
Lafting var svært vanlig i Norge fra vikingtiden og frem til slutten av 1800- tallet. Å lafte vil si å legge stokk på stokk oppå hverandre til sammenhengende, tette vegger. Veggstokkene føyes vekselvis sammen i lafteknuter i hjørnene. På slutten av 1800 tallet kom panelet som beskyttet tømmerhuset for vær og vind. På sør/vestlandet ble det brukt liggende panel mens i resten av landet var det mest vanlig med stående panel. Nå ble det også vanlig å male husene og valg av fargene viste også forskjeller på regioner og stand.
Bindingsverket overtok som byggeteknikk etter laftingen og er en skjelettkonstruksjon som enten trenger utfylling i hulrommene eller kledning på en eller begge sider for å danne en tett vegg mellom ute og inne.

Under industrialiseringen på 1800 tallet viskes de lokale byggetradisjonene mer ut og vi henter inspirasjoner blant annet fra Europa. Sveitserstilen (ca 1850-1920) typiske trekk er glassverandaer, spisse gavler, stolpekonstruksjoner og utskjæringer. En kort periode (ca 1880-1910) inspireres byggeskikken fra stavkirker og ornamentikk som var beslektet med denne, kalt dragestilen. Man plasserte utskårede dragehoder på gavlespissen. Sveitserperioden hadde flere stilretninger, og jeg nevner kort, Historismen (1860-1910) og Jugendstilen (1890-1920). ”Det nye Norge” (1905 -1930) hentet impulser fra Europeisk middelalder, klassisisme, barokk og kontinental byggeskikk. Funksjonalisme fra 1930. satte funksjonalitet og bruksbehovet i fokus. Etter krigen trenger vi å få bygget husene opp igjen raskt, og vi får de masseproduserte husene, såkalte elementhus, husbankhus eller ferdighus. Husene på 70- 80- og 90-tallet, viser godt hvordan vår velferd økes. Fra 70- tallets enkle stil uten dekor og med ”husmorvinduer”, til 80- tallets velstandshus, bygget i vinkel, med valmet tak, karnappvinduer, til 90- tallets, en og en halv etasjes hus og store verandaer og hvor vi igjen henter elementer fra forrige århundreskifte.

Tendensen har vært at byggeskikker blir mer og mer visket ut og at nye hus i dag stort sett blir valgt ut av en ferdighuskatalog. Slik sett viskes også de regionale forskjellene mer ut. Allikevel ser vi i dag at husene fortsatt er statussymboler, for eksempel ved at det i en by finnes mer attraktive områder å bo i. (Oslo – østkant/vestkant) De velstående vil også velge arkitekttegnede hus.
Byggeskikken i fremtiden er vanskelig å spå om. Det har jo vært en trend de siste årene å la nye bygninger bli mer i ett med naturomgivelser rundt. Det er naturlig å tro at miljøvennlighet i materialbruk og energisparing vil være svært aktuelt i årene fremover og sannsynligvis også et krav fra myndighetene. Det er også en trend å ta vare på det karakteristiske ved de gamle husene og bygge disse om innvendig til moderne standarder og krav vi har i dag.




Oppgave del 2:
Pilestredet 30a-c
Til denne midteksamensoppgaven del 2 i Kulturvern har jeg tatt utgangspunkt i Pilestredet 30a-c i Oslo. Området er best kjent for bygningene som har vært barndomshjemmet til Edward Munch, og Blitz-huset. Tilgjengelighet til bygningene er særdeles god. Området ligger veldig sentrumsnært, helt sør i bydelen St. Hanshaugen- Ullevål, i Oslo. Dette området har vært gjenstand for mye oppmerksomhet opp gjennom årene. I følge Byantikvaren i Oslo, v/ saksbehandler Siri Hoem, har mange etater og instanser vært involvert i diskusjonen rundt hva som bør gjøres i dette området. Hoem kaller hele saken for en katastrofe. Verneinteressene har vært påpekt fra flere hold, blant andre Byantikvaren, Riksantikvaren, Fortidsminneforeningen og Oslo Byes Vel. Det er fortsatt ikke tatt noe endelig avgjørelse i denne saken, og det er også dette som gjør den interessant for meg i denne eksamensoppgaven. Alle instanser jeg har snakket med påpeker at dette er en stor og komplisert sak, og det sier seg selv at som eksamensoppgave med den begrensning den har, må mine drøftinger nødvendigvis bli noe begrenset. Jeg velger også å konsentrere meg hovedsakelig rundt bygningene i Pilestredet 30a – c, selv om foreslått reguleringsplan fra Oslo Kommune v/ Byantikvaren, ser hele området, Pilestredet 28 og 30a-c, St. Olavs gate 21a-c og Nordahl Bruns gate 22, under ett.

Kart som viser området:


Blitz
Blitz har sin opprinnelse fra 1980 årene og oppsto som følge av et ungdomsopprør med krav om å ha et sted å være. En gjeng ungdommer bestående av pønkere, sosialister og gatebarn opponerte mot politiet i en rekke gatekamper og ble etter hvert så lei av dette at de opprettet UngMob og okkuperte bygningen, Skippergata 6 i Oslo i 1981. Da denne bygården, til tross for okkupasjonene, ble revet, ble ungdomshuset Blitz opprettet i 1982. Blitz har opp gjennom årene havnet i en rekke konfrontasjoner med politiet, politikere og nynazister, i til dels store alvorlige gatekamper og demonstrasjoner. Oslo Kommune har mange ganger truet med utkastelse, riving og salg av bygningen og medlemmene av Blitz har blitt sett på som ”rebeller” og bråkmakere. Egentlig består Blitzerne av to ”miljøer”, de politisk bevisste og pønkerne, som begge påvirker hverandre. Kampen om å beholde huset har vært både samlende og symbolsk, til tross for sitt anarkistiske miljø. Først og fremst er Blitzhuset en viktig kulturarena med en rekke konserter og drift av en egen kafè med mat for en særdeles billig penge. Av andre aktiviteter kan nevnes, en egen bookinggruppe, bokcafè, fotogruppe, øvingslokaler, støttegrupper for forfulgte mennesker og de har til og med sin egen radiostasjon – den eneste kvinneradioen i landet, Radio Orakel.

Stein Lillevolden har vært en frontfigur i Blitzmiljøet nesten siden det startet, av mange kalt for yrkesdemonstrant. Han har ofte også vært frontfigur og talsmann for miljøet og deltatt i nesten det som er av demonstrasjoner. Blitzhuset, miljøet og menneskene, har etter hvert blitt stående som et symbol og en viktig del av byhistorien til Oslo.

I følge hjemmesidene til Blitz, (http://www.pluto.no/doogie/blitz/), har det i mange år pågått en kamp med instanser i Oslo Kommune. Kampen har også i stor grad stått mellom Blitz og naboer i kvartalene rundt Blitzhuset, i det Blitzerne kaller for nabo-oppropet. En rekke naboer har lagt frem klager på aktivitetene rundt Blitz-miljøet. Blitzerne selv hevder at dette ikke kommer fra dem, men fra omliggende ulovlige geskjefter og hospitser.
”” Vi deles deres bekymring for hva som skjer med de verneverdige husene i Pilstredet 30 a, b og c, og vi har politianmeldt direktøren for Oslo kommunes kontorbedrift for bevisst misskjøtsel av gårdene i den hensikt å få dem revet. Allerede for flere år siden forsøkte vi å få opp en sak for bystyret om hvordan kommunen lar vannlekkasjer og sopp ta knekken på nabohusene våre, Edvard Munchs barndomshjem. En gang lot de vannet stå og renne i halvannet år i kjelleren av 30b, til tross for at vi purret på kommunen en rekke ganger. Det politiske system i Oslo har aldri brydd seg om vernehensyn í strøket, men desto mer mottagelig for argumenter knyttet opp til dramatikk rundt Blitz. Det er denne erkjennelse de økonomiske interessene innefor en utbygging og jappifisering av strøket nå kynisk utnytter. Hvis det ikke blir skapt oppmerksomhet rundt eiendomsfrontens spekulasjon og ulovligheter i strøket, vil kampen for Blitz igjen måtte stå der vi kom fra - på gata.”” (Stein Lillevolden, ikke datert, http://www.pluto.no/doogie/blitz/)


Edvard Munch
Edvard Munch var født 12. desember 1863, og døde 23. januar 1944. Han var en norsk maler og grafiker. Han er en av de få nordiske malere som har vunnet internasjonal ry og hatt avgjørende innflytelse på vestlig kunst. Mange av hans bilder berører tema rundt livet – kjærlighet, frykt, død og melankoli. Hans mest kjente maleri er ”Skrik”(1893). Men han har også malt Syke Barn (1886), ”Vampyr”(1892–94), ”Aske” og ”Pikene på Broen” Ved sin død testamenterte han bort hele sin samling av egne arbeider til Oslo Kommune. Over halvparten av Munchs verker er utstilt på Munch-Museet i Oslo. (Wikipedia leksikon, Caplex)

Edvard Munch har bodd både i Pilestredet 30a i 3.etasje og i Pilestredet 30b første etasje, i perioden 1868 -1875, altså fra han var 5 til 12 år. Hans mor døde i denne perioden og det hevdes at Munch hentet mye av sin inspirasjon til maleriene fra tiden han bodde her, og rommene er bakgrunn i flere av hans malerier fra 1890 årene.

Munch har bodd mange steder i Oslo, men det var altså i Pilestredet han tilbrakte flest år I barndommen. Han kjøpte i 1916 eiendommen ”Ekely” hvor han bodde til sin død. Denne eiendommen ble overtatt av Oslo Kommune og revet i 1960. I dag er det oppført 44 kunstnerboliger på eiendommen. Dermed er det få minnesmerker igjen etter en av vårt lands største malere, og barndomshjemmet i Pilestredet er i ferd med å gå tapt, på grunn av manglende bevaring og vedlikehold.

Det er en vanlig oppfatning at Edvard Munch bodde og hadde sin barndom i selve Blitzhuset, altså Pilestredet 30c, men dette er altså ikke tilfelle. Man må skille dette fra hverandre og Blitzhuset og Edward Munchs barndomshjem er to forskjellige objekter, som må behandles separat i en verneplan. Det er allikevel tjenlig å se bygningene som ett område. (Kulturminneloven. § 20)

Oslo Kommune
I høringsutkastet til Plan- og Bygningsetaten står det at eiendommene Pilestredet 30a-c er eid av Oslo Kommune. Kontorbedriften har forvaltningsansvaret for bygningene, mens Eiendoms- og byfornyelsesetaten eier grunnen. I 2002 la Høyrebyrådet ut Blitzhuset for salg. Etter en massiv aksjon fra Blitz' side ble salget stoppet, blant annet etter at Blitzerne gjorde ødeleggelser ved inngangspartiet på Rådhuset. I flere artikler i media leser jeg om at det har eksistert budgivere på gårdene og hvor fristen på disse budene var lagt til 31. januar 2003. I en eiererklæring i 1995 sa Oslo kommune at Blitz skal få være i lokalene, mot å betale 5.000 kroner årlig til kommunen. Det er en forutsetning i prospektet at denne avtalen videreføres. Etter hva jeg forstår, gjelder denne avtalen med Blitz fortsatt. Blitzhuset skal rehabiliteres, men fortsatt være et ungdomshus.

Målstyringsskjema
Jeg vil nå bruke målstyringsskjemaet for å drøfte de ulike vernekriteriene som er aktuelle for Pilestredet 30a-c. På grunnlag av dette vil jeg foreta en vernestatus om mitt objekt er verneverdig eller ikke. I og med at jeg konsentrerer meg om Pilestredet 30, vil jeg heretter omtale bygningene som a, b og c-bygningene.

GRUNNMOTIV: Dokumentasjonsverdi/historiske egenskaper
Bygningshistorisk verdi:
De tre bygningene er bevaringsverdige murgårder oppført i 1868 – 70, som representerer og er typiske for det historiske Oslo. Bygningene har tre etasjer og a og b er såkalte tvillinggårder. Det vil si at de er utformet som to identiske speilvendte gårder. Bygningene var ment til boligformål. Også i det omkringliggende området er det flere kvartal som er regulert til bevaring.

Bygningstekniskhistorisk verdi
Bygningene er av mur og etasjeskillere og takkonstruksjoner av tre. Taket er dekket med teglstein. Innvendige skillevegger er av mur og bindingsverk. Fasaden slik den er i dag er opprinnelig, med unntak av c, hvor enkelte vinduer i første etasje er gjenmurt. Fasaden har enkel dekor og er sterkt preget av manglende vedlikehold. Innvendig trekonstruksjoner er sterkt angrepet av hussopp. Fra plan og bygningsetaten i Oslo, får jeg opplyst at fasaden er vernet.
Arkitekturhistorisk verdi
Bygningene representerer en unik bygningstype og stilretning, som er typisk for det historiske Oslo, og også i nasjonal sammenheng. Bygningene er oppført av tømmermester P. Christensen.
Samfunnshistorisk verdi
Bygningene ligger i et historisk område, kalt Meyerløkka, som var jordveien til Stensbergløkka. Pilestredet 30a-c er den første bebyggelse som konstituerte Pilestredet som en bygate. 1800- talls murgårder er bevart på begge sider av veien og er derfor viktige for forståelsen av Pilestredet som historisk veiløp og historisk byplan.. Bygningene a-c, er de eldste murgårdene i området og er også de eneste bygningene i området som har forhager.
Sosialhistorisk verdi
C-bygningen, eller det såkalte Blitzhuset, har en stor sosialhistorisk verdi. Blitzhuset ble okkupert og opprettet i 1982 og de oppholder seg fortsatt i bygningen og driver stedet aktivt med kafè, konsertvirksomhet bookinggruppe, bokcafè, fotogruppe, øvingslokaler, støttegrupper for forfulgte mennesker og radiostasjon..
Personhistorisk verdi
Pilestredet a og b har vært barndomshjemmet til en av landets mest kjente maler, Edvard Munch fra han var 5 til 12 år. Andre tilknyttede bygninger til Munch er revet, og bygningene i Pilestredet er de eneste som står igjen og som kan vise hans historie. Mange av hans malerier er inspirert av at han bodde her og også at hans mor døde her. Bakgrunnen i flere av maleriene hans, er fra rommene i hans barndomshjem. Han har dessuten malt og fotografert anlegget noe som har gjort at bygningene har fått en betydelig personalhistorisk interesse med internasjonal appell.




Opplevingsverdi/estetisk og sosialt engasjerende egenskaper
Kunstnerlig verdi
”Skrik”-maleriet på endeveggen på Pilestredet 30c er en populær turistattraksjon og viden kjent og fotografert av turister fra hele verden. ”Veggmaleriet”, av ukjent kunstner, må sies å gå under betegnelsen ”tagging”. Det er kanskje nettopp den utradisjonelle gjengivelsen av Munchs ”skrik”, som har gjort det verdifullt og symbolisk. Veggmaleriet gir et fint bilde av historien til bygningen, både som Blitz`s protest mot politikere, politi og maktpersoner i samfunnet og den kunstneriske delen av historien - som maleren Munchs barndomshjem står for.
Identitetsverdi
Blitzhuset er en viktig og kjent del av bybildet i Oslo. Miljøet engasjerer og gjør mange ungdom som oppsøker dem, politisk bevisste. De har vært med på å sette den politiske dagsorden mange ganger. De har vært i mediene siden dag èn, men da som regel vinklet konfliktorientert. Blitz er egentlig så mye mer. Mange ungdom som ”faller utenfor” den vanlige ungdomskulturen, har blitt fanget opp der. Blitz er også en viktig kulturformidler og arrangerer blant annet en rekke konserter, ofte med amatører. Antirasisme og hverdagsrasisme har vært en viktig frontsak for dem. Den viktigste saken må imidlertid kunne sies å være kampen for å få beholde huset.
Symbolverdi
Blitxerne er blitt et slags symbol for pønken, sosialister og rebelske demonstranter. Alle mennesker i Norge vet hvem Blitz er og hva de står for.
Edvard Munch er en av våre mest kjente malere og kjent og respektert over hele verden.
Han regnes som en av pionerene for ekspresjonismen.

Forsterkende/overgripende motiv
Kvalitet
Innvendig er bygningene preget av et sterkt forfall og i a og b bygningene er det så forfallent og preget av hussopp og vannlekkasjer, at det er farlig å gå inn i bygningene. På grunn av det store forfallet innvendig er det lite der av opprinnelig samfunnshistorisk verdi. Slik det ser ut i dag kan vi ikke se hvordan menneskene der bodde Det anses, til tross for de store skadene, at det er mulig å sette bygningene i stand igjen med et vernefaglig tilfredsstillende resultat. (Byantikvaren)
Autensitet
Bygningene utvendig er autentiske, men med en del forfall. Blitzerne okkuperte bygningen 1982 og bærer preg av at de fortsatt oppholder seg der. Innvendig er det svartmalte vegger og politiske opprop malt på veggen. Både innvendig og utvendig er det ”tagget” en rekke steder. På endeveggen er det malt en ”kopi” av Munchs maleri ”Skrik” og kan nesten stå som symbol for Blitzernes anarkistiske stil og på protestene mot politikere, politi og makthaverne i samfunnet.. Også en ”malt knyttneve som slår nazisymbolet gjennom muren”, er malt på en vegg som et symbol på hva Blitzerne står for. På utsiden står det svarte tønner som nok skal symbolisere hjemløsheten og okkupasjon av bygningen.

Representativt
Bygningene er som jeg tidligere har vært inne på, representative for sin unike bygningstype og stilretning, som er typisk for Oslo.

Vurdering
Hovedmotiv
Hovedmotivet er helt klart at vi med disse bygningene har med en stor og viktig del av nasjonal historie og lokalhistorien til Oslo sett både ut ifra dokumentasjonsverdien og historiske egenskaper. Munch er en lands- og verdenskjent kunstmaler som hadde fortjent et bedre ettermæle enn en hussoppangrepet leilighet etter seg. Han burde stått likestilt med våre andre kjente kunstnere som Ibsen, Bjørnson og Grieg og få sitt barndomshjem gjenskapt. Edvard Munchs testamentariske gave til Oslo kommune omfattet rundt 1100 malerier, 15500 grafiske blad fordelt på 700 motiver, 4700 tegninger, samt seks skulpturer. I tillegg kom nesten 500 trykkplater, 2240 bøker, notatbøker, dokumenter, fotografier, verktøy, rekvisita og møbler. Munchs omfattende brevsamling ble senere testamentert til museet av hans søster, Inger Munch, sammen med et betydelig antall originalverker, særlig fra 1880-årene. (http://no.wikipedia.org/wiki/Munchmuseet) Mye av dette er å finne i Munch-museet på Tøyen i Oslo. Jeg mener at vi skylder Munch å gjenskape hans barndomshjem og tilbakeføre noe av arven tilbake dit. Dette ville ha stor pedagogisk verdi. Bruk av Pilestredet 30c som en konsertarena og tilbud til ungdom i regi av Blitz, vil ha en positiv effekt for unge i store deler av byen. Bygningene kan knyttes direkte opp mot kunstinstitusjoner og skoler. Dette vil dessuten sette Munchs barndomshjem inn i en verdig ramme og legge til rette for at dokumentasjon og opplevelse, knyttet til at Munchs oppvekst på 1880-tallet blir sikret og tilgjengelig for offentligheten. Munchs museumsleilighet vil være et unikt supplement for mennesker som søker kunnskap om Munchs liv og virke.
Andre grunnmotiv
Det er helt klart at det her handler om en sak som er preget av interessekonflikter som går på bruk eller vern. Saken ser ut til å være fastlåst og mangler fullstendig en dialog mellom brukere av gården og eierne. Når forholdet mellom bruk og vern noen ganger oppfattes som konfliktfylt og preget av interessemotsetninger, kan det skyldes at forskjellige samfunnsinteresser måler verdier etter forskjellige skalaer. En viktig forutsetning for en positiv dialog er at en erkjenner at utgangspunktene kan være forskjellige, og hvorfor de er det. (Schanche, Audhild; 1997: s 120) Kommunen beskyldes av Blitz, for at de vil rive deler av gårdene og heller bygge boliger, eller bruke bygningene til næringsformål. Blitzerne har truet med aksjoner hvis gårdene rives. Oslo Bystyre vedtok 30.08.2000 at bygningene skulle bevares og dette følges opp hos Byantikvaren. Ingen av bygningene er i dag sikret gjennom formelt vern.
Forsterkende/Overgripende motiv
Det aller viktigste i denne saken er å komme frem til et vedtak. Å foreta seg noe! Slik situasjonen er i dag, er ingen tjenlig med. Bygningene bare forfaller mer og mer etter hvert som tiden går.

Valg av ambisjonsnivå – hvilken form for vern
I planforslaget fra Byantikvaren foreslås det at blant annet Pilestredet 30a – c reguleres til spesialområde bevaring. (Plan- og bygningslovens § 25.6) Det vil si at bygningene får et formelt vern som betyr at de ikke kan rives. De kan heller ikke endres utvendig., men man står fritt til å endre interiøret. Jeg støtter forslaget ut ifra de grunnmotiver og forsterkende og overgripende motivene, som er nevnt ovenfor.

I a og b bygningen er interiøret så å si ødelagt av hussopp og vannskader. Her må interiøret tilbakeføres, i mest mulig grad til sitt opprinnelige utseende. Det foreligger en vurdering av bygningene som boligformål/hotell, og der påpekes det, at på grunn av den store belastningen av trafikken i området anses det som lite egnet som familieboliger. Av den grunn ser Byantikvaren for seg at deler av c gjøres om til studenthybler. Jeg vil påpeke at støyproblemet må anses være like alvorlig for studenter som for barnefamilier.. Byantikvaren foreslår et kunsthotell. Jeg ville tro at det var mer nærliggende å tenke på bygningen som Munchs barndomshjem og gjenskape hans hjem til omtrent slik det så ut og innpasses i en offentlig kontekst. I de andre leilighetene kunne man for eksempel leie ut til kunststudentkollektiver for kortere eller litt lengre perioder, eller leie ut til kunstatelièrer. Dette ville være i Munchs ”ånd”. Det finnes i dag allerede et Munch-hotell i nærheten. Byantikvaren foreslår ungdomshus med kafè i c-bygningen. Jeg ville tro at å plassere Blitz i nyoppussede, blanke lokaler ville bli helt feil. Det ville være å ta fra dem identiteten og det uttrykket de står for. Jeg ville heller gå inn i en dialog med Blitz og prøve å hjelpe dem med å beholde sitt image og sin stil og slik de ønsker å fremstå, men å sørge for at forholdene i lokalene blir levelige og lovlige i forhold til vedlikehold, sikkerhet og bruksstandarder.

Gjennomføring av en verneplan og istandsetting er eiers ansvar, her Oslo Kommune. Oslo Kommune er avhengig av offentlige bevilgninger, grunnet de store kostnadene ved å få i stand bygningene. Når bygningene er istandsatt, vil Oslo Kommune få inntekter i form av utleie, som videre kan brukes til vedlikehold og finansiering av driften. En istandsetting av bygningene vil virke positivt inn på bybildet, både estetisk og funksjonelt.

Jeg viser under til aktuelle lover, reguleringsforslag og Kongelig resolusjon, jeg har brukt i oppgaven:
Pilestredet 28 og 30a-c, St. Olavs gate 21a-c og Nordahl Bruns gate 22
Reguleringsforslag til offentlig ettersyn

Eksisterende murgårder foreslås regulert til spesialområde med formål bevaring med ulik bruk: Pilestredet 30a-c reguleres til hotell, ungdomshus/kafé. I St. Olavs gate 21a-c og Nordahl Bruns gate 22 opprettholdes dagens bruk. En del av gårdsrommet i St. Olavs gate 21a-b reguleres til byggeområde. Pilestredet 28 og en del av Pilestredet 30c reguleres til byggeområde for boliger med nærings- og allmenne formål i første etasje. Ny bebyggelse i Pilestredet 28 tillates oppført i 5 etasjer, og ny bebyggelse i Pilestredet 30c tillates oppført i 4 etasjer. Plan- og bygningsetaten anbefaler planforslaget.


Forslagsstiller: Oslo kommune v/Byantikvaren

Lov om kulturminner.
Kulturminner yngre enn 1650 kan fredes etter kulturminnelovens § 15, hvis de kulturhistorisk eller arkitektonisk, har nasjonal verdi. Dette kalles vedtaksfredning. Fredning er det sterkeste juridiske virkemiddelet i kulturminnevernet. Vedtaksfredete bygninger har strenge vernebestemmelser angående eksteriør, og som regel også for interiør. Det er også mulig å frede et område rundt en bygning ved hjelp av § 19 i kulturminneloven. Ønsker man å frede et kulturmiljø, feks et større bygningsmiljø eller et landskap med flere typer kulturminner, benyttes § 20 i kulturminneloven.

§ 1. Lovens formål.
Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning.
Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet.
Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål.
Endret ved lov 3 juli 1992 nr. 96.


§ 2. Kulturminner og kulturmiljøer - definisjoner.
Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.
Etter denne lov er det kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som kan vernes. De fleste norske bygninger fra før 1900, er registrert i det nasjonale bygningsregisteret Sefrak. Riksantikvaren har ansvaret for registeret. En Sefrak-registrert bygning er en indikasjon på at bygningen kan være verneverdig, eller at den tilhører et verneverdig kulturmiljø eller kulturlandskap.

Kongelig resolusjon av 31.08. 2001 til Oslo kommuneplan 2000, behandlet som fylkesplan, punkt 3 – miljøspørsmål
Det er knyttet store nasjonale kuturminneverdier til Oslo som landets hovedstad. Kulturminnene og kulturmiljøene i Oslo er stadig utsatt for press ved planer om utbygging. Det er derfor viktig å ta vare på byens overordnede trekk, kulturmiljøer og enkeltobjekter. Dette gjelder store deler av sentrum og indre by. (forts…)… I indre by for øvrig gjelder det Gamlebyen med Ekebergskråningen, områdene langs Akerselva, samt byens unike og homogene murgårds-bebyggelse fra 1800- tallet. Utviklingen i disse områdene vil måtte ta hensyn til de antikvariske og historiske interessene som knytter seg til dem. Regjeringen ser derfor positivt på at Oslo Kommune nå utarbeider en tematisk kommuneplan for bevaring og byutvikling.

KILDER:
Lover:
Kongelig resolusjon av 31.08. 2001, hentet fra reguleringsforslaget til Plan og Bygningsetaten i Oslo
Lov om kulturminner §1 og 2, §15, §19 og 20: http://www.lovdata.no/all/tl-19780609-050-001.html#1
Plan- og bygningsloven § 25.6: http://www.lovdata.no/all/nl-19850614-077.html

Pensum:
Christensen, Arne Lie, 1995: Den norske byggeskikken, 1: ”Hva er byggeskikk?”, s 12-37
Schanche, Audhild, 1997: Synspunkter på forholdet mellom bruk og vern, 1: Kulturarv – en kilde
til verdiskapning
Dahl, Otto Christian, 2001: Etikk, empati og helhetstankegang, 1: Kulturminner; døde levninger
eller levende minner? Om kulturminnevern, makt og etikk

Andre kilder:
Blitz, hjemmeside: http://www.pluto.no/doogie/blitz/ (besøkt 15.11.06)

Byggeskikk: http://www.treveven.no/rundturer/byggeskikk/start4.html (besøkt 13.11.06)

Byantikvaren i Oslo, v/saksbehandler Siri Hoem. På telefon og tilsendt reguleringsforslag på mail.

Dagbladet: artikkel ”Pønk og Politikk”, 2004
http://www.dagbladet.no/kultur/2004/11/03/413335.html (besøkt 14.11.06)

Gamletrehus.no: http://www.husnett.no/GTH_Sveitserhus.htm (besøkt 14.11.06)

Miljolare.no: http://miljolare.no/tema/kulturminner/artikler/stilhistorie.php (besøkt 15.11.06)

Plan og Bygningsetaten i Oslo v/ saksbehandler (ingen navn)

Riksantikvaren: Veileder kulturminner og kulturmiljøer, Plan og bygningsloven http://195.159.7.12/riksantikvaren.no/Norsk/Publikasjoner/Riksantikvarens_rapporter/filestore/veilederkulturmiljo.pdf (besøkt 13.11.06)

Sundt Eilert: Om bygnings-skikken på landet i Norge, 1862,
http://www.rhd.uit.no/sundt/bind6/eilert_sundt_bd6.html (besøkt 13.11.06)


Wikipedia leksikon: http://no.wikipedia.org/wiki/Stavkirker (besøkt 14.11.06)
http://no.wikipedia.org/wiki/Bindingsverk (besøkt 15.11.06)
http://no.wikipedia.org/wiki/Byggeskikk (besøkt 14.11.06)
http://no.wikipedia.org/wiki/Blitz#Historie (besøkt 15.11.06)
Minneplakett over Edvard Munch
Knus nazismen

”Skrik”
”protester forberedes”