Feltarbeid på kulturarrangement HENRIK IBSEN

«For al den ære og hjertelighed, som på min fødselsdag, afvigte 20de Marts, i Skien er bleven mig til del, og hvorom jeg, først gennem festbestyrelsens godhedsfulde og venlige telegram og senere gennem privat brev og forskellige avisreferater har havt den glæde at modtage underretning, beder jeg herved om for samtlige vedkommende at måtte frembære min varmeste tak.»

INNLEDNING
For å besvare eksamensoppgaven i Kulturanalyse, har jeg deltatt og foretatt feltarbeid i minimum 4 timer på kulturarrangementene, ”Avdukingen av Rottejomfruen” og ”Folkefest på Venstøp”, i anledning Henrik Ibsens fødselsdag. Jeg var på forhånd ganske ukjent med Henrik Ibsen, så en del av feltarbeidet ble å sette meg inn i hans liv og verker. I feltarbeidet tok jeg for meg følgende problemstilling: På hvilken måte er det best å lære barn om kunst og kultur, og er barn blitt passivisert i forhold til kunst og kultur? Vil barn bare bli underholdt?
Jeg vil først i besvarelsen fortelle litt om bakgrunnen til Henrik Ibsen. Videre beskriver jeg arrangementet rundt avdukingen av skulpturen Rottejomfruen, og folkefesten på Venstøp.
I drøftingsdelen ser jeg på min problemstilling og betydningen Ibsen har for Skien og kritikken Prosjekt Rottejomfruen har fått, og sammenligner dette arrangementet med folkefesten på Venstøp. Under overskriften Metode forklarer jeg hvilken strategi/fremgangsmåte jeg valgte for feltrapporten for å komme frem en konklusjon, som kommer etterpå.

BAKGRUNN
Henrik Ibsen (1828 -1906) er født og oppvokst på Venstøp i Skien. Han er regnet for å være en av verdens største dramatikere og har gitt ut en rekke kjente historiske dramaer og samfunnsdramaer. Et dukkehjem, Gjengangere, En folkefiende, Vildanden og Hedda Gabler, er kanskje de mest kjente i tillegg til Peer Gynt og Brand. Siden det er 100 år siden Henrik Ibsen døde i år, markeres dette stort her i Norge gjennom det som er blitt kalt Ibsenåret 2006. Hans fødselsdag 20. mars er et kulturelt arrangement som blir markert hvert år. På hans fødselsdag deles Ibsenprisen ut i Skien, til en norsk dramatiker, som siste kalenderår har fått oppført et nytt verk for barn eller voksne ved et profesjonelt sceneteater. I år ble det gjort ekstra stas på Henrik Ibsen. Blant annet var det avduking av skulpturen Rottejomfruen, folkefest på hans barndomshjem Venstøp og festforestilling med utdeling av Ibsenprisen, i Ibsenhuset.

Figuren Rottejomfruen er hentet fra Henrik Ibsens stykke ”Lille Eyolf” skrevet i 1894. Lille Eyolf ble krøpling som spedbarn etter at han falt ned fra bordet, mens hans foreldre var midt i en elskovsakt. Etter denne hendelsen får foreldrene problemer seg i mellom. En gammel dame med ”rotteaktige trekk”, kommer en dag til huset når Eyolf er 9 år gammel og sier seg behjelpelig med å fjerne ”det som gnager i huset”. Hun vil lokke rottene med seg ned til vannet for å drukne dem. I sin nysgjerrighet følger Eyolf etter og drukner i vannet. (historien fortsetter…) (http://www.ibsen.net Besøkt 22.03. 2006) Selve modellen Rottejomfruen er sannsynligvis hentet fra hans faster Plough, som bodde i andre enden av loftet han selv bodde på, på Venstøp i Skien.
Støpeskien står bak prosjektet og er ledet av Helle Riis. De hadde som mål å få laget en stor skulptur som var både figurativ og non-figurativ og som appellerte til barns sanser. Meningen bak prosjektet, som startet for tre år siden, var også å engasjere barna selv i arbeidet tematisk, ved å la skolebarn i Skien lage porselensøynene som er festet på kroppen til skulpturen Rottejomfruen. På den måten skulle barna få et godt forhold til, og bli kjent med figuren og stykket ”Lille Eyolf”.

Skulpturen Rottejomfruen er laget av billedkunstner Marit Benthe Norheim. Skulpturen er en 7 meter høy damekropp i betong. Et rottehode stikker ut fra midjen. Skulpturen har også en lang rottehale laget av gummi. Kroppen er dekket av 2000 øyne i porselen. Skulpturen er hul og inneholder en sklie som går gjennom skulpturen. I tunnelsklia hører man lyder fra lydverket "Reise mellom latter og gråt", komponert av Geir Johnson. Rundt skulpturen er det et dekke av myke plater. Dette skal hindre at barn slår seg hvis de detter ned ved klatring på skulpturen. Marit Benthe Norheim er født i Bø i 1960 og er oppvokst i Skien. Hun er utdannet ved Vestlandets Kunstakademi i Bergen og tok "Master of Arts" i skulptur på Royal Academy of Art, London, 1984-87. Kunstneren bor i Danmark og har laget et lignende prosjekt ”Fruen fra havet” i den danske Ibsenbyen, Sæby. Henrik Ibsen bodde der når han skrev dette stykket.

AVDUKINGEN AV ROTTEJOMFRUEN
Ca 3000 barn gikk ”rotteparade” fra Handelstorget i sentrum og ut til Bakkestranda hvor avduking av Rottejomfruen skulle foregå. De var på forhånd oppfordret til å kle seg ut som rotter, men det var langt mellom rottene i den lange rekken av barn og unge. På veien fra Handelstorget til Bakkestranda opplevde barna litt lett underholdning langs ruten, og de fikk litt å spise og drikke.

Det tar lang tid å samle flere tusen barn, og det var nok en utfordring for lærere å holde klassene samlet. Mange barn løp rundt og småsloss, knuffet og lekte mens man ventet på at underholdningen skulle starte. Det var satt opp en scene hvor underholdningen skulle foregå. Ved siden av sto Rottejomfruen godt pakket inn i en svær presenning. Solen var fremme, men varmet dårlig. På bakken så det ut som det var forsøkt ryddet for snø, men at enkelte steder hadde man ikke klart å få vekk helt issvuller og snøflekker. Etter hvert som plassen ble full av folk ble bakken mange steder omformet til gjørme og våt jord. Fra scenen prøvde dagens konferansier, skuespiller Jonatan Filip Johansen, å få kontakt med ungene så godt han kunne. Han kom med utrop som; ER DERE HER? HAR DERE DET BRAAA?

Jeg kan tro at det er vanskelig å få oppmerksomhet fra en folkemengde med et alderspenn fra barnehage til ungdomsskole. Det var gjort forsøk på å øve på bursdagssangen inntil alle var samlet. Jeg registrerte at særlig ungdom kom med buh-rop og viste misnøye med det de tydeligvis oppfattet som ”maset” fra scenen. Lærere gikk rundt med skilter som viste navn på klassen og kunne se lettere febrilske ut, redde for å miste kontakten med klassen sin. I tillegg til skoleelevene var det også møtt opp en del voksne tilskuere. Disse holdt seg litt mer i utkanten av den store folkemengden. Det var også et stort oppbud av journalister og mediafolk. De gikk rundt og intervjuet og filmet, tok bilder og sendte inn telefoniske rapporter til hovedkontorene sine. Jeg observerte at de ansatte i Kulturavdelingen var satt inn som parkeringsvakter og hjelpemannskap.

Det tok veldig lang tid før underholdningen fra scenen kunne starte med den ordentlige bursdagsangen til Ibsen. Programlederen fortalte om at et helikopter skulle komme for å heise av presenningen på Rottejomfruen og at barna skulle hjelpe å telle ned til at dette skulle skje. Han ba barna speide etter helikopteret som skulle komme fra Geiteryggen. Etter andre nedtellingsforsøk kom helikopteret, og avdukingen kunne skje.

Kunstneren hadde kontaktet komponisten, Geir Johnson, til å lage musikk til avdukingen. Geir Johnson skriver på hjemmesiden til prosjekt Rottejomfruen, at han med tanke på oppdraget ganske snart begynte å tenke på ”en reise mellom latter og gråt”. ”Der var det bare noe musikk som nedfelte seg på papiret, uten at jeg egentlig hadde noen bevisst vilje, det kom en hel masse toner uten tekst, for jeg hadde fått en musikalsk ide, som ikke lenger kan høres, og som derfor heller ikke trenger å avsløres”. (http://www.rottejomfruen.no/barnas_sider/musikk.htm Besøkt 30.03.2006).
4 sangere, sang fra lydverket til Geir Johnson. Lydverket kan best beskrives som en blanding av forskjellig latter og gråt, i forskjellige toneleier og volum. Ingunn Rimestad og Lone Torvik danset etter koreografi av Anne Grethe Eriksen og Leif Hernes, fra Dans Design. Else Marie Bukdahl fremførte en appell fra scenen. Hun har vært rektor ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i København. Hun syntes kunstneren hadde lykkes i å skape en skulptur laget på barns premisser og den fantasi et barn kan ha. Skulpturen vil være med på å bygge bro mellom barn og voksnes verden, mente hun. Øynene mente hun symboliserer det å se - å bli sett. Vi skal bety like mye for hverandre og at det å bli oversett er det verste folk kan oppleve.
Kunstneren selv, Marit Benthe Norheim avsluttet arrangementet på Bakkestranda ved å takke alle som var møtt opp. – ”Dette er fantastisk! Tusen millioner takk til alle dere som har vært med på å lage øyne. Dere har forstått mer om Ibsen enn mange voksne, påpekte hun”. Skiens ordfører Rolf Erling Andersen overrakte blomster til henne til slutt.


FOLKEFEST PÅ HENRIK IBSEN MUSEUM PÅ VENSTØP
Jeg deltok også på arrangementet på Venstøp senere på kvelden. Arrangøren her var Ibsensatsingen ved Telemark Museum. Publikum gikk stille og rolig fra Venstøp Skole opp til Henrik Ibsen Museum, og på veien ble man underholdt av dramalinja ved Skien Videregående, som viste små hverdagshistorier fra Ibsens barndom. Skolebarn lyste opp veien med fakler. På Museet ble man ønsket velkommen med musikk fra Musikkforeningen Suoni. Hele plassen var opplyst av fakler, og utplasserte varmetønner ga varme. Museets venner solgte varme pølser og kaffe. Stella Polaris gjorde heftig entrè og ga oss et forrykende show. ”Stella Polaris’ festgjøgleri er en tidløs gjøgler-forestilling full av poesi, energi og varme. Tempoet er vilt og voldsomt. Musikken er heftig og medrivende. Akrobater, sjonglører, flammeblåsere, fakirer og styltedansere utfører sine kunster i en eksplosjon av farger og rytmer. For mange er et møte med Stella Polaris en opplevelse utenfor tid og grenser. Stella Polaris er farger, eksplosjon, energi, følelser og drømmer. Vi er grenseløse, helbredende, multikulturelle og spirituelle. Vår verden er full av kjærlige og ville gjøglere, av fortapte og gale originaler.
( http://www.stellpolaris.com/side.php?underside=Festgjogleriet&eierside=15 Besøkt 01.04. 2006)
Etter oppvisningen av Stella Polaris leste forfatteren Kjersti Wold utdrag fra sin biografiske roman om Ibsen. Det ble en spesiell stemning å stå så nært barndomshjemmet til Ibsen og forfatteren levende fortalte fra Ibsens unge år.

DRØFTING
Siden jeg flyttet til Skien for snart 4 år siden har jeg merket meg den store satsingen og fokuset på Henrik Ibsen. Han er avbildet på logoer til lag og foreninger. Han er profilert på hjemmesiden til kommunen og i reklamemontere i sentrum. Man blir fort kjent med Ibsenhuset, Ibsenteateret og Ibsen Venstøp. Han blir brukt i det meste av kommersiell virksomhet, virker det som. Selvfølgelig blir også andre særegenheter med Telemark profilert, slik som Telemarkskanalen og Telemark Museum, men mitt inntrykk er at Skien klarer å ”smette” inn Ibsen i de fleste sammenhenger - også i de sammenhenger vi normalt ikke venter å finne Ibsen.

I ett av Skien Kommunes formannskapsmøte i 1990 ble det vedtatt å sette ned en styringsgruppe som skal se på hvilke muligheter Skien har for en større Ibsensatsning. Målet var blant annet å rette fokuset på Skien som Ibsens fødeby, øke kunnskapen, interessen for hans liv og verker, lokalt og nasjonalt og drive aktiv formidling av ham. Siden da har Ibsensatsningen vært med i en rekke handlingsplaner for kommunen og man har fått utrettet en hel del av de målene som ble satt. Ett viktig mål har vært rettet mot barn og unge, og derav ble Støpeskien opprettet. Støpeskien skal være et nasjonalt formidlingssenter og har som mål at barn og unge skal få lære seg om, og forstå hvor viktig Henrik Ibsens liv og verker har vært for Norge. Det er Støpeskien sammen med Skien Kommune, som har hatt ansvaret for utviklingen av prosjektet Rottejomfruen

I Skien Kommune sin Kulturmelding fra 2004 – 2007 er det poengtert at: ”Ved siden av å ha som mål å satse på kulturaktiviteter for barn og unge, understreker meldingen behovet for å utvikle arbeidet omkring Skien som Ibsens fødeby”.. Handlingsplanen for Ibsensatsingen konkluderer med at Skien er forpliktet til å formidle kunnskap om Ibsens barndom og dens betydning for diktningen.

Selve avdukingen av Rottejomfruen var naturlig å legge til Ibsens fødselsdag, og det er grunn til å tro at arrangementet var en stor og kostbar satsing fra arrangøren, Støpeskien og Kulturavdelingen. I ettertid bekrefter prosjektansvarlig Helle Riis på min henvendelse til henne, at de har mottatt en del kritikk for at underholdningen på Bakkestranda var ”for spesiell” og for langtekkelig for hovedmålgruppen for arrangementet, nemlig barn. Denne kritikken er kommet i hovedsak fra lærere som var på arrangementet, i et brev til Skien Kommune.. Underholdningen besto av profesjonelle utøvere, men som ikke er spesielt kjente for å lage underholdning myntet på barn og antagelig lite kjent for menig mann. Samtidsmusikk og moderne dans er ofte ansett for å være for spesielt interesserte.

Prosjektleder Helle Riis, uttrykker i telefonsamtale med meg at hun blir provosert av en slik kritikk. Hun mener at ved å gi barn bare ”det de vil ha” blir barn kulturelt fattige. ”Barn har godt av å se annet enn det som er moderne og in. Stella Polaris er jeg så ferdig med, sa hun på telefonintervjuet og henviser til arrangementet på Venstøp som ble arrangert senere på kvelden. En del av kritikken går også på at fødselsdagsfeiringen er bygd opp i så stor grad rundt bare Rottejomfruen. I et avisinnlegg i Varden 30.mars, skrevet av forfatteren Karin Moe, står det: ”Ibsenfeiringa bygd opp omkring Rottejomfrua fører til det reine vås og er slett tenkt og heilt uinformert i forhold til forfattarskapen. Dette grepet eller overgrepet står diverre i stil med den nord-koreanske bussinga inn av skuleelevar, til pynt ved avdukinga av Nordheim sin skulptur, noko lærarane deira har protestert mot i ettertid, i brev til Skien Kommune. Nokon bør stillast til ansvar for dette pinlege jippoet, er det kreative kultur-byråkratar, ukritiske artistar eller kunstnarar på ville vegar? Karin
Moe har også en artikkel i TA 28.mars under ”Søkelys”. Der står det blant annet: ”Heile rottejomfruprosjektet har signaturen til kulturbyråkratar som vil vera kreative”. I denne artikkelen mener Karin Moe også at kunstneren ikke har gjenskapt Rottejomfruen slik Ibsens beskriver henne i stykket, og hun kaller betongskulpturen til Benthe Norheim en amasone.


Avdukingen av Rottejomfruen var i hovedsak et arrangement for barn. De inviterte var fra alderen 6 år og opp til 16 år. I tilegg til at Rottejomfruen er en skulptur, er den også et ”lekeapparat” med en innebygd sklie. En sånn sklie er det bare de minste barna som er opptatt av og som vil bruke. Over 2000 av de inviterte barna vært med på å lage øynene som er festet på kroppen til Rottejomfruen. Mange av dem var selvfølgelig spente på å finne igjen sitt ”øye” de hadde laget. Resten av publikum var nok der for Rottejomfruen som skulptur, og feiringen av fødselsdagen sin skyld.

Kritikken som er gitt, i forhold til om Rottejomfruen er gjengitt slik Ibsen beskriver henne i ”Lille Eyolf”, tror jeg barna er mindre opptatte av. Den gamle konen i stykket som ble kalt Rottejomfruen hadde heller ikke mange øyne rundt på kroppen, men jeg tror barn vil forstå og huske symbolikken i at kunstneren med dette symboliserer at det handler om å se og bli sett, og bli sett på som den man er. At Rottejomfruen er plassert ved vannet på Bakkestranda tror jeg også hjelper dem å huske at det var hun som ville fordrive og drukne det som ”gnagde i huset”. For barna vil dette kanskje bety å få bort rottene, mens for voksne blir vi påminnet om at Ibsen med dette mente også å få ”druknet” problemer, ”det som gnager oss”, i hverdagen.

Mitt spørsmål til folk på Bakkestranda var: Hvis jeg ikke ante noen ting om hvem Henrik Ibsen var, hvordan ville dere forklare meg hvem han var? Noen svarte at ”han var dikter”, ”dreiv med teater og sånn..”. Noen gikk direkte på hans utseende for å forklare han; ”han var en liten mann med stort skjegg og masse hår”, eller ”han gikk med stokk”. De aller fleste kunne si meg ett eller flere teaterstykker han har skrevet, særlig var det nevnt ”Et dukkehjem” og ”Peer Gynt”. På mitt spørsmål om det var noen som hadde sett eller lest noen av stykkene hans så var det bare èn av dem jeg snakket med som hadde gjort det. Jeg spurte også om; hvis jeg hadde vært turistsjef i Skien; burde jeg satse på å bruke Henrik Ibsen i markedsføring av byen? Det var et unisont JA fra samtlige jeg snakket med.

Når jeg snakket med barn om hva Ibsen betyr for folk i Skien, så var det mange som sa at; ”han er vår ”! Jeg tror mange Skiensfolk ser på Ibsen som sin egen. Det har jo i mange år vært en diskusjon om hvem som ”eier” Ibsen. Særlig har denne diskusjonen foregått mellom Oslo og Skien. Henrik Ibsen er født og oppvokst på Venstøp i Skien og bodde her til han var 15 år. Allikevel er det få år av hele livet hans. Det var på Venstøp mange mener at han hentet grunnlaget og inspirasjon til flere av stykkene sine, blant andre Rottejomfruen i ”Lille Eyolf”. Jeg tenker at han på mange måter kanskje blir stående som et symbol for Skien. Kanskje Skiensfolk liker å identifisere seg med tanken om at de er født i samme by som en av verdens mest kjente dramatiker.

Det er ofte voksne kulturarbeidere som lager kulturarrangementer for barn og unge. Mange kaller disse for kulturbyråkrater. De får ofte kritikk for å pådytte barn kunst og kultur, barn ikke vil ha, eller opplever som givende eller forståelig. Det er sjeldent at barna selv får bestemme hva et kulturarrangement skal bestå av. Og om de fikk bestemme ville arrangementet da bare bestå av populærmusikk og det som er in i tiden? Det er en vanskelig balansegang å vite hva barn og unge vil ha, og hva de er mottagelige for, av inntrykk fra det mangfoldige kulturlivet. I de senere år har vi sett i større grad at barn og ungdom lager underholdning for andre barn. Særlig ser vi dette i barne-tv og ungdomsprogrammer på tv. Hva barn og unge liker av kunst, kultur og underholdning, er ofte også basert på hvilken alder de har. Jeg tror ungdom er mer opptatt av å like det kameraten liker og hva som er in, mens små barn enten liker - eller liker ikke!

Jeg tror jobben Støpeskien gjør for å øke barn og unges bevissthet rundt Henrik Ibsen er viktig, for eksempel i skolen. Jeg er opptatt av at det gjøres på riktig måte slik at barn finner det interessant og givende å lære. Fotografen Morten Krogvold sier i en artikkel på internet: Mer kjøtt og blod i undervisningen Av Kristin Aasgaard: For det første, vi må ikke lære om kunst og bilder på den tradisjonelle kunsthistoriemåten. Læreren må fortelle på en levende måte. Mange kunstnere har en mer spennende historie eller bakgrunn enn en kriminalhelt. Han sier også: "Botanikk er å skjelle ut blomstene på latin", var det en som sa. Først må man se, oppleve og være glad i blomster, så kommer sulten på botanikk.
( http://www.kunstogdesign.no/form205/krogvold.html besøkt 04.04 2006) Det hjelper lite å lære om Henrik Ibsen hvis man ikke først lærer seg å bli glad i å se teater eller lese dramatikk.

Mye teori og historikk blir ofte kjedelig og man har lett for å glemme det like fort som man har lært det, særlig gjelder dette årstall og steder. Ofte glemmer man at historiske viktige personer man lærer om, også hadde et liv og en historie, utenom det de er kjent for, med livserfaringer som vi selv kan kjenne oss igjen i. Dette synes jeg for eksempel dramalinjen ved Skien Videregående Skole viste oss på en utmerket måte ved arrangementet på Venstøp. Vi fikk innblikk i hverdagen til Henrik Ibsen! Vi kunne prøve å sette oss inn i hvordan han levde og tenkte, ved å se hverdagen hans og hvilken bakgrunn han hadde, som gjorde han til den verdenskjente dramatikeren han jo ble. Hans hverdag lignet vår!

Slike hverdagsbilder tror jeg også at barn og unge lettere kan identifisere seg med og huske i fremtiden, for eksempel når man skal lære om ”rare” samtidsmusikkstykker eller ”rar” dans som bare er komponert eller koreografert av en kunstnersjel som ”tror han ser og føler”.
Jeg jobbet selv i en barnehage i 1989, hvor pedagogene var opptatt av å lære barna om forsøpling i naturen. Barna skulle lage ”kolasje” av søppel i naturen og lære seg å forstå at man ikke kastet ting i naturen. Vi kom fram til at det var bedre å lære barna å verdsette naturen først, for så lære dem at forsøpling ødelegger mulighetene til å leke der? Dette var i Oslo og vi opplevde at mange av barna ble redde og stoppet opp, når vi gikk turer og kom inn i skogkanten, på vei inn i dette store ukjente.

Folkefesten på Venstøp var i mye mindre målestokk og jeg antar at det kanskje var bare et par hundre publikummere som var møtt opp. Det hadde, ”hva jeg vil kalle”, en mye mer folkelig underholdning. Barna ble inkludert i underholdningen. Aktørene i Stella Polaris lå ved ett tilfelle helt stille på bakken, og barna ble bedt om vekke dem opp igjen ved å tenke på en spesiell av aktørene og sende dem varme gjennom tankens makt. Det var fart og spenning og veldig mange morsomme innslag. Til tross for at Stella Polaris nok kan virke skremmende i sine utkledninger, skrik og skrål kunne jeg se på barnas øyne at de var store og forundret over alt som skjedde samtidig. Dessverre var det mange som gikk etter at Stella Polaris var ferdig, Dette medførte at forfatteren Kjersti Wold fikk mye mindre oppmerksomhet, da hun leste fra sin nye biografiske roman om Ibsen. Jeg vet ikke om det var kulden og det faktum at det begynte å bli sent som gjorde at veldig mange valgte å gå hjem. Eller var det Stella Polaris som trakk folk opp til Venstøp og ikke feiringen av Ibsen?

METODE
Det sier seg selv at metode og feltmetodikk i en slik sammenheng som et feltarbeid i anledning en fødselsdagsfeiring, må nødvendigvis bli noe avgrenset. Dette fordi tiden er begrenset for observasjoner og også at folk man gjerne skulle få snakket med, for eksempel arrangørene, ved slike tilstelninger ofte er preget av stress og travelhet. Som feltarbeider er det viktig å ikke være for pågående og masende. Dessuten er metoden også nært knyttet til hvilken problemstilling man har i feltarbeidet, i mitt tilfelle var problemstillingen rettet mot barn. Jeg valgte å bruke den kvalitative metoden i feltarbeidet mitt. Under selve fødselsdagsfeiringen benyttet jeg meg av åpen og deltagende observasjon. Jeg var der som en av publikum, samtidig som jeg gikk rundt og noterte feltdagbok, om inntrykk og refleksjoner. Jeg tok en del bilder og tok opptak av noen av talene fra
scenen med en liten kombinert kamera/lydopptager. Denne brukte jeg også ved intervjuene. Spørsmålene hadde jeg klare på forhånd.

Det å intervjue barn kan være problematisk, særlig fordi du i mange tilfeller må be om tillatelse fra foreldre først. I mitt tilfelle var det vanskelig å innhente en slik tillatelse på grunn av tiden. Jeg kontaktet avisen Varden og snakket der med journalist Eirik Haugen i kulturavdelingen om hvordan reglene er, når det gjelder intervju av barn. Han sa at i de tilfellene man i intervjuer stiller med fullt navn og kanskje bilde, vil man alltid hente inn tillatelse fra foreldre, hvis intervjuobjektet er under 18 år. Han presiserer at det her også blir snakk om hva temaet for intervjuet er. Hvis det for eksempel er snakk om private, følsomme temaer, er man nøye også med å skjule identitet ved å ikke nevne navn, eksakt alder eller andre kjennetegn, som navn på skole eller bosted. Han sa også at i såkalte ”koseintervjuer” hvor temaet er hyggelig og ikke knyttet til problematikk eller sterke meninger, har ikke Varden problemer med å foreta lette intervjuer av barn, uten å innhente tillatelse fra foreldre. Eirik Haugen mente det var uproblematisk å gjengi intervjuer av barn under 18 år i en feltrapport/eksamensoppgave som i mitt tilfelle, når jeg ikke oppgir navn eller bruker bilde. Jeg intervjuet 16 barn i alderen 13 – 15 år. Noen intervjuet jeg individuelt og andre intervjuet jeg i gruppe på to og tre. Det kan være stor forskjell på å intervjue enslige barn, og grupper av barn. Står du alene med et barn og stiller spørsmål, vil man nok som regel få svar som stemmer omtrent med det barnet tenker. Står du derimot og intervjuer en gruppe med barn så vil det veldig ofte hende at det blir fjaseri og useriøse svar. Jeg følte i denne sammenhengen at jeg fikk ærlige svar og intervjuene ga meg et bilde av hva de tenkte om arrangementet. Intervju med arrangøren valgte jeg å ta i ettertid av selve fødselsdagen og det skjedde på telefon.

Forhåndskunnskap man sitter inne med om Ibsen blir viktig i en slik feltrapport. I mitt tilfelle var nok forhåndskunnskapen heller dårlig. En stor del av denne forskningen i denne feltrapporten gikk med til å tillære meg en del om Henrik Ibsen, barndomshjemmet Venstøp, Prosjekt Rottejomfruen og stykket ”Lille Eyolf”. Jeg brukte skriftlige kilder som brosjyrer som er gitt ut i anledning jubileet, og hjemmesider på internet som omhandler Henrik Ibsen og Ibsenåret. Lokal TV(NRK og TV Norge), avisene Telemark Arbeiderblad og Varden hadde store reportasjer i samband med feiringen av fødselsdagen. En del kunnskap tilegnet jeg meg også gjennom min utplassering ved Kulturavdelingen i fjor høst og samtaler jeg da hadde med prosjektleder for Støpeskien, Helle Riis. Jeg har en del notater som jeg har brukt fra den tiden, samt Kulturmeldingen Skien for 2004 - 2007.

KONKLUSJON
Det er veien man går; måten man får barn og unge til å like kunst og kultur på, mange med meg, er opptatt av. I dag blir barn og unge altfor ofte passive tilskuere og får ikke brukt sin kreativitet og lekelyst. De blir ofte satt i en stol og underholdt. Sikkert i beste mening og med gode formål, men jeg er redd at det i mange tilfeller gjør barn passive og initiativløse. Ofte blir særlig foreldre kritisert for å være for slepphendte med hva barna får se av tv-underholdning, internet, tv-spill og dvd. Noen går så langt å kalle det for ”den nye barnevakten”.
Jeg opplever at barn og unge i forkant av Ibsens fødselsdag og Ibsenåret har fått være med i en kreativ læringsprosess. I løpet av de tre årene av det som er blitt kalt Prosjekt Rottejomfruen, har barna hele tiden vært involvert og deltagende i prosessen. Skolene ble besøkt av kunstneren hvor hun har fortalt om sitt forhold til skulpturen og hennes tanker om stykket ”Lille Eyolf”. Lærere ved skolene har fått tilbud om verksted til formidling av Ibsen og dette aktuelle stykket. Barna har også fått tilbud om teateroppvisninger og eget aktivitetsprogram for småskolen, med Ibsen som tema. Gjennom mine intervjuer med barna, bekreftet de at de hadde lært mye om Henrik Ibsen både gjennom skolen og prosjektet.

Min forskning rundt begge arrangementene har vist at Henrik Ibsens liv og verker engasjerer folk her i Skien. Jeg opplever at Ibsensatsingen gir resultater i form av sterke engasjementer. Det er mange måter å forstå kunst og kultur på. Mange har en mening om Henrik Ibsen og hvordan han skal tolkes. Det de fleste er enige om er allikevel at hans dramastykker er aktuelle også i dag. Han har en arv etter seg som er viktig å bevare og føre videre. Han er en del av historien. Historie er viktig for identitetsfølelse og det å høre til. Derfor er det også så viktig at barn lærer om Henrik Ibsen. Henrik Ibsen er et kulturbegrep og en institusjon innenfor dramatikken. Han er sjelden, og få har i ettertid klart å skrive dramatikk slik som han. Derfor er han som person også et kulturelt fenomen.

Begge arrangementene kjennetegnes som kulturarrangementer fordi Støpeskien og Ibsensatsingen ved Telemark Museum som arrangører, inviterer til et arrangement fr., ordning, tilstelning, forberedende tiltak.( http://www.caplex.no, besøkt 05.04. 2006), for å feire Henrik Ibsens fødselsdag. Ibsens fødselsdag blir her å betrakte som en klassisk betydning av kultur.
I Wikipedia internet-leksikon, står det som en del av definisjonen på det samfunnsvitenskapelige, kulturrelative eller beskrivende kulturbegrep (besøkt 05.04. 2006) at: Kultur er det fellesskap av idéer, verdier og normer som et samfunn, dvs. en gruppe mennesker, har og som de forsøker å føre videre til den kommende generasjon. Arrangørene har som mål å formidle hans liv og verker til barn og unge. Henrik Ibsen er viktig fordi han er en av verdens største dramatikere og hans diktergjerning har vært berømt og blitt hyllet fra han levde, og er aktuell også i dag. Hans dramaer leses, oversettes og spilles over hele verden, selv 100 år etter hans død. Nettopp det at vi 100 år etter hans død feirer hans fødselsdag, og gjentar det år etter år, viser hvor betydningsfull han er og derfor karakteriserer jeg arrangementer rundt hans fødselsdag som et kulturelt fenomen.






LITTERATURLISTE

Aasgård, Kristin; Forum nr 2. 2005: Mer kjøtt og blod i undervisningen.
http://www.kunstogdesign.no/form205/krogvold.html

Feltarbeid ved arrangementene Avduking Rottejomfruen og folkefest Venstøp 20. mars 2006

http://www.ibsen.net/index.gan?id=123
http://www.rottejomfruen.no/barnas_sider/musikk.htm
http://www.rottejomfruen.no/index.html
http://www.rottejomfruen.no/info/info13.html
http://www.rottejomfruen.no/presentasjon/norheim.html
http://www.rottejomfruen.no/presentasjon/prosjektet.html
http://www.rottejomfruen.no/presentasjon/rottejomfruen.html
http://www.rottejomfruen.no/presentasjon/stopeskien.html
http://www.rottejomfruen.no/tekster/ibsen.html
http://www.skien.kommune.no
http://www.skien.kommune.no/ITF-
http://www.stella-polaris.com/side.php?underside=Festgjogleriet&eierside=15

http://www.telemark.museum.no/museum/frameset.asp?gid=4344
SKI/add/KnGWebsider.nsf/.XAppWPLookupNewsByUniversalID/AF543D1931D6BFF7C1256B280043F15B

Moe, Karin; Søkelys i TA 28.03. 2006: Ibsen og Rottejomfrua
Moe, Karin: Leserens mening i Varden 30.03. 2006: Vås om Ibsen

Kulturmeldingen Skien 2004 – 2007

Notater og intervjumateriale fra min utplassering hos Kulturavdelingen i Skien
Pensumsbøker i Kulturanalyse 1 og undervisningsnotater