Det er nok lettere for meg å svare på hva jeg tror Han ikke er. Jeg tror ikke at det er en mann med skjegg eller at det er en "Ånd" som sitter oppe i himmelen og ser ned på mennesker og dømmer og slår ned på alle som ikke følger en Bibel skrevet flere tusen år tilbake.
Jeg tror Gud er kraften i oss mennesker. Den kraft som er en del av vårt liv og som styrer våre liv. En slags indre veiviser. Denne kraften har skapt oss og oppdratt oss og vist oss den vei som hver enkelt av oss er ment å følge. Jeg tror på skjebnen og jeg tror Gud (kraften) bestemmer den skjebnen.
I og med at det er Gud som skaper oss som mennesker - som viser veien og lar vårt indre lære oss hva som er rett og galt, tror jeg også på at han mener at det er riktig at jeg er homofil. Jeg tror Han har en mening bak det. Det er ikke for meg å forsøke å finne ut hvorfor det er slik, men det er for meg å leve livet på best mulig måte som homofil. Homofili er bare et ord. Et ord som bare beskriver at vi er annerledes enn andre. En båssetting som er skapt av oss mennesker. For Gud er vi alle like og vi er alle 100 % mennesker.
Jeg tror at Gud (kraften) er selve bevisstheten min. Det er min evne til å tenke og min evne til å handle. Noen ganger tenker jeg og handler jeg feil, og dette lærer min bevissthet av. Det jeg ikke opplever som feil selv er også godtatt av min bevissthet altså Gud. Jeg tror at vi er her for å leve, oppleve og å lære. Utvikle oss. Kanskje for at vi senere skal komme tilbake i en annen skikkelse men med større lærdom og innebygde erfaringer.
Vår bevissthet sier fra hvis vi for eksempel stjeler, eller lyver eller på annen måte gjør ting som kanskje andre i noen grad vil lide av. Jeg tror at handlingen er bevisst mens lærdommen får vi ubevisst. Vi vet at det vi gjør er galt og vi vet at vi kanskje skader eller sårer noen andre. Samvittigheten etterpå er en ubevisst "straff" og noe vi forhåpentligvis lærer av. I kristendom kaller de det synd mens jeg ville kallt det Guds lære. Vi må "synde" for å lære. Vi lærer av å ikke gjøre noe galt, men vi lærer også av å feile. Det vi gjør som vi vet er bra - vet vi jo er bra og er slik det skal være. Vår bevissthet sier at det er riktig. Det vi gjør som vi vet er dårlig - vet vi er dårlig og vi vet at det ikke skal være slik. Vår bevissthet sier at dette var feil. Straffen får vi med samvittigheten. Jeg tror ingen som stjeler, lyver eller sårer har god samvittighet etterpå.
Hvis vi som mennesker dømmer andre så sier vi indirekte at vi er bedre enn dem. Vi vet allikevel innerst inne i oss selv at dette ikke er riktig. Det finnes ingen fullkomne mennesker. Kraften i oss er det største og kraften viser veien for hvert enkelt menneske. Det et medmenneske gjør feil, gjøres godt igjen av andre ting som kanskje ikke vi har. Derfor må vi alltid tilgi andre mennesker. Den største gaven som er gitt oss er kjærligheten og evnen til å elske, men den største gaven er ikke blitt gitt oss enda nemlig respekten. Den må vi fortjene og den gaven er ikke mennesket klar for enda. Vi har enda mer å lære.
Jeg tror også at Gud har skapt oss forskjellig for at vi skal lære av hverandre.
Gud, kraften i oss dømmer aldri - han bare lærer bort, men målet er ikke det perfekte for det perfekte finnes ikke. men jeg tror Gud tar sikte på EN verden med plass for alle og hvor kanskje alle til slutt respekterer hverandre og gir hverandre fred.
Jeg tror Gud er kraften i oss mennesker. Den kraft som er en del av vårt liv og som styrer våre liv. En slags indre veiviser. Denne kraften har skapt oss og oppdratt oss og vist oss den vei som hver enkelt av oss er ment å følge. Jeg tror på skjebnen og jeg tror Gud (kraften) bestemmer den skjebnen.
I og med at det er Gud som skaper oss som mennesker - som viser veien og lar vårt indre lære oss hva som er rett og galt, tror jeg også på at han mener at det er riktig at jeg er homofil. Jeg tror Han har en mening bak det. Det er ikke for meg å forsøke å finne ut hvorfor det er slik, men det er for meg å leve livet på best mulig måte som homofil. Homofili er bare et ord. Et ord som bare beskriver at vi er annerledes enn andre. En båssetting som er skapt av oss mennesker. For Gud er vi alle like og vi er alle 100 % mennesker.
Jeg tror at Gud (kraften) er selve bevisstheten min. Det er min evne til å tenke og min evne til å handle. Noen ganger tenker jeg og handler jeg feil, og dette lærer min bevissthet av. Det jeg ikke opplever som feil selv er også godtatt av min bevissthet altså Gud. Jeg tror at vi er her for å leve, oppleve og å lære. Utvikle oss. Kanskje for at vi senere skal komme tilbake i en annen skikkelse men med større lærdom og innebygde erfaringer.
Vår bevissthet sier fra hvis vi for eksempel stjeler, eller lyver eller på annen måte gjør ting som kanskje andre i noen grad vil lide av. Jeg tror at handlingen er bevisst mens lærdommen får vi ubevisst. Vi vet at det vi gjør er galt og vi vet at vi kanskje skader eller sårer noen andre. Samvittigheten etterpå er en ubevisst "straff" og noe vi forhåpentligvis lærer av. I kristendom kaller de det synd mens jeg ville kallt det Guds lære. Vi må "synde" for å lære. Vi lærer av å ikke gjøre noe galt, men vi lærer også av å feile. Det vi gjør som vi vet er bra - vet vi jo er bra og er slik det skal være. Vår bevissthet sier at det er riktig. Det vi gjør som vi vet er dårlig - vet vi er dårlig og vi vet at det ikke skal være slik. Vår bevissthet sier at dette var feil. Straffen får vi med samvittigheten. Jeg tror ingen som stjeler, lyver eller sårer har god samvittighet etterpå.
Hvis vi som mennesker dømmer andre så sier vi indirekte at vi er bedre enn dem. Vi vet allikevel innerst inne i oss selv at dette ikke er riktig. Det finnes ingen fullkomne mennesker. Kraften i oss er det største og kraften viser veien for hvert enkelt menneske. Det et medmenneske gjør feil, gjøres godt igjen av andre ting som kanskje ikke vi har. Derfor må vi alltid tilgi andre mennesker. Den største gaven som er gitt oss er kjærligheten og evnen til å elske, men den største gaven er ikke blitt gitt oss enda nemlig respekten. Den må vi fortjene og den gaven er ikke mennesket klar for enda. Vi har enda mer å lære.
Jeg tror også at Gud har skapt oss forskjellig for at vi skal lære av hverandre.
Gud, kraften i oss dømmer aldri - han bare lærer bort, men målet er ikke det perfekte for det perfekte finnes ikke. men jeg tror Gud tar sikte på EN verden med plass for alle og hvor kanskje alle til slutt respekterer hverandre og gir hverandre fred.
